Slaget ved Herrevadsbro

Slaget ved Herrevadsbro ble utkjempet mellom folkungaene og Birger jarls styrker i 1251. Hvor slaget fant sted er det delte meninger om. Den seriøse historieforskningen har utpekt Kolbäcksån i Västmanland, mens andre har pekt mot Säveån i Vestergøtland.

BakgrunnRediger

I 1250 velges Birger jarls sønn Valdemar Birgersson til konge av Sverige, men kongen er bare syv år gammel og Birger jarl selv tar den egentlige styringen av landet som formynderregent. Det finnes flere andre med krav på tronen, og året etter starter stormannen og folkungaeren Junker Karl, Knut Magnusson av Bjälboætten og Filip Knutsson et opprør mot den valgte kongen, men ble slått ned og beseiret ved Herrevadsbro i 1251. Deretter var den ingen betydelig motstand innad i Sverige mot Birger jarl og den umyndige kongen.

MaktkampenRediger

Vinteren 1250-1251 kom Knut Magnusson til den store middelalderkongen i Norge, Håkon Håkonsson. Knut var en ætling til en av Birger jarls foretredere, jarlen Birger Brosa som døde i 1202. Om våren 1251 sluttet to andre stormenn seg til hans selskap, den ene var sønn av en tidligere konge av Sverige, Knut Holmgersson Lange (død i 1234), Filip Knutsson av Ymseborg, og som tidligere hadde fordrevet kong Erik Eriksson den lespete og halte fra den svenske tronen ved et tidligere folkungaopprør i 1229. Den andre hadde også det samme fornavn, Filip Larsson, en halvbror til Filip Knutsson. Disse ville ha norskekongens støtte til en militært opprør i Sverige.

Kong Håkon avviste derimot bestemt stormennenes begjæring om støtte mot Birger jarl. Han hadde allerede inngått en overenskomst i 1249 om «at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller andre ikke trives eller tåles i den andres rike.» I tillegg hadde Birger jarls datter Rikissa Birgersdatter nylig blitt gift med kong Håkons sønn, Håkon Håkonsson den yngre, den samme våren som en bekreftelse av fredsavtalen.

Stormennene fra Sverige hadde valgt en særdeles dårlig anledning til å be om norsk støtte. De henvendte seg deretter til den danske kongen Erik Plogpenning og fikk hans støtte, foruten også hos vendere og tyskere. Samtidig synes det som om at de også fikk med seg norske eventyrere uavhengig av norskekongens ønske. Antagelig ga kong Håkon beskjed til Birger jarl om opprørernes planer slik at formynderregenten kunne forberede seg.

SlagetRediger

Opprøret skjedde om høsten 1251. Detaljene er få og kildene sparsommelige. Kanskje herjet de rundt i Skåne og angrep Birger jarls menn der det passet seg mens de forsøkte å tvinge bondesoldater fra allmuen inn i sine egne styrker. Noe senere møttes folkungaenes leiehær og kongshæren til det avgjørende slaget ved Herrevadsbro eller Härvadsbro.

I henhold til en samtidig kilde, den islandske lovmannen, historikeren og skalden Sturla Tordsson, forfatteren av Håkon Håkonssons saga, hadde Birger jarl kjempet ved Härvadsbro. Det er en bekreftelse på at slaget virkelig fant sted, og ikke at opprørerne bare ga opp. En eldre kilde, Erikskrøniken (skrevet rundt 70 år etter hendelsene) gir derimot inntrykk av at man har unngått den avgjørende slaget. Isteden hadde opprørerne blitt lovet fri ferdsel ved at de la ned våpnene og samtidig uten at de gjorde avtale om å utveksle gisler. Deretter overfalt jarlen dem, og her er de to kildene samstemmig, lot opprørerne halshugges. I henhold til Sturla Tordsson som i andre sammenhenger er kjent som etterrettelig, etter at de hadde «overgitt seg alle sammen».

Etter slaget eller henrettelsene ba Birger jarl paven om «avløsning og tilgivelse» i et pavelig brev datert 23. oktober 1252. Sturla Tordsson skrev før sin død i 1284 at «folk dømte så ulikt om det verk som jarlen hadde utført, og det kom mest an på hvem som hadde talt, venner eller uvenner av jarlen.»

Med henvisning til andre slag i samtiden med slaget ved Herrevadsbro har forfatteren Ingvar Leion i boken Birger Jarl och slaget vid Nårunga 1251 ment at angriperne kan talt opptil 500 ryttere og kanskje 5 000 fotsoldater.

Erikskrøniken skriver:

Oc striddo opta mz digher makt swa som här er för i bokenne sakt
Een aff them heet junker Karl han satte sik a moth birge jerl
birge jerl ville ok han fordriffua ok alla the ner honom ville
bliffua Folkunga sampnado sik ather tha ok toko folk huar the kunno faa
vplenzska danska oc nordmen soma ok thydiska, men som vidherla koma
The wordo tha swikne i rette tro jnnan vesmanna lande vid herwadz bro

KilderRediger

  • Ingvar Leion, Slaget vid Herrevadsbro år 1251, HistorieForum Västra Götaland, Series B, Vetenskapliga rapporter och småskrifter No 2, Skara 2002, ISBN 91-974119-1-4

Några ståndpunkter kring händelsen, utdrag ur ovan nämnd skrift, finns på https://web.archive.org/web/20071112134336/http://web.mac.com/leion/

Eksterne lenkerRediger