Jan Guillou

svensk forfatter og journalist

Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter.

Jan Guillou
Jan Guillou.1, Bokmässan 2022.jpg
FødtJan Oskar Sverre Lucien Henri Guillou
17. jan. 1944[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Södertälje, Sverige[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, journalist, selvbiograf, manusforfatter, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Embete
  • Ordförande för Publicistklubben (2000–2004) Rediger på Wikidata
EktefelleAnn-Marie Skarp (2010–)
BarnAnn-Linn Guillou
Nasjonalitet Sverige, FrankrikeRediger på Wikidata
SpråkSvensk,[3] fransk, engelsk
UtmerkelserJan Myrdals store pris – Leninprisen (2014)
Årets forfatter (1998)
Debuterte1971
Aktive år1971
IMDbIMDb

Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.[4]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jan Guillou har fransk far (Charles Guillou) og norsk mor[4] (Marianne, født Botolfsen[5]). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han vært svensk statsborger.

Han studerte juss i to år før han ble journalist.[4]

ForfatterRediger

Utenfor hjemlandet er Guillou særlig kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.[6]

Guillou ble landskjent da han som journalist i 1973 sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront avslørte at det Svenske Informationsbyrån (IB) eksisterte. De to offentliggjorde informasjon om IBs agent Gunnar Ekberg og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou i 1974 dømt til fengsel i ti måneder for spionasje.[4]

Guillou har også vært programleder for MagazinetSveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.

På slutten av 1990-årene stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp.[7] Forlaget har et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.

Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og regnes som en Sveriges viktigste offentlige debattanter.[4] Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.

Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-årene hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander».[8] Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.[9][10]

BibliografiRediger

Bøker på norskRediger

Bøker om Arn Magnusson
Bøker om Carl Hamilton
Bøker i serien Det store århundret:

Bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy

Andre romaner
Andre bøker

På svenskRediger

  • 1971 Om kriget kommer
  • 1977 Irak – det nya Arabien (sammen med Marina Stagh)
  • 1979 Reporter
  • 1982 Berättelser från det nya riket (sammen med Göran Skytte)
  • 1983 Justitiemord
  • 1984 Nya berättelser (sammen med Göran Skytte)
  • 1989 Reporter (revidert nyutgave)
  • 1990 Åsikter
  • 1990 Gudernas berg
  • 2005 Kolumnisten

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 1862f4603a2244ada307bf95673843d1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12178690f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12178690f.
  4. ^ a b c d e Skarpskytteren. A-magasinet, 30. desember 2016
  5. ^ «Muskeljournalisten». VG. 8. desember 1984. 
  6. ^ «Omveien til Damaskus». Dagens Næringsliv. 22. desember 2007. 
  7. ^ «Svenske pirater reagerer på dyre norske bøker». Aftenposten. 14. september 2004. 
  8. ^ Expressen 24. oktober 2009
  9. ^ Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7
  10. ^ Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)
  11. ^ Halleraker, Tormod (5. desember 2018). «– Han kunne skaffe håndgranater, og ville ha oss til å aksjonere mot synagogen i Stockholm». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2019. «Guillou er ute med «De som dreper drømmer sover aldri». Den åttende i bokserien om forrige århundre tar for seg første halvdel av 1970-tallet. Hovedpersonen Eric Letang er en venstreradikaler som kommer i trøbbel med overvåkningspolitiet – ikke ulikt det Guillou selv opplevde da han som journalist i 1973 var med å avsløre den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen Informationsbyrån (IB).» 

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Olov Svedelid
Vinner av Svenska Deckarakademins pris
för bästa svenska kriminalroman

Neste mottaker:
Kjell-Olof Bornemark