Skansevakten også kjent som Hovedvakten ved Skansen er en tidligere militær vaktbygning som ligger ved Kongens gate 97 i området Skansen og Kalvskinnet vest for Midtbyen i Trondheim. Bygget ble oppført i 1837 etter tegninger av general Theodor Christian Broch og var opprinnelig i bruk som corps de garde for Skanseporten, men også som vaktbygg for Slaveriet og det påfølgende Kriminalasylet i nabobygget.

Skansevakten
Beliggenhet
AdresseKongens gate 97
StrøkSkansen, Kalvskinnet
OmrådeMidtbyen
Historiske fakta
FormålVaktbygning
ArkitektTheodor Christian Broch
Ferdigstilt1837
Kart
Kart
Posisjonskart
Skansevakten ligger i Trøndelag
Skansevakten
 
Skansevakten (Trøndelag)

Skansevakten mistet sin funksjon i siste halvdel av 1800-tallet, men ble avhendet av Forsvaret først på midten av 1990-tallet. Selve bygningen ble fredet i mai 1927 og ble merket med plakett av Trondhjems Historiske Forening i 1980.

Historie

rediger

På dette stedet lå det fra 1600-tallet et mindre slaveri (fangehus) og vaktstue i tilknytning til Skansevollene.[1] Vaktbygningen var en laftet tømmerbygning oppført før 1756 som ble revet i 1837. Slaveriet flyttet inn i sitt nye bygg i perioden 1835–1837 og ble deretter en del av den nye Hovedvakten, som ble oppført samme år etter tegninger av general Theodor C. Broch.[2] Opprinnelig hadde arkitekten for Slaveriet, Ole Peter Riis Høegh, levert inn et utkast for nytt hovedvaktbygg, men militæretaten overlot ansvaret til general Broch da Riis Høegh hadde takket ja til å bli Bergens første stadskonduktør fra 1835.[3] I nabobygget (Kongens gate 95) lå gevaldigerboliger for Slaveriet.[4]

Ved den nye Hovedvakten fra 1837 ble ferdselen til byen kontrollert gjennom Skanseporten og Skansevollene samtidig som den også fungerte som aksisehus. Etter at Trondheims befestninger ble nedlagt i 1816 mistet Skanseporten og Skansevakten mye av sin tidligere betydning som portvoktere, men Skansevakten dannet sammen med resten av Slaveribygningene et moderne slaverianlegg.[5] Fra 1850-årene og mot det neste århundre ble Kongens gate, som var innfartsåren til byen vestfra, utvidet ved at vollgraver ble fylt igjen og deler av Skansevollene ble fjernet.

Selve Skanseporten ble revet i 1858 og terrenget utenfor Skansevakten ble i 1901 senket slik at bygget fikk sitt nåværende høye sokkelparti. Frem til 1965 ble Skansevakten benyttet som kontorbygg for stabssjefen og deretter av Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag frem til 1995.[6]

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Per Christensen. Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. «Skansevakten» s. 90
  2. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Slaveriet» s. 487
  3. ^ Hegard, Tonte (1952-) (1986). Fredede hus og anlegg. Oslo: Universitetsforl. s. 101. ISBN 8200071340. 
  4. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Hovedvakten ved Skansen» s. 138
  5. ^ Hegard, Tonte (1952-) (1986). Fredede hus og anlegg. Oslo: Universitetsforl. s. 98. ISBN 8200071340. 
  6. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Skansevakten» s. 480

Litteratur

rediger
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 480. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 90–91. ISBN 978-82-519247-5-7. 
  • Trondhjems Arkitekturforening, red. Helge Solberg (2009). Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Tapir Utrykk. s. 83. ISBN 978-82-995433-1-6. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 138. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker

rediger

(en) Skansevakten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons