Åpne hovedmenyen

Arn-trilogien er en trilogi om den fiktive personen Arn Magnusson, skrevet av den svenske forfatteren Jan Guillou. Den består av bøkene Veien til Jerusalem, Tempelridderen og Riket ved veiens ende, som ble gitt ut i henholdsvis 1998, 1999 og 2000 med originaltitlene Vägen til Jerusalem, Tempelriddaren og Riket vid vägens slut. Bøkene omhandler stormannssønnen, klostergutten og tempelridderen Arn gjennom hele hans liv, fra før han blir født til hans død. Romanen utspiller seg på 1200-tallet, og hovedpersonen Arn blir vitne til – og tar del i – mange viktige historiske hendelser både i Gøtalendene i Sverige og i korsfarerstatene. I tillegg til selve trilogien, har Guillou skrevet romanen Arven etter Arn (2001) som en frittstående oppfølger.

Bøkene om Arn har solgt i over 170 000 eksemplarer i Norge, og i Sverige har tallene kommet opp i over en million. I Norge blir de gitt ut av Piratforlaget, søsterselskapet til det svenske Piratförlaget, som har gitt ut bøkene på svensk.[trenger referanse] Bøkene er også oversatt og utgitt på flere andre språk.[trenger referanse]

Bøkene har blitt filmatisert i to filmer, som Arn – Tempelridderen (2007) og Arn – Riket ved veiens ende (2008).[trenger referanse] Filmene ble i 2010 også gjort om til en tv-serie[trenger referanse], utgitt i seks episoder av Svensk filmindustri. Arn spilles av Joakim Nätterqvist.[trenger referanse]

BøkeneRediger

Veien til JerusalemRediger

Utdypende artikkel: Veien til Jerusalem

Første bok i trilogien, Veien til Jerusalem, handler om stormannsønnen Arn Magnussons oppvekst og maktkampene i Sverige på 1100-tallet. Som femåring ble Arn utsatt for en fallulykke, og foreldrene lover Guds Moder å gi Arn til Guds arbeid på jorda om han overlever. Arn overlever, og blir sendt i kloster som oblat og oppfostres av munkene der. Der får han undervisning på ulike områder; i tillegg til vanlige sysler, studier og arbeid i klosteret lærer han også våpenkunst av munken Guilbert, som har vært tempelridder i Det hellige land.

Arn blir som 17-åring sendt ut fra klosteret igjen, og opplever verden utenfor som veldig annerledes fra klosterverdenen. En stund etter at han har kommet hjem, møter han Cecilia Algotsdotter, som han forelsker seg i. Det blir planlagt bryllup, men før dette inntreffer, blir Cecilia gravid.

Omtrent på samme tid ber Arns barndomsvenn Knut Eriksson av Eriksætten, sønn til kong Erik den hellige, som ble myrdet, Arn om hjelp til å hevne mordet på sin far. Sammen begir de seg til kongens borg, Nes, der de dreper kong Karl Sverkersson av Sverkersætten. Knut blir konge i de Østlige og Vestlige Gõtaland.

Det kommer frem at Arn har hatt samleie med både Cecila og hennes søster. Dette blir sett på som stor synd av den daværende kirke, og både Arn og hans Cecilia blir pålagt 20 års bot hver; Arn som tempelridder i Det hellige land, Cecilia i klosteret Gudhem.

TempelridderenRediger

Utdypende artikkel: Tempelridderen

Bok nummer to, Tempelridderen, handler om hvordan Arn og Cecilias klarer seg gjennom de 20 lange årene i henholdsvis Tempelridderordenen og Gudhem kloster. Arn har nå blitt borgherre i Gaza. Både i Sverige og i Palestina er det politiske svingninger, og både Arn og Cecilia er vitne til og tildels en del av disse. Arn fremstilles som en særdeles dyktig og klok tempelridder, og vinner til og med hovedfienden Saladins respekt og vennskap. Gjennom mange år overlever Arn og kjemper for de kristnes land i Palestina, men når tiden nærmer seg slutten av de 20 årene han ble dømt til å tjene, får Salandin igjen overtaket, og de kristne mister blant annet Jerusalem. Som den eneste av mange tempelriddere blir Arn spart, og kan starte på reisen hjem igjen til Sverige.

