Felix Steiner
Felix Martin Julius Steiner (født 23. mai 1896 i Stallupönen, Øst-Preussen, død 12. mai 1966 i München) var en tysk offiser og SS-general tilknyttet Waffen-SS. Han deltok i første og andre verdenskrig.
| Felix Steiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Felix Martin Julius Steiner 23. mai 1896[1][2]  Nesterov[3] | ||
| Død | 12. mai 1966 (69 år) München[4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, offiser | ||
| Far | Hugo Steiner | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd (1944)[5] Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1942)[5] | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Waffen-SS[6] | ||
| Militær grad | Obergruppenführer | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Steiner blir holdt for å være en av de mest innovative kommandantene i Waffen-SS. Han er kjent for sin ledelse av SS-Deutschland Regiment under invasjonen av Polen, Frankrike og Nederland/Belgia. Heinrich Himmler valgte personlig ut Steiner til å stå for etableringen av den frivillige Waffen SS-divisjonen 5. SS-Panzer-Division «Wiking». I 1943 fikk han kommandoen over III.SS-Panzerkorps, og mot slutten av krigen hadde han kommandoen over den 11. SS Panzer Armee. Han nektet å følge Hitlers ordre om å angripe Den røde armé da den var på vei inn i Berlin, tatt i betraktning at styrkeforholdet var 10:1. Da Hitler ble gjort oppmerksom på dette 22. april 1945, førte det til hans kjente raserianfall og erkjennelsen om at krigen var tapt.[trenger referanse]
Steiner var krigsfange etter krigen fram til 1948, da anklager om krigsforbrytelser ble frafalt.
Karriere rediger
Da første verdenskrig brøt ut, meldte Steiner seg som kadett ved det prøyssiske offiserskorps. I løpet av verdenskrigen ble han tildelt Jernkorset av både andre og første klasse. Ved krigens slutt hadde han grad av oberleutnant.
I årene etter første verdenskrig ledet Steiner et Freikorps i den østprøyssiske byen Memel. Han ble tatt inn i hæren igjen i 1922 og i 1933 var han major.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble han tatt inn i staben i Reichswehr, og sto for utvikling av nye opplæringsprogrammer og taktikkutvikling. Han forlot hæren som major i 1933.
I løpet av denne tiden ble han utsatt for tenkningen som lå til grunn for Schutzstaffel og Sturmabteilung. Han meldte seg inn i NSDAP og SA i 1933 og i SS i 1935. Samme år fikk han kommandoen over en SS-avdeling, og etter ett år ble han forfremmet til SS-Standartenführer og hadde kommandoen over SS-Deutschland.
Ved utbruddet av andre verdenskrig var Steiner SS-Oberführer og fortsatt sjef for SS-Deutschland. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes) 15. august 1940 for sin innsats i felttogene mot Polen og Frankrike.
I 1943 ble han forfremmet til SS-Obergruppenführer.
5. SS-Panzer-Division «Wiking» rediger
SS-Reichsführer Heinrich Himmler valgte Steiner til å stå for etableringen og senere kommandoen av den første internasjonale divisjonen innen Waffen SS, nemlig 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Denne ble etablert av ikke-tyske frivillige, herav mange norske, som Per Imerslund og Olaf T. Lindvig. Senere kom også Fredrik Jensen til denne divisjonen. Da den ble etablert var det tenkt at den skulle bestå vesentlig av nederlendere, flamlendere og skandinaver.
Selv om det ikke kan finnes noen opptegnelser om krigsforbrytelser i divisjonens offisielle kampjournal, blir det hevdet av historikere at divisjonen deltok i massakrer, særlig i Ukraina.
Steiner ble tildelt Ridderkorset med eikeløv 23. desember 1942 og med sverd 10. august 1944. Den 22. april 1942 ble han tildelt Krigsordenen av det tyske kors i gull.
Steiner hadde kommandoen over III. SS Panzer Korps under tilbakeslagene i øst og tilbaketrekningen fra Leningrad-fronten til Kurland. I januar 1945 fikk han kommando over den nyoppsatte 11. Armee, som ble satt opp på restene av III. SS Panzer Korps med forsterkninger, som var trukket ut av Kurland og ble reorganisert i områdene rundt Stettin i Polen.
Etter krigen rediger
Steiner var alltid en av Hitlers favoritter, som beundret Steiners handlekraft og hans lojalitet som gikk mer til Waffen SS enn til sin bakgrunn fra det prøyssiske offiserskorps som Hitler alltid hadde en mistro til. Men da Hitler beordret Steiner til å komme det omringede Berlin til unnsetning, prioriterte han å redde sine gjenværende mannskaper og gikk i stedet mot vest for å overgi seg til vestlige styrker for å unngå at de ble utsatt for sovjetisk krigsfangenskap. 2. mai 1945 overga han seg til amerikanske styrker ved Schwerin. Han satt internert til 1948 og ble stilt for retten ved Nürnbergprosessen, men alle anklager ble etter hvert frafalt.
Han viet de siste årene av sitt liv til sine memoarer og en rekke andre bøker om krigen som gjorde ham til en sentral apologetisk talsmann for deltakerne i SS.[7] Han var også aktiv i veteranorganisasjonen HIAG.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005410, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.lexikon-der-wehrmacht.de, besøkt 16. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/4588-affidavit-concerning-the-uniforms?q=Felix+Steiner#p.1; Nuremberg Trials Project.
- ^ Stein, George: The Waffen-SS: Hitler's Elite Guard at War 1939–1945, side 124, Cornell University Press, 1984, ISBN 0-8014-9275-0.
Litteratur rediger
Trevor-Roper, Hugh: Final Entries 1945 The Diaries of Joseph Goebbels. New York: G.P. Putnam's Sons, 1978.
Michaelis, Rolf: The 11.th SS-Freiwilligen Panzer-Grenadier Divisjon "Nordland". Schiffer Publishing, 4880 Lower Valley Road, Atgelen, PA 19310, USA. 2008 ISBN 978-0-7643-3100-8