Kriminalasylet i Trondheim

Kriminalasylet i Trondheim
	Kriminalasylet er i dag Justismuseet
	Beliggenhet
Adresse	Kongens gate 95
Land	Norge
Strøk	Skansen, Kalvskinnet
Område	Midtbyen
Sted	Trondheim
	Historiske fakta
Formål	Slaveri, kriminalasyl, fengsel
Arkitekt	Ole Peter Riis Høegh
Ferdigstilt	1833
	Kart
	; Kriminalasylet i Trondheim; 63°25′47″N 10°22′45″Ø
	Kriminalasylet i Trondheim på Commons

Kriminalasylet i Trondheim er et tidligere fengsel som ble reist i området Skansen og Kalvskinnet i 1833. Det var tvangsarbeidsanstalt («slaveri») fra 1835 til 1877, «kriminalasyl», oppbevaringsanstalt for angivelig farlige, sinnslidende, for hele Norge fra 1894 til 1961, og vanlig fengsel fram til 1971. I 2003 overtok Justismuseet bygningen til sine utstillinger og kontorer.

Slaveriet i Trondheim

Arkitekt Ole Peter Riis Høeghs tegning av «Slaveriet» fasade

Tegning av «Slaveriet» grunnetasje.

Kriminalasylet ble opprinnelig bygget som nytt slaveri i Trondheim. Bygningen ble oppført etter at det gamle slaveriet, som holdt til ved Skansevakten ved byens hovedport Skanseporten, ble revet. Det nye slaveriet ble oppført i 1833 som en del av Skansevakten militæranlegg etter arkitekt Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Bygningen åpnet for bruk i 1835/37, og arkitekturen var preget av tidens tanker om fengselsarkitektur. Vakten var plassert i et ovalt rom én meter over resten av grunnplanet. I hver etasje lå fire rom mot hvert av husets hjørner. Disse ble brukt som fangenes sove- og oppholdsrom. Fangene ble her overvåket gjennom kikkehull i de buede veggen mot det ovale vaktrommet. I hvert fangerom var det montert et toalett, og kloakken ble ledet ut av bygget. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble leiet ut til arbeid i byen. Slaveriet ble nedlagt i 1877 og fra 1895 fungerte den som kriminalasyl.

Kriminalasylet

«Kriminalasylet» bak et høyt gjerde på slutten av 1800-tallet.

I 2001 overtok Justismuseet «Kriminalasylet» fra 1833. Bygningen (til høyre) ligger ved Voldgata ved enden av Erling Skakkes gate på Kalvskinnet. På den andre sida av bakgården sees Skansevakta ned mot Kongens gate.

Foto: 2019

Bygningen var i bruk som kriminalsasyl i perioden 1895 til 1961, da de resterende innsatte ble overført til Reitgjerdet. De som var plassert her ble regnet som pasienter, men Kriminalasylet var først og fremst en oppbevaringsanstalt og ikke et sted de fikk behandling.

Eksempelvis satt den nazistiske justisministeren under andre verdenskrig, Sverre Riisnæs, her i tre måneder høsten 1947 under påvente av at det skulle bli ledig plass på Reitgjerdet da landssviksaken mot ham ble stanset, da han angivelig var psykisk syk. Han hevdet i ettertid at det var svært enkle forhold, blant annet måtte han sove i halm uten sengetøy.

I dag huser bygningen Justismuseet.

Ansatte

Kriminalasylet bestod i 1895 av bestyrer, prest og tre voktere.^[1] Frederik Waldemar Bødtker var asylets første bestyrer og samtidig lege. I tillegg ble det også hentet inn en prest som asylet delte med Tukthuset. Han skulle holde gudstjenestene eller andakt i asylet og føre overoppsyn med det som fantes av undervisning der. Senere fikk man også en overvokter som var bestyrerens nærmeste underordnede. Arbeidet med de syke ble utført av vokterne, som var pålagt å pleie, hjelpe og føre tilsyn med de innsatte i overensstemmelse instrukser fra lege og overvokter.

Ved århundreskriftet pusset man opp asylets andre etasje som tidligere var blitt brukt som lager, og kapasiteten økte fra 16 til 30 pasienter.^[1] Staben vokste fra tre til ti voktere og i tillegg ble det ansatt ei overkokke som skulle drive det nye kjøkkenet.^[2]

Kriminalasylets bestyrere

1895–1901

Frederik Waldemar Bødtker^[3]^[4]

1901–1916

Hans Eduard Evensen^[5]^[6]^[7]

1903–1904

Johan Scharffenberg^[8] Vikar for Hans E. Evensen.

1916–1923

Johan Sofus Widerøe ^[9]^[10]

1923–1938

Karl Anton Andresen^[11]^[12]

1938–1945

Egil Rian^[13]^[14]

1945–1946

Nils Berner Johannessen^[15]

1946–1961

Henry Anker Lundh^[16]

Frederik Waldemar Bødtker
Hans Eduard Evensen
Johan Scharffenberg
Johan Sofus Widerøe
Karl Anton Andresen
Egil Rian
Helt til høyre på fremste rad; Nils Berner Johannessen
Henry Anker Lundh (i midten)

Referanser

^ ^a ^b Grankvist 1997, s. 65.
^ Folketellingen 1900 Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine.
^ «Frederik Waldemar Bødtker». Arkivert fra originalen 9. februar 2015. Besøkt 9. februar 2015.
^ Folketellingen 1900
^ Norsk biografisk leksikon: Hans Eduard Evensen
^ Steensrup 1930, s. 115
^ Folketellingen 1910
^ Sundet 1977, s.121
^ «Strinda historielag». Arkivert fra originalen 9. februar 2015. Besøkt 9. februar 2015.
^ Morgenbladet 1915.12.30, s.4
^ Karl Anton Andresen
^ Kommunal folketelling 1934
^ Egil Rian
^ Kaada 1978, s.734
^ Fengselsstyret 1954, s.39
^ Kaada 1978, s. 581

Kilder

Grankvist, Rolf (1997). Omsorg i 1000 år
Brinchmann, Christian (1912). Hvem er hvem?
Steensrup, HJ (1930). Hvem er hvem?
Kaada, Birger (1978). Norges Leger 1976
Sundet, Johan (1977). Johan Scharffenberg : (1869–1965) : samfunnslege og stridsmann
Fengselsstyret (1954). Fengselsstyrelsens årbok 1931–1950

Eksterne lenker

(en) Justismuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[Grankvist_1997,_s._65-1] Grankvist 1997, s. 65.

[2] Folketellingen 1900 Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine.

[3] «Frederik Waldemar Bødtker». Arkivert fra originalen 9. februar 2015. Besøkt 9. februar 2015.

[4] Folketellingen 1900

[5] Norsk biografisk leksikon: Hans Eduard Evensen

[6] Steensrup 1930, s. 115

[7] Folketellingen 1910

[8] Sundet 1977, s.121

[9] «Strinda historielag». Arkivert fra originalen 9. februar 2015. Besøkt 9. februar 2015.

[10] Morgenbladet 1915.12.30, s.4

[11] Karl Anton Andresen

[12] Kommunal folketelling 1934

[13] Egil Rian

[14] Kaada 1978, s.734

[15] Fengselsstyret 1954, s.39

[16] Kaada 1978, s. 581

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]