Sink the Bismarck!

Sink the Bismarck! er en britisk krigsfilm fra 1960, basert på boken The Last Nine Days of Bismarck av C.S. Forester.

Sink the Bismarck!
Generell informasjon
GenreKrigsfilm
NasjonalitetStorbritannia
Premiere1960
Lengde93 min.
Språk Engelsk, tyskRediger på Wikidata
Bak kamera
Regissør(er)Lewis Gilbert
ManusEdmund H. North, C.S. Forester
Produsent(er)John Knatchbull, 7th Baron Brabourne
MusikkClifton Parker
SjeffotografChristopher Challis
KlippPeter R. Hunt
Foran kamera
MedvirkendeKenneth More, Dana Wynter, Carl Möhner, Laurence Naismith, Edward R. Murrow, Karel Štěpánek, Maurice Denham, Mark Dignam, Michael Goodliffe, Jack Gwillim, Michael Hordern, Geoffrey Keen, Esmond Knight, Ernest Clark, John Stuart, Jack Watling, Victor Maddern, Walter Gotell,[1] John Stride,[1] Ian Hendry,[1] Mark Burns,[1] Edward Judd,[1] Michael Balfour,[1] Robert Rietti,[1] Robert Brown,[1] Graham Stark,[1] Adolf Hitler,[1] Cameron Hall,[1] Johnny Briggs,[1] Ernest Clark,[1] John Horsley[1]
Annen informasjon
Farve/s.hvSort/hvitt
Filmselskap20th Century Studios
Distributør20th Century Studios, Netflix
Premiere(r)1960
Eksterne lenker
«Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig.

Filmen var regissert av Lewis Gilbert, og blant skuespillerne var Kenneth More og Dana Wynter. Filmen la vekt på å skildre de ukjente planleggerne på bakrommet, og ikke så mye på de stridende.[2][3] Filmen fikk ros for historisk autentisitet.[4]

Sink the Bismarck! ble produsert før opplysningene om etterretningsvirksomheten på Bletchley Park ble nedgradert i 1975. Filmen viser derfor ikke at Shepards opplysninger om Bismarcks bevegelser var støttet av etterretningen.

HandlingsreferatRediger

Historien begynner med et klipp av faktiske tyske nyhetsopptak fra 14. februar 1939, når Nazi-Tysklands største og mektigste slagskip, Bismarck, blir sjøsatt i en seremoni i Hamburg med den tyske føreren Adolf Hitler til stede. Bismack er begynnelsen på en ny tid med tysk sjømakt. To år senere, i 1941, herjer tyske skip og ubåter mot britiske konvoier. Dette truer med å kutte forsyningslinjene som er avgjørende for Storbritannia sin evne til å fortsette verdenskrigen.

I mai oppdager britisk etterretning at Bismarck og en krysser Prinz Eugen er på vei ut fra Østersjøen, og inn i Nord-Atlanteren for å angripe allierte konvoier. En spion i det tysk okkuperte Norge, oppdager hvor Bismarck og dens eskorte Prinz Eugen befinner seg. De forsøker å varsle det britiske admiralitetet via radio, men blir oppdaget av en tysk patrulje og skutt. Spionen, som fremdeles lever, forsøker å sende melding til det britiske Admiralitetet, men klarer bare å overføre at et av skipene er Prinz Eugen. Spionen blir drept, før han kan fullføre identiteten til det andre skipet - som var Bismarck.

Mannen som har til hensikt å koordinere den britiske jakten på Bismack var kaptein Jonathan Shepard, som oppdager at Bismark blir styrt av admiral Günther Lütjens. Men Lütjens er også bitter. Etter første verdenskrig mente han at han ikke hadde fått noen anerkjennelse for hans innsats i krigen. Neste morgen seiler Bismarck og Prinz Eugen gjennom Danmarksundet, og møter HMS Hood og HMS Prince of Wales. De fire krigsskipene går til kamp, og HMS Hood blir fullstendig ødelagt. Prince of Wales får også store skader, og trekker seg tilbake. Bismack forsøker deretter å komme seg til det tysk-okkuperte Frankrike for nødvendige reparasjoner, samtidig som de allierte tar opp jakten.

SkuespillereRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger