Sankthansorm

insektart, bille

Sankthansorm, ildflue eller lysbille, (Lampyris noctiluca) er hverken en orm, eller en flue, men er en bille i familien lysbiller.[2] Den har alltid tiltrukket seg oppmerksomhet, siden den kan sende ut et egetprodusert, intenst gulgrønt lys. Sankthansormer lyser på alle stadier, som larver, pupper og voksne (imago), men det er den voksne hunnen som har det kraftigste lyset. Fenomenet kalles bio-luminescens.

Sankthansorm
Hunnen er vingeløs og frembringer et intens grønnlig lys.
Nomenklatur
Lampyris noctiluca
Linnaeus, 1767
Synonymi
L. bellieri
L. carreti
L. longipennis
L. minor
L.obscurella
L. parvicollis
L. sibirica
L. submucronata
L. thoracica
Populærnavn
sankthansorm[1]
(lysbille, ildflue)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLysbiller
Økologi
Habitat: planter og trær
Utbredelse: Europa

Sankthansorm har trolig fått sitt norske navn fordi den vingeløse hunnen kan minne om en larve (orm), og at den er enklest å finne rundt sankthans. Den kan også finnes senere på sommeren.

Utbredelse rediger

Lampyris noctiluca er slektens eneste nordiske representant. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er vanligst lengst sør i Norge, den mangler i Nord-Norge. Den tilhører lysbiller, en gruppe på over 2000 arter som vesentlig holder til i tropene.

 
Lysbillen (Lampyris noctiluca), hannen til venstre har dekkvinger, mens hunnen til høyre mangler dekkvingene.

Utseende rediger

Lampyris noctiluca er mellom 16-18 millimeter lang. Hannen er vanligvis omtrent 12 mm., mens hunnen er litt større enn hannen. Brystskjoldet (pronotum) forlenget framover og dekker hodet. Antenner er slanke og korte og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.

Bare hannen har fullt utviklede vinger. Hannens dekkvinger er mørke eller mer grå-gule, brystskjoldet (pronotum) er mørkere på midten, men kanten rundt er lysere. Fasettøynene er store. Hunnen mangler vinger (vingeløs) og er gråbrun på farge.

Bakerst på kroppens to siste ledd, på bukplatene, er hun litt gulere på farge, og det er herfra hun frembringer lyset. Lys kommer også fra to runde flekker på hvert av bakkroppens ledd. Lyset har en grønn farge omtrent som brennende fosfor. Hannen kan frembringe et svakt lys, mens hunnen frembringer et sterkere lys.

Larven er lik den voksne hunnen, men er mindre. Den er mørk på farge og har en litt flat form. Bakhjørnene på hvert av kroppens ledd er gult. Også larven kan frembringe et svakt lys.

Levevis rediger

Lampyris noctiluca finnes i eller nær skog. Ofte langs vassdrag. De er kvelds- og nattaktive. Hannen flyr på sensommeren og tiltrekkes gjerne av lyskilder som utelamper. Den kan også komme inn i hus, gjennom åpne vinduer. Hunnen er vingeløs og sitter i vegetasjonen.

Den vingeløse hunnen sitter i vegetasjonen og frembringer et sterkere lys enn hannen. Hun sitter et stykke opp i gresset og vrir på bakkroppen slik at dens lys blir godt synlig. Hunnen bruker lyset til å tiltrekke seg hanner, siden hun ikke har vinger stoler hun derfor på at hun blir funnet.

Larven lever som predatorlandlungesnegler. Overvintringen skjer som ganske utvokste larver. De voksne (imago) finnes i juni og tidlig i juli.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 

Litteratur rediger

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 13-14. (344 sider) ISBN 8712166936

Eksterne lenker rediger