Wikipedia

Skansevollene

Skansevollene er et fredet festningsanlegg ved Skansen og Nidareid vest for Midtbyen i Trondheim som stammer fra middelalderen og består av flere elementer.

Kongens bastion ligger lengst nord og er i dag en del av Skanseparken.
Kart over Trondheim og festningsverk fra 1695 med Skansevollene tydelig inntegnet mot vest

I dag er det kun Kongens bastion og Dronningens bastion som står igjen av anlegget, hvor størsteparten er omregulert til et friområde som en del av Skanseparken.

Historie rediger

Skansevollene har sin opprinnelse i Treborgen som ble oppført ved Nidareid rundt 1178 av erkebiskop Øystein Erlendsson. Denne bestod av trepalisader som gikk mellom Trondheimsfjorden og Nidelva. Hensikten var å forsvare og kontrollere adkomstvegen vestfra inn til byen, som også var den eneste som var landfast.[1] I borgerkrigstiden og ved slaget på Ilevollene hadde forsvarsverket en viktig rolle i forsvar av byen.[2]

Utover 1600-tallet ble det vedtatt å forsterke befestningene rundt byen, hvor blant annet hovedbastionene Kongens- og Dronningens bastion samt Skanseporten ble oppført som et ledd i dette. Det ble bygget løpegraver og vollgraver, og det ble også opprettet flere kanonbatterier både mot fjorden og mot elven. Dronningens bastion lå sør for Skanseporten ned mot elven, mens Kongens bastion lå nord for porten og ned mot sjøen.[3]

Etter at Trondheims befestninger ble nedlagt i 1816 mistet Skansevollene mye av sin betydning. Fra 1850-årene og i tiårene fremover ble befestningen på Skansen gradvis revet som følge av utbygging av ny infrastruktur. Blant annet ble Kongens gate utvidet ved at vollgraver ble fylt igjen og deler av vollene ble fjernet.[4] Selve Skanseporten ble revet i 1858.[5] De nordligste delene av Kongens bastion ble fjernet i 1880 da Trondhjem–Størenbanen fikk ny trasé over Skansen med endestasjon på Brattøra.[6] Deler av Dronningens bastion ble fjernet ved oppføringen av Ilen kirke og omkringliggende parkområde mot slutten av 1880-årene.[7]

Bildegalleri rediger

  •  
    Voldgata og Kongens bastion i 1870-årene.
    Foto: Hans Krum
  •  
    Kart over Skansevollene (1885)
  •  
    Skansenparken med Kongens bastion og Skansen stasjon (1958)
  •  
    Kongens bastion (1970)
  •  
    Ilen kirke med en del av Dronningens bastion i forgrunnen (1998)
  •  
    Gjenværende skanse mellom Ilen kirke, Skansevakten og Kriminalasylet (2009)
  •  
    Kanonbatteri mot fjorden (2009)

Referanser rediger

  1. ^ Jensås, Henry Kristian (1928-2012) (1996). Trondheim som regional festningsby. Trondheim: Distriktskommando Trøndelag. s. 46. ISBN 82-9940-940-6 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  2. ^ Jensås, Henry Kristian (1928-2012) (1996). Trondheim som regional festningsby. Trondheim: Distriktskommando Trøndelag. s. 12. ISBN 8299409406 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Dronningens bastion» s. 147
  4. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Skansen» s. 288
  5. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Skanseporten» s. 480
  6. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Kongens bastion» s. 298
  7. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Dronningens bastion» s. 68

Litteratur rediger

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker rediger

  • (no) «Skansevollene». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skansevollene&oldid=23663783»