Christiaan Hendrik Persoon
Christiaan Hendrik Persoon (født 1. februar 1761 i Kappstaden, død 16. november 1836 i Paris) var en nederlandsk botaniker og mykolog. Hans offisielle botaniske autorforkortelse er „Pers.“
Christiaan Hendrik Persoon | |||
---|---|---|---|
Født | 1. feb. 1761[1][2] Kappkolonien[3] | ||
Død | 16. nov. 1836[1][2] (75 år) Paris[3] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, mykolog, biolog | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise Grave of Persoon | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1805–)[3] Göttingens vitenskapsakademi | ||
Persoon studerte medisin og naturvitenskaper i Leiden og Göttingen. Han praktiserte deretter som lege i Tyskland og fra 1802 i Paris. Fremst viet han seg imidlertid til botanisk forskning, fremfor alt mykologi, og la grunnlaget for de høyere soppenes vitenskapelige utforskning ved flere fremstående verk, som Observationes mycologicæ (1-2, 1796-99), Commentatio de fungis clavæformibus (1797), Synopsis methodica fungorum (1-2, 1801), Icones et descriptiones fungorum (1-2, 1798- 1800), Icones pictæ rariorum fungorum (1-4, 1803-06) og Mycologia europæa (1-3, 1822-28). Han utgav også to allment deskriptive arbeider av stor nøyaktighet, Synopsis plantarum (1-2, 1805-07) og Species plantarum (1-5, 1817-21), som omfattet alle til da kjente arter. Han ble korresponderende medlem av Vetenskapsakademien i Stockholm 1815.
Han døde i stor armod i Paris.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID christian-hendeck-persoon, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Persoon, Christiaan Hendrik i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)