Korsfarerstat

1099jerusalem.jpg
Korstogene

Korsfarerstatene var områder styrt av vesteuropeere i det østlige middelhavsområdet under korstogene fra 11. til 13. århundre.

Korsfarerstat i Midtøsten
Byzantium1204.png

SpaniaRediger

Da statene på Den iberiske halvøy var opptatt med den såkalte «Reconquista» dukket det opp mange forskjellige riker, som blant annet Kongedømmet Valencia

LevantenRediger

Fire korsfarerstater ble opprettet i Levanten umiddelbart etter Det første korstog:

KyprosRediger

Under Det tredje korstog ble Kongedømmet Kypros opprettet. Rikard I av England (Rikard Løvehjerte) erobret Kypros mens han var på vei til Det hellige land, og øya ble styrt av etterkommerne av Jerusalems konger helt til 1489.

HellasRediger

Under Det fjerde korstog ble deler av Det bysantinske riket delt i fem stater:

Det fjerde korstoget hadde erobringen av Konstantinopel som mål, for derved å skifte byens tilknytning fra ortodoks til katolsk kristendom, men før dette ble gjennomført ble byen gjenerobret av Keiserriket Nikea i 1261. Korsfarerstatene i Hellas ble erobret, dels av Despotatet Epirus og dels av Det andre bulgarske rike. De andre korsfarerstatene ble erobret av Det osmanske rike. I tillegg opprettet venetianerne Hertugdømmet Arkipelaget i Egeerhavet etter fjerde korstog. Thessaloniki og Det latinske imperiet ble tatt av bysantinerne. Etterkommere av korsfarerne styrte Athen og Peloponnes/Morea inntil det 15. århundre, da området ble tatt av osmanene.

PreussenRediger

Under det nordlige korstogene opprettet Den tyske orden en stat som senere ble til Preussen.