I Sverige følges Cecilia i klosteret, der hun først har en ganske vanskelig tid, siden abbedissen i klosteret er av Sverkerætten, som nå er i krig med Folkungene. Etterhvert får hun en venninne i den kommende dronningen, kommende brud til tronfordreren Erik, og tilstandene blir noe bedre etter at folkungætten vinner krigen.

Riket ved veiens endeRediger

Utdypende artikkel: Riket ved veiens ende

I den tredje boka, Riket ved veiens ende, kommer Arn tilbake til Sverige. Han har med seg menn fra Det hellige land, som har mye kunnskap som var ukjent i Norden på denne tiden, samt mye gull, som han fikk av Saladin før han reiste hjem. I Sverige sitter Eriksætten med kongsmakten, med folkungene i forbund. Etter litt om og men gifter Arn og Cecilia seg. De bosetter seg på gården Forsvik, og ved hjelp av mennene og gullet han hadde med seg, bygger han så opp et handelssenter her. Han tar også opp unge gutter fra ætten sin i lære, og lærer dem å sloss, slik at de blir dyktige krigere.

Da en tronfordrer fra sverkerætten får militær støtte fra den danske kongen Valdemar, leder Arn motangrepet, og de seirer stort. Når de igjen blir møtt av en tilsvarende hær et par år senere, blir det igjen styrt av Arn. I det Arn lykkes i å drepe kronfordringer, blir han også skadet, og boka ender noe senere, ved hans død.

Arven etter ArnRediger

Utdypende artikkel: Arven etter Arn

Denne boka ble utgitt som en frittstående fortsettelse etter de tre første bøkene, i 2001. Den handler om Arns barnebarn Birger Magnusson. Han vokser opp på Forsvik som rytter, og får også ekstra undervisning i latin, strategi og andre kunnskaper som Arns enke Cecilia Rosa synes er viktige. Av ætt er han en av rikets fremste menn, og etterhvert blir han på grunn av at han er veltalende også valgt til ættejarl for folkungene. Boka følger Birger fra han er ung gutt til han blir en eldre mann, og er også en fremstilling av Sveriges historie etter Arns tid.

Viktige personerRediger

Dette er stort sett fiktive personer fra bøkene, med mindre noe annet er oppgitt.

