Slaget ved Herrevadsbro

Slaget ved Herrevadsbro ble utkjempet mellom folkungerne og Birger jarls styrker i 1251. Historieforskning og tradisjon utpeker Kolbäcksån i Västmanland som sted for slaget - her gikk hovedveien nord for Mälaren, og på den veien reiste den nyvalgte kongen på sin eriksgata[1] («hyllingsferd») - mens Jan Guillou i sine bøker om Arn plasserer slaget i Västergötland, selv om upplandske og västmanlandske bønder ikke hadde noen grunn til å dra dit for å møte kongen i et slag.[2]

Opplysningen om at slaget fant sted i Västmanland er bare omtalt i en av de nitten kjente håndskriftsversjonene som finnes av Erikskrönikan, og skriver seg ifølge filologen Rolf Pipping fra rundt 1470, dvs, mer enn 200 år senere:

De upproriske voro swikne i rette tro
innan Vesmanna lande vid Herwadzbro.

I en variant av Erikskrönikan står at slaget fant sted ved Häradzwadz broo.[3]

Bakgrunn rediger

I 1250 ble Birger jarls sønn Valdemar Birgersson valgt til konge av Sverige, men var bare syv år gammel, slik at Birger jarl som formynderregent tok den egentlige styringen av landet. Det fantes flere andre med krav på Sveriges trone, og året etter startet junker Karl av Folkungeætten, Knut Magnusson[4] av Bjälboætten og Filip Knutsson et opprør mot den valgte kongen, men ble beseiret ved Herrevadsbro i 1251. Deretter var den ingen betydelig motstand innad i Sverige mot Birger jarl og den umyndige kongen.

Maktkampen rediger

Vinteren 1250/51 kom Knut Magnusson til kongen i Norge, Håkon Håkonsson. Knut var en ætling til Birger Brosa som døde i 1202. Våren 1251 kom også to andre svenske stormenn til det norske hoffet: Filip Knutsson av Ymseborg - sønn av den tidligere svenskekongen Knut den lange, som tidligere hadde avsatt kong kong Erik den lespende og halte og senere ble forsøkt helgenkåret - og Filip Larsson som var Filip Knutssons halvbror. De håpet å få den norske kongens støtte til en militært opprør i Sverige.

Kong Håkon ville ikke innlate seg på noen konflikt med Birger jarl. Han hadde allerede inngått en overenskomst i 1249 om «fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller andre ikke trives eller tåles i den andres rike.» Samme våren hadde Birger jarls datter Rikissa Birgersdatter giftet seg med kong Håkons sønn, Håkon Håkonsson den yngre, som altså var Birger jarls svigersønn.

Stormennene fra Sverige henvendte seg deretter til den danske kongen Erik Plogpenning og fant støtte for saken fra ham, foruten også fra vendere og tyskere som kanskje alt fantes i Skåne. Samtidig synes det som om at de også fikk med seg noen nordmenn. Antagelig ga kong Håkon beskjed til Birger jarl om opprørsplanene, slik at formynderregenten kunne forberede seg.

Slaget rediger

Opprøret brøt ut høsten 1251. Detaljene er få, og kildene sparsommelige. Noe senere møttes folkungernes leiehær og kongshæren til det avgjørende slaget ved Herrevadsbro eller Härvadsbro.

Ifølge en samtidig, den islandske lovmannen Sturla Tordsson, Snorre brorsønn og forfatter av Håkon Håkonssons saga, kjempet Birger jarl ved Härvadsbro. Det er en bekreftelse på at slaget virkelig fant sted, og ikke at opprørerne bare ga opp. Erikskrøniken som er en mer samtidig kilde (skrevet rundt 70 år etter hendelsene) gir derimot inntrykk av at det avgjørende slaget ble unngått. Isteden ble opprørerne lovet fritt leide om de la ned våpnene, og uten avtale om utveksling av gisler. Deretter overfalt jarlen dem, og her er de to kildene samstemmige, lot opprørerne halshugges. Ifølge Sturla Tordsson som i andre sammenhenger er kjent som etterrettelig, etter at de hadde «overgitt seg alle sammen».

Knud Valdemarsens datter Cæcilia var gift med den svenske stormannen Filip som ble henrettet etter slaget.[5]

Etter slaget eller henrettelsene ba Birger jarl paven om «avløsning og tilgivelse» i et brev datert 23. oktober 1252. Sturla Tordsson skrev før sin død i 1284 at «folk dømte så ulikt om det verk som jarlen hadde utført, og det kom mest an på hvem som hadde talt, venner eller uvenner av jarlen.»

Med henvisning til andre slag på samme tid som slaget ved Herrevadsbro har forfatteren Ingvar Leion i boken Birger Jarl och slaget vid Nårunga 1251 ment at angriperne kan ha talt opptil 500 ryttere og kanskje 5.000 fotsoldater.[6]

Erikskrøniken skriver:

Oc striddo opta mz digher makt swa som här er för i bokenne sakt
Een aff them heet junker Karl han satte sik a moth birge jerl
birge jerl ville ok han fordriffua ok alla the ner honom ville
bliffua Folkunga sampnado sik ather tha ok toko folk huar the kunno faa
vplenzska danska oc nordmen soma ok thydiska, men som vidherla koma
The wordo tha swikne i rette tro jnnan vesmanna lande vid herwadz bro

Referanser rediger

  1. ^ Slavet ved Herrevadsbro i Kolbäck
  2. ^ Tre slag som forente Sverige under Birger jarl
  3. ^ Häradsvads bro - Herrevadsbro
  4. ^ «Knut Magnusson», Nordisk familjbok
  5. ^ «Svantepolk Knutsson», Riksarkivet
  6. ^ Ingvar Leion: Slaget vid Herrevadsbro år 1251, HistorieForum Västra Götaland, Series B, Vetenskapliga rapporter och småskrifter nr 2, Skara 2002, ISBN 91-974119-1-4

Kilder rediger

Några ståndpunkter kring händelsen, utdrag ur ovan nämnd skrift, finns på https://web.archive.org/web/20071112134336/http://web.mac.com/leion/

Eksterne lenker rediger