Menelik I av Etiopia

Menelik I av Etiopia skal ifølge legendene ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Ifølge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr.[1]

Menelik I av Etiopia
ETH-BIB-Mausoleum des Kaisers Menelik I.-Abessinienflug 1934-LBS MH02-22-0323.tif
Mausoleet til keiser Menelik I.
Født10. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
EtiopiaRediger på Wikidata
Død10. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Far SalomoRediger på Wikidata
Mor Dronningen av SabaRediger på Wikidata
Søsken Rehabeam av JudaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Embete Etiopias keiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet EtiopiaRediger på Wikidata
Etiopisk bilde av dronningen av Saba på vei til Jerusalem.

Menelik I var ifølge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba.[2][3] Ifølge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen.[4] I 1300-tallsboka Kebra Nagast hevdes at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene sine med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia,[5] hvor den fortsatt skal ligge i Aksum.[6]

Ifølge tradisjonen grunnla han det salomonske dynasti som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974.[7] Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet.

ReferanserRediger

  1. ^ (no) Etiopias historie i Store norske leksikon
  2. ^ Robins, Eric (1974). Afrika : fantasi og virkelighet. Oslo: Schibsted. s. 61. ISBN 8251602726. 
  3. ^ Mosley, Leonard (1965). Haile Selassie. Lutherstiftelsen. s. 112. 
  4. ^ Stanghelle, John (1988). Drømmen om Sion : historien om de svarte jøder og deres dramatiske flukt til Israel. Oslo: Lunde. s. 62. ISBN 8252037089. 
  5. ^ Reidar Elsebutangen (1977). «Kirke og stat i Etiopia». Kirke og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 50-57. 
  6. ^ Wisløff, Carl Fr. (1988). Kristne kirkesamfunn. Oslo: Lunde. s. 49. ISBN 8252042570. 
  7. ^ Utaker, Espen (1999). «Rastafar-I». Vi tror : en innføring i ulike religioner, naturreligioner, livssyn og trossamfunn. Oslo: Tyri norsk forl. s. 5-40. ISBN 8270890332.