Seychellpalme

Seychellpalme (Lodoicea maldivica) er en palmeart. Den vokser bare på Seychellene og er kjent for sine enorme frø som driver med havstrømmene.

Seychellpalme
Seychellpalme (Lodoicea maldivica) i en botanisk hage på Sri Lanka
Seychellpalme (Lodoicea maldivica)
i en botanisk hage på Sri Lanka
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lodoicea maldivica
(J.F.Gmel.) Pers.
Norsk(e) navn: seychellpalme,
coco de mer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Gruppe: enfrøbladete planter
Orden: palmeordenen
Familie: palmefamilien
Underfamilie: Coryphoideae
Tribus: Borasseae
Slekt: Lodoicea
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: tropisk skog
Utbredelse: Seychellene

BeskrivelseRediger

Den har en lang, rett stamme og blir 25–34 m høy. Bladene er vifteformede, 7–10 m lange og 4,5 m brede med en stilk på 4 m. Arten er særbu med egne hann- og hunnplanter. Den hunnlige blomsterstanden er 1–2 m lang og minst 5 cm tykk med 5–13 blomster. Blomstene er 4–5 cm brede og sitter enkeltvis omgitt av 2 brede høyblad. Den hannlige blomsterstanden er like stor som den hunnlige. Hannblomstene er delvis dekket av høyblad, og 5–18 pollenbærere stikker ut.[2][3]

Frukten er eggformet og bruker 6–10 år på å bli moden. Den inneholder ett frø som vanligvis er todelt, men som også kan bestå av fire eller seks deler. Frukten er som regel 40–50 cm i diameter og veier 15–30 kg. Den tyngste kjente frukten var 42 kg, og frøene blir opptil 25 kg tunge. Frøene trenger 2 år på å spire, og planten blomster første gang når den blir 20–40 år gammel. Palmen kan bli opptil 350 år gammel.[2][3]

Utbredelse og historikkRediger

Seychellpalme har de lengste bladene og tyngste frøene av alle blomsterplanter. Frøene driver med havstrømmene og har lenge vært kjent av befolkningen rundt Det indiske hav. Man trodde at de var frøene til en undersjøisk plante, og frøene ble derfor kalt coco de mer. Franske oppdagelsesreisende oppdaget på 1700-tallet at frøene kommer fra en palme som er endemisk for Seychellene.[3]

Palmen vokser bare på øyene Praslin og Curieuse. Tidligere fantes den også på St. Pierre, Chauve-Souris og Île Ronde. Den vokste før i tette bestander, men invaderende arter har fortrengt den mange steder. Den største bestanden er i Vallée de Mai naturreservat på Praslin.[3]

Mange frø driver i land på Maldivene. Johann Friedrich Gmelin beskrev i 1791 seychellpalme som Cocos maldivica og plasserte arten i samme slekt som kokospalmen (Cocos nucifera). Den er seinere flyttet til den monotypiske slekta Lodoicea. Slektsnavnet hedrer kong Ludvig XV av Frankrike, på latin Lodoicus.[3]

ØkologiRediger

Seychellpalme er en nøkkelart, og det er også fem andre monotypiske, endemiske palmeslekter i øygruppen. Palmeskogene på Seychellene har en unik endemisk fauna med arter som seychellpapegøye (Coracopsis barclayi), seychellbylbyl (Hypsipetes crassirostris), to daggekkoer (Phelsuma), tre andre gekkoarter (Ailuronyx), kameleonen Archaius tigris og sneglen Pachnodus praslinus.[3]

Det er usikkert hvordan pollineringen foregår, og både vind og dyr kan spille en rolle. Bier, fluer, snegler og gekkoer besøker blomstene. De hannlige blomsterstandene produserer pollen hele året som er viktig føde for disse dyrene. De mest sannsynlige pollinatorene er broddløse bier.[3]

NytteRediger

Seychellpalmen er nyttig for innbyggerne på Praslin. Bladene brukes til taktekking, kurver, hatter og matter, stammen til møbler, kasser og spaserstokker, basten til tau og nøttene til redskaper, vannbeholdere og fremstilling av brennevin. Hårene på unge blad ble lagt på sår og brukt til å fylle puter. Den geleaktige massen i unge nøtter var regnet som en delikatesse.[3]

Palmen er viktig i kulturen på Seychellene og har mange navn som coco jumeau («tvilling kokosnøtt») og navn som spiller på at frøene minner om deler av kvinnekroppen, som coco indecent, coco fesse og cul de negresse. Den er blitt brukt medisinsk, og formene på den hannlige blomsterstanden og nøtten har ført til at den er blitt ansett som et afrodisiakum. Nøttene selges som kostbare suvenirer, og inntektene fra turister som besøker Vallée de Mai er viktige i Seychellenes økonomi.[3]

Seychellpalmen har status som sterkt truetIUCNs rødliste. Trusler er innhøsting av frøene, branner, utbygging og fremmede arter. Begrenset utbredelse og lang generasjonslengde gjør at arten er sårbar for påvirkninger. Det vokser nå omtrent 70 000 individer på Seychellene. 70 % er unge planter, og 14 % er reproduserende hunnplanter. Det er svært få frøplanter i alderen 2–6 år, noe som viser at innhøstningen av frø er omfattende.[1][4]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b F. Fleischer-Dogley, M.J. Huber og S. Ismail (2011). «Lodoicea maldivica». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T38602A10136618.en. 
  2. ^ a b «Lodoicea maldivica». Palmpedia. Besøkt 10. februar 2020. 
  3. ^ a b c d e f g h i S. Blackmore m.fl. (2012). «Observations on the morphology, pollination and cultivation of coco de mer (Lodoicea maldivica (J F Gmel.) Pers., Palmae)». Journal of Botany. ISSN 2090-0120. doi:10.1155/2012/687832. 
  4. ^ L. Rist m.fl. (2010). «Sustainable harvesting of coco de mer, Lodoicea maldivica, in the Vallée de Mai, Seychelles». Forest Ecology and Management. 260 (12): 2224–2231. ISSN 0378-1127. doi:10.1016/j.foreco.2010.09.032. 

Eksterne lenkerRediger