Rettsvern
Rettsvern er et begrep som innen dynamisk tingsrett betegner at en ervervet rett til et formuesgode får vern overfor tredjemenn som gjør gjeldende konkurrerende rettigheter til eiendelen. Rettsvern vil hindre at tredjemenn kan ekstingvere retten, for eksempel slik at sykkelen A har solgt til B senere også selges til C, slik at han overtar eiendomsretten til fortrengsel for B. Også andre rettigheter enn eiendomsrett kan ekstingveres, for eksempel panterett eller en servitutt. Reglene om rettsvern vil variere alt etter hva slags formuesgode det er snakk om.
Fast eiendom rediger
Fast eiendom får rettsvern ved tinglysing i grunnboka, jf. nærmere tinglysingsloven §§ 20 flg.[1] I forhold til andre avtaleerververe vil rettigheter tinglyst samme dag bli likestilte, er det derimot et konkursbo eller en utleggstaker det er snakk om vil deres rett gå foran rettigheter som ikke er registrert senest dagen før, se nærmere i §§ 21 første ledd og 23.
Løsøre rediger
Løsøre får som hovedregel rettsvern ved overlevering, det vil si at man må få eiendelen overført til sin besittelse.[2] For enkelte særlige former for løsøre, først og fremst skip og luftfartøyer, gjelder det særskilte regler. Disse kan registreres i et realregister, og for dette gjelder i all hovedsak de samme regler som for tinglysing av fast eiendom. Det finnes også enkelte andre unntak fra overleveringskravet, blant annet salgspant, som får rettsvern gjennom avtalen mellom kreditor og debitor.(Dette gjelder ikke motorkjøretøyer). Driftsløsøre o.l. kan dessuten få rettsvern ved at rettighetene registreres på eierens blad i Løsøreregisteret.[3]
Pengekrav rediger
For pengekrav gjelder noe ulike regler basert på hva slags krav det er snakk om. Verdipapirer som kan registreres i Verdipapirsentralen, vil få rettsvern ved registreringen.[4] Andre krav som er knyttet til verdipapir, f.eks. omsetningsgjeldsbrev, vil måtte overleveres på samme måte som løsøre. Enkle gjeldsbrev og andre enkle krav får rettsvern ved underretning til skyldneren etter kravet.[5]