Sigurd Valvatne
Sigurd Valvatne (født 1. mai 1913 i Bergen, død 17. desember 2004)[2] var løytnant og ubåtkommandør under andre verdenskrig og ble i 1944 tildelt Krigskorset med sverd for innsats som sjef for undervannsbåten «Ula». Han er også kjent for å ha bygget opp det norske ubåtvåpenet i etterkrigstiden.
| Sigurd Valvatne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1913[1] Kvinnherad[1] | ||
| Død | 17. des. 2004 (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | norsk | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd og flere andre | ||
| Troskap | Norge | ||
| Våpenart | Sjøforsvaret | ||
| Deltok i | andre verdenskrig | ||
| Tjenestegjort ombord på | KNM «Ula» (P 66) | ||
Ubåttjeneste under andre verdenskrig rediger
Valvatne begynte i 1934 på Sjøkrigsskolen i Horten, der han i 1939 gikk ut som løytnant.[2] Etter dette tjenestegjorde han på undervannsbåt. Fra utbruddet av andre verdenskrig sensommeren 1939 deltok han som nøytralitetsvakt.[2]
Etter det tyske angrepet på Norge tok han seg over til Storbritannia.[2] Han gikk der inn i tjeneste på undervannsbåtene den britiske marinen stilte til rådighet for Norge og gjennomførte det britiske undervannsbåtsjefskurset.[2] Fra 1941 var han nestkommanderende og kommanderende sjef på «B1», «Ula» og «Utsira».[2] Tjenesten medførte en rekke tokt til norskekysten, inkludert oppdrag i forbindelse med etterretningsoppdrag og spesial operasjoner i Norge. Han gjennomførte med hell angrep på tyske overflatefartøyer så vel som undervannsbåter.
Valvatne var kommandør på KNM «Ula» (P 66) og senket:
«Ill» - 4. april 1944- «Wesergau» - 6. april 1944
- «U-974» (ubåt) - 19. april 1944
- «Bahia» - 22. april 1944
Utmerkelser rediger
Valvatne ble tildelt Krigskorset med sverd i statsråd 13. oktober 1944. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble han hedret «for fremrakende [sic] innsats som sjef for undervannsbåten «Ula» vinteren 1943–44.» Innstillingen var hemmelig og forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende [sic] måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»[3]
Valvatne ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order, Distinguished Service Cross, 1939–1945 Star, Atlantic Star og Defence Medal.[2] Han var også ridder av Dannebrogordenen.[2]
Etter andre verdenskrig rediger
Valvatne fortsatte etter andre verdenskrig sin tjeneste i Sjøforsvaret. I 1947 ble han sjef for det norske ubåtvåpenet, en stilling han hadde til 1953.[2] Han var videre sjef for 2. fregattdivisjon, hovedlærer ved Forsvarets høgskole og stabssjef i Sjøforsvarsstaben.[2]
Etter tjenesten i Sjøforsvaret ble han i 1969 losoldermann i Oslo.[4]
Han er gravlagt i Stalsberghagen i Skedsmo kommune.
Bibliografi rediger
- Valvatne, Sigurd: Med norske ubåter i kamp, Eide Forlag, Bergen, 1954
Referanser rediger
- ^ a b Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j «Nekrologer. Sigurd Valvatne», Aftenposten, 27. desember 2004, s. 13
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren s. 130–133, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 9788250421905
- ^ Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 667.