Rutevinger (Melitaeini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer fire arter i Norge.

Rutevinger
Euphydryas maturna
Nomenklatur
Melitaeini
Newman, 1870
Populærnavn
rutevinger
Hører til
Nymphalinae,flikvinger,
dagsommerfugler,
sommerfugler
Økologi
Antall arter: ca. 230, fire arter i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Mørk rutevinge (Melitaea diamina)
Prikkrutevinge, Melitaea cinxia

Utseende

rediger

Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del, men er ofte gul- eller rødaktig med et mørkt nettmønster. Noen har også mørk grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete.

Levevis

rediger

Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver.

Metapopulasjoner

rediger

Arten prikkrutevinge (Melitaea cinxia) har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.

Mange truede arter

rediger

Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. Et kjent eksempel er den sterkt truede, nordamerikanske arten Euphydryas editha. I Norge regnes prikkrutevingen som truet.

Systematisk inndeling / norske arter

rediger
 
Anthanassa ardys (Phyciodina)
 
Eresia eunice (Phyciodina). Denne arten etterligner giftige sommerfugler i gruppene Ithomiini eller Heliconiini
 
Chlosyne lacinia (Chlosynina)
 
Texola elada (Chlosynina)
Treliste

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger