Menelik I av Etiopia

Menelik I av Etiopia skal ifølge legendene ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Ifølge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr.[1]

Menelik I av Etiopia
Mausoleet til keiser Menelik I.
Født10. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Etiopia
Død10. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Etiopias keiser Rediger på Wikidata
FarSalomo
MorDronningen av Saba
SøskenRehabeam av Juda
NasjonalitetEtiopia

Etiopisk bilde av dronningen av Saba på vei til Jerusalem.

Menelik I var ifølge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba.[2][3] Ifølge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen.[4] I 1300-tallsboka Kebra Nagast hevdes at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene sine med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia,[5] hvor den fortsatt skal ligge i Aksum.[6]

Ifølge tradisjonen grunnla han det salomonske dynasti som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974.[7] Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet.

Referanser rediger

  1. ^ (no) «Etiopias historie» i Store norske leksikon
  2. ^ Robins, Eric (1974). Afrika : fantasi og virkelighet. Oslo: Schibsted. s. 61. ISBN 8251602726. 
  3. ^ Mosley, Leonard (1965). Haile Selassie. Lutherstiftelsen. s. 112. 
  4. ^ Stanghelle, John (1988). Drømmen om Sion : historien om de svarte jøder og deres dramatiske flukt til Israel. Oslo: Lunde. s. 62. ISBN 8252037089. 
  5. ^ Reidar Elsebutangen (1977). «Kirke og stat i Etiopia». Kirke og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 50-57. 
  6. ^ Wisløff, Carl Fr. (1988). Kristne kirkesamfunn. Oslo: Lunde. s. 49. ISBN 8252042570. 
  7. ^ Utaker, Espen (1999). «Rastafar-I». Vi tror : en innføring i ulike religioner, naturreligioner, livssyn og trossamfunn. Oslo: Tyri norsk forl. s. 5-40. ISBN 8270890332.