Kongedømmet Kypros

Kongedømmet Kypros var en korsfarerstat på Kypros som ble grunnlagt av Rikard Løvehjerte i 1193, og ble et selvstendig kongedømme under huset Lusignan. Den 14. mars 1489 ble øyen solgt til Venezia.

Kongedømmet Kypros' våpen

Kypros hadde sedan 300-tallet inngått i Det bysantinske riket, da en gresk prins, Komnenos I, som var stattholder, gjorde øyen uavhengig. Hans etterkommere styrte øya relativt uavhengig inntil Rikard Løvehjerte under det tredje korstoget (1191) erobret den og solgte den for 25 000 mark sølv til tempelridderne. De ga imidlertid snart øyen tilbake til den engelske kongen. Han ga deretter (1193) Kypros til ekskonge Jerusalem Guido fra Lusignan, hvis avstavning på den mannssiden døde ut i 1267. En slektning til den siste av huset Lusignan, Hugo III av Kypros, av det antiokske fyrstehuset, ble da konge og kalte seg Hugo av Lusignan. Derfor bruker man å regne ham og hans etterkommere til denne ætten.

Flere av disse fyrstene var betydningsfulle menn, og øyen hadde på deres tid en glansperiode som allikevel sluttet allerede før ætten døde ut. Den siste kongens enke, venetianske Caterina Cornaro, hustru til Jakob II av Kypros (Jakob bastarden), overlot øyen til Republikken Venezia som 1489 tok den i besittelse og beholdt den som koloni til 1571.

Regenter

• Guy av Lusignan (1192–1194)
• Amalrik av Lusignan (1194–1205) (Amaury)
• Hugo I (1205–1218)
• Henrik I (1218–1253) (Le Gros)
• Hugo II (1253–1267) (Huguet)
• Hugo III (1267–1284)
• Johan I (1284–1285)
• Henrik II (1285–1306)
• Amalric av Tyre (1306–1310)
• Henrik II (1310–1324)
• Hugo IV (1324–1359)
• Peter I (1359–1369)
• Peter II (1369–1382) (Perrin)
• Jakob I (1382–1398)
• Janus (1398–1432)
• Johan II (1432–1458)
• Charlotte (1458–1464) og 1459-1464 med hennes ektemann Ludvig av Savoia
• Jakob II (1464–1473) (Jacques le Bâtard)
• Jakob III (1473–1474)
• Caterina Cornaro (1474–1489)

Eksterne lenker

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Cypern i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.