Det salomonske dynasti
Det salomonske dynasti, eller Huset Salomo, er det tidligere keiserlige dynasti for Keiserriket Etiopia. Familien påberoper seg en direkte mannlig linje fra den bibelske Salomo og dronningen av Saba, den siste som etter tradisjonen fødte Menelik I av Etiopia etter at hun etter Bibelens fremstilling hadde besøkt Salomon i Jerusalem.[1]
| Det salomonske dynasti | |||
|---|---|---|---|
.svg)
| |||
| Land: |  Etiopia
| ||
| Titler: | Keiser av Etiopia Konge av Aksum Kongenes konge | ||
| Grunnlegger: | Menelik I | ||
| Siste hersker: | Haile Selassie | ||
| Nåværende overhode: | Zera Selassie | ||
| Oppløst i år: | 12. september 1974 | ||
| Etnisitet: | Etiopisk | ||
.svg)
.svg)
Det sagnomsust oldtidsriket Saba er nevnt i Det gamle testamente og selv om noen forskere mener at det kan ha vært lokalisert i Etiopia, er det som oftest plassert i Yemen. I henhold til etiopiske legender, best representert i Kebra Negest, ble dronningen av Saba lurt av kong Salomo av oldtidens Israel til å gå til sengs med ham, noe som resulterte i et barn kalt Ebn Melek som senere ble keiser Menelik I av Etiopia. I henhold til legenden reiste Menelik tilbake til Israel som voksen for å møte sin far. Salomo sendte med ham sønnen til ypperstepresten Zadok for å frakte med et etterligning av Paktens ark, beskrevet i den hebraiske Bibelen som et stort gullskrin. På reisen tilbake til Etiopia i følge med en del israelittiske prester oppdaget han at Zadoks sønn hadde stjålet den ekte arken. Det har blitt hevdet at den ekte arken er fortsatt oppbevart ved kirken dedikert jomfru Maria i Aksum. Tradisjonen som hevder at den bibelske dronning av Saba var en hersker av Etiopia som besøkte Jerusalem blir støttet av den jødiske historikeren Josefus på 100-tallet e.Kr. Han identifiserte Salomos besøkende som en dronning av Egypt og Etiopia.
Etiopia er nevnt flere ganger i Bibelen. Et eksempel på dette er fortellingen om den etiopiske evnukken i Apostlenes gjerninger 8:27-28: «Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.»[2] Teksten fortsetter med å fortelle hvordan Filip hjalp etiopieren å forstå et avsnitt av Jesaja som han leste. Etter at etiopieren hadde fått forklaringen og forstått at Jesus var «Guds Sønn» lot han Filip døpe seg. Dronning Gersamot Hendeke VII, et navn som har en viss likhet med «Kandake», var dronning av Etiopia fra år 42 til 52. Den etiopisk-ortodokse kirke ble grunnlagt av munker fra Syria.
En gang rundt 1270 lyktes dynastiet seg å bli etablert på høylandet i Abessinia under Yekuno Amlak som avsatte den siste av kongene fra Zagwe-dynastiet og giftet seg med en av deres døtre. I henhold til legendene nedstammet denne kongeslekten fra mannlige etterkommere av de tidligere monarkene i Aksum, og dette er i dag anerkjent som fortsettelsen av det salomonske dynasti.
Under dette dynastiet var de viktigste provinsene den nordlige delen av Tigray, sentrale Amhara og sørlige Shewa. Regjeringens sete, eller heller overherredømme, hadde pleid å være i Amhara eller Shewa, og hvor herskerne, som pleide å titulere seg selv som nəgusä nägäst, krevde skatt fra andre provinser. Tittelen nəgusä nägäst var i en betydelig grad basert på deres påståtte direkte nedstamming fra Salomo og dronningen av Saba. Grunnen til deres suksess hadde mer å gjøre med deres militære makt enn til renheten i deres avstamming.
Gjennom store deler av dynastiets eksistens, styrte det i praksis over det nordvestre hjørnet av dagens Etiopia, De etiopiske høylandene. Keiserdømmet ekspanderte og konsoliderte gjennom århundrene, og noen ganger inkluderte det også deler av dagens Sudan og Sør-Sudan, samt kystområdene mot Rødehavet og Adenbukta. De sørlige og østlige regionene ble innlemmet på permanent basis i løpet av de siste to århundrene, noen av konger av Shewa og noe av keisere som Menelik II og Haile Selassie, selv om mye av det sentrale og sørlige regionene hadde tidigere været en del av keiserriket under Amda Seyon I og Zara Yaqob, og noen mer fjerne områder gikk tapt under invasjonen av Ahmad Gragn.[3]
Referanser
rediger- ^ Første Kongebok, kap 10, Dronningen av Saba besøker Salomo, besøkt 24. september 2014
- ^ Apostlenes gjerninger kap. 8:27-28, besøkt 24. september 2014
- ^ Taddesse Tamrat: Church and State in Ethiopia (1270–1527), Oxford: Clarendon Press, 1972, s 275.