Åpne hovedmenyen
Hovedbygningen til SS-Junkerschule Tölz i 1942
Skolen i Braunschweig holdt til i Braunschweiger Schloss, som ble sterkt ødelagt av alliert bombing under krigen
Ermebånd i Tölz
Ermebånd i Braunschweig

SS-Junkerschule var kadett-skoler som utdannet offiserer for Waffen-SS under andre verdenskrig. SS-Junkerschule Tölz ble etablert i 8. august 1937 i Bad Tölz i Bayern på bakgrunn av den første Führerschule der SS-Verfügungstruppe som var etablert der i nyoppførte lokaler høsten i forveien. Samtidig ble det også opprettet en tilsvarende skole på Braunschweiger Schloss i Braunschweig i Niedersachsen. Sommeren 1943 ble tilsvarende skole opprettet i Klagenfurt og våren 1944 i Praha.

Skolen i Bad Tölz opphørte i sin form 25. mars 1945 da skolens lærere og kadetter dannet grunnstammen i den nyopprettede 38. SS-divisjon «Nibelungen» og ble satt inn i kampene mot amerikanerne i Bayern.

BakgrunnRediger

Skolene bygget på tidligere lederopplæring innen SS og de første kullene utdannet de fremtidige lederne innen SS-Verfügungstruppe, Ordnungspolizei, SS-Totenkopf-Verbände og Sicherheitsdienst. Etter at Waffen-SS fikk en mer selvstendig rolle som SS' militære gren sommeren 1940, ble skolene mer militært orientert, i tillegg til den politiske opplæringen som hele tiden hadde en stor del av pensum.

Etterhvert som de tyske styrkene begynte å mangle mannskaper, ble det også åpnet for utenlandske statsborgere i Waffen-SS. Dette førte også til at man i 1942 SS-Hauptamt bestemte at man også skulle ta inn utenlandske elever ved denne skolen. Sturmbannführer Fritz Klingenberg fikk i oppdrag av SS-Hauptamt å lede utdanningen av de utenlandske frivillige på Tölz. Han samlet dem i en egen Lehrgruppe.

Undervisningens innholdRediger

 
Elever arbeider med hovedoppgave innen germansk historie

Siden Schutzstaffel (SS) var en politisk organisasjon, var også lederutdannelsen i deres regi politisk. Etter bestemmelser fra øverste SS-ledelsen skulle utdannelsen legge vekt på å både være en militær utdannelse og en politisk utdannelse som skulle gi elevene den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse («weltanschaulicher Erziehung»). Dette var ikke bare et av flere temaer ved skolen, men skulle være en gjennomgripende pedagogisk prinsipp i all undervisning. Alle fag ble derfor undervist innenfor den nasjonalsosialistiske ideologi.

Målet med denne undervisningen var at elevene skulle identifisere seg med den grunnleggende tenkningen innen SS, som for eksempel den geopolitiske herrefolkstenkningen, «et folk uten leverom» («Volk ohne Raum»), med sosialdarwinismen, med tenkningen omkring den ariske kampen for å overleve som herskerrase («Lebenskampf der arischen Herrenrasse») som begrunnelse og med antikommunismen og antisemittismen.

Slik var skolene også politisk skoler. Eleven måtte avlegge en ed til Adolf Hitler personlig, hvor de sverget på å betingelsesløst følge ham, om nødvendig til døden. I faget «Weltanschauliche Erziehung» ble det undervist i «den germanske historie» og «arisk rasekunnskap», samt grunntankene innen det såkalte «stortyske livsromfilosofi» («großdeutschen Lebensraum-Philosophie»). Ved avslutningen av skolegangen hadde eleven som regel en opplæring i våpenkunnskap i Dachau konsentrasjonsleir.

Timeplanen ved skolene kunne inneholde disse fagene:

GraderRediger

En junker har ulike betydninger, men i denne sammenheng var det en offisersaspirant. Skolen opererte med flere grader innen denne benevnelsen, avhengig av hvor langt en var kommet i utdannelsen, og hvilke skriftlige, fysiske og feltøvelsesmessige prøver en hadde bestått mens en var elev ved skolen:

Grad SS-offisersskoleelev Tilsvarende SS-grad
Standartenoberjunker Hauptscharführer
Standartenjunker Oberscharführer
Oberjunker Scharführer
Junker Unterscharführer

Når elevene hadde passert endelig eksamen, ble de utplassert i sine avdelinger og ble utnevnt fra graden Standartenoberjunker til SS-Untersturmführer (tilsvarende norsk «fenrik») etter tre måneder. Beste elev på kullet fikk imidlertid denne graden under avslutningsseremonien som en belønning. Elever som hadde befalsutdannelse og offisersgrad fra før, fikk tilsvarende SS-grad da skolen var gjennomført.

Enkelte kjente lærere ved skolenRediger

 
Undervisning ved skolen i 1942
 
Undervisning ved skolen i 1942

Kurser med nordmennRediger

Totalt er det identifisert 235 som ble tatt opp som elever ved skolen i Tölz, og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Frafallet skyldtes både sortering etter oppnådde resultater, vurdering av egnethet, men også språkproblemer, sykdom, kulturkollisjoner, politiske uoverensstemmelser som gjorde at noen som sluttet av fri vilje. Blant de kursene som uteksaminerte nordmenn, var:

HovedkursRediger

OffiserskursRediger

Parallelt med hovedkursene ble det også satt opp «Lehrgänge für germanische Offiziere», kurser av kortere varighet på 3 måneder og var beregnet på offiserer fra okkuperte land som hadde meldt seg til frontinnsats.

  • 1. Lehrgang für germanische Offiziere som hadde en stor andel av tidligere norske offiserer som hadde vært ansatt i Arbeidstjenesten (AT) da de meldte seg. Dette kurset gikk i tiden 1. februar til 30. april 1943
  • 2. Lehrgang für germanische Offiziere i perioden sommeren og høst 1943, blant de 12 norske deltakere som fullførte kurset var senere SS-Obersturmführer Ola O. Furuseth
  • 3. Lehrgang für germanische Offiziere fra høsten 1943 til mars 1944
  • 4. Lehrgang für germanische Offiziere i 1944.

InvalidekursRediger

Ved siden av hovedkursene og offiserskursene gikk det også invalidekurs med norske deltagere, totalt 7 kurs gikk med norske deltagere mellom 1942-45.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger