Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi
Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi (Erobreren; Axmed Ibraahim Garaad på somali; ca. 1506–1543), også kjent som Gurey på somali og Grang eller Graññ på amharisk; den venstrehendte, var en somalisk imam og general for Adal-sultanatet som invaderte Etiopia og beseiret flere etiopiske keisere. Med en hær som for det meste bestod av somaliere, startet han en erobring, en muslimsk jihad, som brakte tre fjerdedeler av Etiopia under det muslimske Adal fra 1529 til 1543.
Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi | |||
---|---|---|---|
Født | 1506[1] Harar | ||
Død | 21. feb. 1543[2] Bahir Dar | ||
Beskjeftigelse | Monark, imam | ||
Embete | |||
Ektefelle | Bati del Wambara | ||
Søsken | Umar Din | ||
Nasjonalitet | Somalia | ||
Etter flere store seiere mot Etiopia, ble han til slutt drept av portugisere under slaget ved Wayna Daga. I dag regner mange somaliere han som en nasjonalhelt, til tross for at en "somalinasjonalitet" ikke fantes på Ahmads tid og at somalierne som kjempet under ham gikk til krig som muslimer. I Etiopia huskes han for de store ødeleggelsene han påførte landet.
Referanser
rediger- ^ Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Ahmad ibn Ibrahim al-Ghazi, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]