Metapopulasjon

gruppe av adskilte, men samvirkende økologiske populasjoner

Metapopulasjon er et uttrykk fra økologien, der det viser til en populasjon bestående av grupper av individer som er knyttet til flere bestemte leveområder og er mer eller mindre isolert fra de andre bestander rundt. Disse mindre gruppene utgjør sub- eller underpopulasjoner. I motsetning til demer vil slike delpopulasjoner utveksler individer med andre delpopulasjoner gjennom sporadisk inn- eller utvandring. Begrepet metapopulasjon ble lansert i 1970 av den amerikanske matematikeren og biologen Richard Levins. Levins uttrykk ble originalt fremmet for å beskrive bestander av skadedyr i åkre, men ideen har siden blitt brukt generelt for å beskrive dynamikken i bestander i fragmenterte leveområder. Levins beskrev et slikt system som «en bestand av bestander».[1]

Typiske trekk ved delpopulasjoner rediger

En delpopulasjon vil alltid være en del av en større metapopulasjon. Størrelsen på hver enkelt delpopulasjon vil være begrenset av størrelsen på leveområdet vil gjerne være ganske lite. Bestanden i deltapopulasjonen vil variere med tilfeldigheter, og fordi den alltid vil være begrenset av leveområdet, vil tilfeldighetene før eller senere føre til at den dør ut. Tilfeldige innvandrere fra andre omkringliggende delpopulasjoner vil kunne komme inn og overta det tomme området.[2]

Metapopulasjoner i øyteori og populasjonsdynamikk rediger

En slik dynamisk beskrivelse av bestander som en serie med små delpopulasjoner som oppstår og dør ut igjen kalles metapopulasjonsdynamikk, en utvidet versjon av økologisk øyteori. Dette har vist seg å være et verdifullt bidrag til å forstå dyre- og plantebestander, og har den fordelen at det relativt enkelt kan modelleres matematisk. Modellen er særlig egnet til å beskrive populasjoner i fragmenterte leveområder, der menneskelig inngripen har delt opp et tidligere stort leveområde for en art gjennom jordbruk og bebyggelse, et fenomen som stadig trekkes fram naturvern.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Levins, R. (1969), «Some demographic and genetic consequences of environmental heterogeneity for biological control», Bulletin of the Entomological Society of America 15: 237–240 
  2. ^ Hanski, Ilkka; Gilpin, Michael (1991). «Metapopulation dynamics: brief history and conceptual domain». Biological Journal of the Linnean Society. 42 (1-2): 3–16. doi:10.1111/j.1095-8312.1991.tb00548.x. 
  3. ^ Hanski, Ilkka (2004). «Metapopulation theory, its use and misuse» (PDF). Basic and Applied Ecology. 5 (3): 225–229. doi:10.1016/j.baae.2004.03.002.