Peter Høegh
Peter Høegh eller Ole Peter Riis Høegh (født 27 . juli 1806 i Grue, død 1. mars 1852 i Bergen) var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter og Bergens første stadskonduktør. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Stilmessig er Høeghs arkitektur preget av klassisisme, men man kan også spore tidlige innslag av historisme.
| Peter Høegh | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. juli 1806[1] Grue | ||
| Død | 1. mars 1852[2][3][4] (45 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, stadskonduktør | ||
| Søsken | Ove Guldberg Høegh | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og virke i Christiania rediger
Han fikk først undervisning i arkitektur av arkitekt J. G. Løser. Deretter undervisningen på Den kongelige Tegneskole under Hans Ditlev Franciscus von Linstows ledelse. I 1823 ble Høegh ansatt av Linstow som dessinatør (teknisk tegner) ved Det kongelige slott. Årene 1825–1826 var han arbeidsleder på Hadeland for brudd av kleberstein til slottet. Som assistent for Linstow var han med på gjenreisingen av Grue kirke og utførte detalj- og interiørtegninger. Han var assistent hos Linstow fram til 1828, da han vikarierte som stadskonduktør i Christiania for Christian H. Grosch. Årene 1829-1830 var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Frederikshald (Halden) etter Groschs tegninger.
Trondheim rediger
I 1830 flyttet Høegh til Trondheim hvor han de neste fem årene fikk en rekke viktige byggeoppdrag. Både Kriminalasylet og Det militære sykehus er oppført etter Høeghs tegninger. Hovedkontoret for Norges Bank ble oppført årene 1830-1831. I samarbeid med Gustav Adolph Lammers tegnet Høegh anstalten «Tronka», Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage (1836–1842). I 1834 var han med på byggingen av et nytt gotisk hvelv i oktogonen i Nidarosdomen og han utarbeidet et forslag til nødvendige reparasjoner. I 1835 leverte han inn det første forslag til restaurering av Nidarosdomen.
Bergen rediger
Allerede i 1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen, men han tiltrådte ikke stillingen før i 1835 på grunn av alle oppdragene han hadde i Trondheim. Biografen Arno Berg skrev: «I det hele tatt tror jeg at under Høeghs arbeidsår i Bergen lå omtrent all bygningsvirksomhet med noen arkitektonisk pretention i byen og dens omegn i hans hender.» Det hersker noe tvil om alle lyststedene han er tilskrevet virkelig er hans verk; som Urdi, Christinegård, Hellandshuset, med flere. De bygningene i Bergen han med mer sikkerhet har tegnet, er fra årene 1836–1845 og viser innflytelse fra den tyske, romantiske klassisismen. I 1836–1837 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam, og hans senere arkitektur viser en sterk påvirkning fra sentrale tyske arkitekter som Karl Friedrich Schinkel.
Høegh fikk rekke betydningsfulle oppdrag i Bergen, men de fleste av disse er idag enten revet eller sterkt ombygget. De to best bevarte er Bergens nye latinskole (Bergen katedralskole) fra 1840 og avdelingskontoret til Norges Bank fra 1840-1845.
Død rediger
Høegh fikk etterhvert problemer med å livnære seg som arkitekt. I 1848 ble han syk, konen døde og han måtte selge huset sitt. I 1849 ble han erklært sinnssyk og året etter ble han umyndiggjort. Han døde to år etterpå, 44 år gammel.
Utvalgte verk rediger
- Hovedkontor for Norges Bank (nå Vitensenteret i Trondheim), Kongens gate 1, Trondheim, 1830–31 (fullført etter forarbeider av arkitekt J. C. Ræder).
- «Tronka» (opprinnelig Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage), Erling Skakkes gate 66, Trondheim, 1836–1842 (sammen med Gustav Adolph Lammers). Bygningen ble brannskadet i 1995.
- Bergen katedralskole, Kong Oscars gate 36, Bergen, 1840. Påbygget en etasje.
- Pleiestiftelsen for uhelbredede Sindssvage – Dårekisten ved det gamle sykehus på Engen i Bergen, (1843).
- Avdelingskontor for Norges Bank, Vågsallmenning 12, Bergen, 1845 (ombygd av Schak Bull i 1926).
Referanser rediger
- ^ nbl.snl.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ole_Peter_Riis_Høegh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peter_H%C3%B8egh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 5e7d7631-fa8f-4aaa-8417-c80f1b1b3208, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Arno Berg: biografi i Norsk biografisk leksikon I, bd. 6, 1934
- Åse Moe Torvanger: biografi i Norsk kunstnerleksikon, bd. 2, 1983
- Henrik von Achen: «Bygningsforholdene i Bergen 1830–1905», i BHFS nr. 81/82, Bergen, 1983
- Åse Moe Torvanger: Trekk fra Bergens bygningshistorie på 1800-tallet, Fortidsminneforeningens årbok for 1986
- Sylvi C. Evjenth: Wernersholm – en bergensk lystgård i flere stadier, Fortidsminneforeningens årbok for 1989
- Jens Christian Eldal: Historisme i tre, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 1996