Akko, eller Acre,[a] er en havneby i den nordlige delen av Israel. Akko var en viktig by i korsfarernes historie i Midtøsten.

Akko
Acre
(he) עַכּוֹʻAko
(ar) عكّا‎ʻAkkā

Våpen

LandIsraels flagg Israel
DistriktNorddistriktet
StatusBy
Grunnlagt1500 f.Kr. (Julian)
TidssoneUTC+2
Retningsnummer972 4
Areal14,2 km²
Befolkning47 808 (2016[1])
Bef.tetthet3 366,76 innb./km²
Høyde o.h.10 meter
Nettsidewww.akko.muni.il/
Posisjonskart
Akko ligger i Israel
Akko
Akko
Acre
Akko (Israel)
Kart
Akko
32°55′34″N 35°05′02″Ø

Gamlebyen i Akko
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 25. sesjon i 2001 som det 1042. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 1042

En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong Sigurd Jorsalfare til minne om kong Sigurds innsats for å redde byen fra egyptisk invasjon i 1110. Korsfarerne utkjempet flere store slag i Akko, i både det 12. og 13. århundre.

Gamlebyen i Akko har blitt oppført av UNESCO på listen over verdens kulturarv, og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahai-religionen. UNESCOs verdensarvkomité besluttet i 2008 å føre opp Bahá'u'lláhs gravmæle utenfor Akko på verdensarvlisten, som ett av bahai-troens to hellige steder i Israel.

Akko blir idag regnet som en såkalt «blandet by» i Israel, dvs en by med stor både jødisk og arabisk befolkning.

Akko betraktes som tvillingby til Haifa, da disse to byene er i ferd med å vokse inn i hverandre.

Historie

rediger

I 332 fvt. ble byen erobret av Aleksander den store. I 638 kom den under arabisk herredømme, men ble erobret av korstogsfarerne i år 1100 og ble en del av kongeriket Jerusalem. I 1110 tok kong Baldvin I av kongeriket Jerusalem imot den norske kongen Sigurd Jorsalfare og hans 60 skip[trenger referanse] i havna i Akko (norrønt: «Akersborg»). Sigurd var den første kongen som kom på visitt, på veier dekket av tepper og palmer.[trenger referanse] Selv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget i 1099, var fortsatt store deler lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Baldvin ba om kong Sigurds hjelp til å innta byen Sidon i dagens Libanon (byen heter i dag Sayda). Sigurds styrke angrep sjøveien, mens Baldvins styrke angrep over land.

I 1187 erobret Saladin byen tilbake, men allerede i 1191 inntok Filip II August av Frankrike og Rikard Løvehjerte byen på ny.[2] Byen ble da gjort til hovedstad i det som var igjen av kongeriket Jerusalem.

I 1190 ble Den tyske orden grunnlagt der. I 1219 opprettet Frans av Assisi et fransiskanerkloster i byen som stadig eksisterer.

I 1229 kom byen under johannitterordenens forvaltning (på fransk fikk byen derfor navnet St. Jean d'Acre, som også tidvis brukes i dag[2]).

Etter den muslimske gjenerobringen av Jerusalem ble Akko et av de siste støttepunktene for korsfarerne.

Med Beleiringen av Akko og festningens fall 18. mai 1291 var korstogenes tid definitivt forbi.

I 1517 ble byen under sultan Selim I en del av Det osmanske riket.

Bymuren, som nå delvis er ruiner og har bare én port, dateres tilbake til Det osmanske riket, nærmere bestemt midt på 1800-tallet. Byggherren Daher El-Omar brukte restene etter korstogsmurene som fundament for sin nye mur. Moskéen al-Jazzar stod ferdig i 1781, og var bygd på oppdrag fra guvernøren Ahmad Jazzar pasha (død 1804) av materiale fra Caesarea Palaestina.

I den osmanske perioden var Akko en beryktet fengselsplass.

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ også kjent som Akká, Akkon eller St Jean D'Acre, eller norrønt: «Akersborg»

Referanser

rediger
  1. ^ «List of localities, in Alphabetical order» (PDF). CBS. 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 16. august 2016. Besøkt 4. april 2018. 
  2. ^ a b Universalis‎, Encyclopædia. «ACRE ou AKKA, anc. SAINT-JEAN-D'ACRE». Encyclopædia Universalis (på fransk). Besøkt 16. september 2020. 

Eksterne lenker

rediger