Samstemthet defineres av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som den systematiske promoteringen av gjensidig forsterkende politikk på tvers av departementer og underetater som skaper synergier som bidrar til å oppnå omforente målsetninger[1].

Fra et utviklingspersepektiv handler samstemthet om fremming av politikk på ulike områder (f.eks. handel, landbruk og miljø) som er gjensidig forsterkende og samlet innvirker positivt på utviklingslandenes utviklingsmuligheter. På engelsk heter dette "policy coherence for development." Regjeringer bør som et minimum unngå negative konsekvenser som ville ha en negativ påvirkning på utviklingsland.

Samstemthet og norsk utviklingspolitikk rediger

Betydningen av en samstemt norsk politikk for utvikling ble drøftet av Stortingsmeldingen «Felles kamp mot fattigdom»[2] framlagt av Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Jens Stoltenbergs andre regjering ønsket å videreføre og konkretisere dette arbeidet og oppnevnte derfor i 2006 Utviklingsutvalget for å utrede økt samstemthet for utvikling. Utvalgets rapport «Samstemt for utvikling?»[3] ble lagt fram i september 2008. Den gjennomgår norsk politikk med hensyn til handel, investeringer, finansiering for utvikling, klima og energi, migrasjon, kunnskap/teknologioverføring og freds-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Utredningen inneholder forslag til tiltak for å samstemme politikken med utviklingsmålene.

Stortingsmeldingen «Klima, konflikt og kapital»[4] fulgte opp. Her la den norske regjeringen opp til å arbeide for at all norsk politikk blir mer utviklingsvennlig. Under behandling av meldingen ble Utenriksdepartementet bedt av Stortinget om å utarbeide en årlig rapport som viser hvor samstemt norsk politikk er med målet om å fremme utvikling i fattige land. Den aller første rapporten ble lagt fram av den norske regjeringen i oktober 2011 sammen med forslag til statsbudsjett for 2012. Erna Solbergs regjering opprettet i 2018 et saksforberedende samstemthetsforum[5].

Referanser rediger