  • Arn Magnusson, på fransk Arn de Gothia – Arn av Götaland, hans tempelriddernavn, og på arabisk Al Ghouti, er hovedpersonen i boka. Han er sønn av Sigrid og Magnus, og tilhører dermed Folkungætten Trilogien følger tiden kronologisk fra han er i morens mage til han dør. I løpet av trilogien vokser han opp, delvis på gården Arnes, delvis på klosteret på Varnheim og delvis på Schola Vitae. Da han kommer ut fra klosteret og hjem til faren igjen, forelsker han seg i Cecilia Algotsdotter. Imidlertid elsker de før de gifter seg, og for dette blir de dømt til 20 års bot hver, som Arn må tilbringe som tempelridder i Det hellige land. Han kommer så tilbake, gifter seg, og innfører samtidig nye skikker og metoder der han bygger sitt hjem. I løpet av livet har han lært mye mer enn normale mennesker gjør, både med tanke på kunnskap og klokhet. Han har, i bøkene – mye takket være sin oppvekst i kloster, hvor han lærte selvinnsikt og å gjøre hva som ifølge den kristne tro var rett, annet som livserfaring etter mange år i Tempelriddernes orden – både en fornuftsans og en samvittighet som tilsynelatende overgår de fleste andres.
  • Cecilia Algotsdotter, senere kalt Cecilia Rosa for å skille henne og Cecilia Blanka fra hverandre, kommer inn i Arn-bøkene i siste del av Veien til Jerusalem. Cecilia Algotsdotter tilhører Pålsætten, og blir beskrevet som vakker og rødhåret. Hun og Arn forelsker seg i hverandre, men har samleie før de gifter seg; dette fører til at hun og Arn blir nødt til å sone 20 år hver før de kan gifte seg, der hun tilbringer tiden i kloster. I begynnelsen av denne tiden føder hun sønnen Magnus, og etter at de gifter seg, etter de 20 årene, får de også datteren Alde. Mens Arn dør i Riket ved veiens ende, lever Cecilia enda en tid. I Arven etter Arn blir hun drept ved et angrep.
  • Magnus Folkeson er Arns far, og er i begynnelsen gift med Arns mor Sigrid. Etter hennes død, mens Arn er i fengsel, får han en ny hustru, Erika Joarsdotter. Mens Arn er tempelridder, blir Magnus syk og regnet som ufør. Da Arn kommer tilbake, har han med seg muslimske leger, som behandler ham slik at han både kan gå, tale og oppføre seg normalt igjen.
  • Sigrid er Arns mor, gift med Magnus, og mor til deres to barn, Eskil og Arn. I begynnelsen av boka Veien til Jerusalem får hun et syn fra Gud, hvor hun blant annet ser fordelene ved å gi bort sin medgift, Varnheim, til kirken. Hun legger fram forslaget fra kongen, som befinner seg i kirken hvor hun får synet, og han støtter det. På dette tidspunktet er hun gravid med Arn. Familien flytter til deres andre gård, Arnes. Da Arn kommer utfor en ulykke lover hun og hennes mann Guds moder, jomfru Maria, å gi sønnen til Guds arbeid på jorden. Hun utsetter dette, og etter en stund får hun utslett på kroppen. Dette viser seg å være dødelig. Hun tar med Arn til klosteret, og blir selv ved klosteret frem til hun dør.
  • Eskil er Arns eldre bror. Han vokser opp på gården Arnes, i den første tiden sammen Arn, siden som alenebarn. Han har talent for og kunnskap om handel. Da Cecilia blir sendt i kloster, og Arn til Det hellige land, vil slektene på begge sider likevel binde bånd, og Katarina, Cecilias søster, blir dermed giftet bort til Eskil. Det viser seg at Katarina er utro, og etter å ha fanget henne flere ganger, har ikke Eskil annet valg enn å sende henne til kloster, der hun etterhvert dør. Etter det er han alene en god stund, før han gifter seg på nytt.
  • Magnus Måneskjöld er i trilogien Cecilias og Arns første barn og eneste sønn. Han er basert på en virkelig person, Magnus Minnisköld. I boka oppdras han av Birger Brosa, ettersom hans mor er plassert i kloster og faren kjemper i Det hellige land. Han blir senere drept i slaget mot danskene i år 1210, ved at han ikke følger Arns plan slik den skulle utføres, og dermed blir drept av piler fra folkungenes egne styrker.
  • Katarina Algodsdotter er Cecilias søster, og den som gjør det slik at Cecilia og Arn får såpass streng straff som de får. Ved tidligere gjestebud ved hjemgården, der Arn var gjest, lokket hun ham til å ha samleie med seg; da han senere også kommer sammen Cecilia, legger hun frem dette for sin abbedisse slik at de to blir dømt. Senere, for å likevel knytte forbindelser mellom slektene, slik det egentlig var meningen å gjøre ved bryllup mellom Arn og Cecilia, blir hun giftet bort til Arns bror Eskil. Der er hun husfrue frem til hun begår utroskap, hvorpå Eskil sender hende i kloster, hvor hun etterhvert dør.
  • Fader Henri er abbed i klosteret hvor Arn vokser opp, og dessuten hans lærer og åndelige leder. Det er han som har ansvaret for Arn fra han kommer til klosteret.
  • Broder Guilbert var tidligere tempelridder i Det hellige land. I den første boka er han Arns lærer i våpenkunst, hvor han lærer bort kunnskapene han har fra tiden som tempelridder. I siste boka tar han også del i opprustningene Arn gjennomfører, blant annet som lærer for Arns datter Alde og hans sønnesønn Birger.
  • Moder Rikissa er abbedisse ved Gudheim kloster i tiden Cecilia oppholder der. Hun tilhører Sverkerætten.
  • Cecilia Blanka er Cecilias venninne fra klostertiden, og dessuten Knut Erikssons hustru, og dermed etterhvert dronning. Hun får fire barn med ham.
  • Knut Eriksson er sønn av den myrdede kong Erik, og gjør således krav på kronen etter å ha myrdet den daværende kongen, Knut Sverkerson.

Inspirasjonskilder eller virkelighetRediger

  • To legender rundt tempelridderne har inspirert Jan Guillou da han skrev om Arns liv i Det hellige land. Den første legenden forteller at en tempelridder skal ha reddet livet til Saladin en gang han (Saladin) ble forfulgt av et røverfølge. Den andre legenden handler om en tempelridder som ledet de kristnes tropper til en stor seier ved Mont Gisard. Vi vet ikke navnet på disse ridderne, som Jan Guillou brukte for å skape sin figur Arn de Gothia.
  • Arns og Cecilias sønn Magnus Måneskjöld er skapt etter en virkelig figur, Magnus Minnesköld, sønn til Bengt Snivil. Morens navn er ukjent. Magnus Minneskjöld giftet seg med Ingrid Ylva. Deres sønn, Birger Magnusson, ble senere Birger jarl.
  • Arns barndomsgård Arnäs i romanene er inspirert av den virkelige gården Aranäs. Kommer man til det stedet, finner man ruinene etter en borg fra 1200-tallet. Borgen er ikke bygd på samme måte som andre borger i Norden på denne tida.
  • Forsheims kirke, som i Riket ved veiens ende bestilles og bekostes av Arn, finnes i virkeligheten. I romanen bestemmer Arn at kirken skal tilegnes Den hellige grav i Jerusalem. Også virkelighetens kirke ble viet til Den hellige grav, og ikke, som det var vanlig på 1100-tallet, Guds mor – jomfru Maria. Over steinporten er det et bilde av stein, der kirkens byggherre, en ridder, er avbildet idet han overrekker kirkens nøkler til Gud. Bak ser man hvordan steinhuggermesteren arbeider med å ferdigstille kirken. Over Guds hode kan man se et tempelridderkors. Det er akkurat slik steintavlen beskrives i den tredje boka om Arn.

FilmatiseringRediger

Bøkene har blitt filmatisert i to filmer, som Arn – Tempelridderen (2007) og Arn – Riket ved veiens ende (2008). Filmene hadde tilsammen et budsjett på rundt 210 millioner svenske kroner, noe som gjør de til de dyreste svenske – og skandinaviske – filmene noensinne.

I tillegg til å filmatiseres i to langfilmer, ble det – som del av samme produksjon – laget en tv-serie om Arn (se Arn (tv-serie)). Tv-serien består av seks episoder, hvorav hver episode er ca. 45 minutter lang. TV-serien ble sendt av svensk TV4, og første episode, som hadde premiere 22. mars 2010, ble sett av 928 000.

I filmene og i tv-serien og spilles Arn av Joakim Nätterqvist, mens Cecilia spilles av Sofia Helin.

AnnetRediger

 
Klosterkirken ved Varnhem kloster

Tv-serien Arns rike fra 2004 tar for seg Sverige på 1100-tallet, og de historiske forholdene rundt historien om Arn. Her virker blant annet forfatteren Jan Guillou med som guide.

Boka I Arns fotspor av Dirk Harrison, Lennart Utgren og Bo Södervalltar også for seg de historiske forholdene på den tiden Arn lever.

En del av stedene som omtales i bøkene finnes eller fantes også i virkeligheten, slik som klostrene Varnhem og Gudhem, kirken Forshem, borgen Arnës og byen Skara. Arn-bøkene har ført til en fornyet interesse rundt disse stedene og ruinene etter dem. Rundt Skara er det mulig å «gå i Arns fotspor» og besøke en del av disse stedene, ved hjelp av kart eller med guidet tur.

Eksterne lenkerRediger