Res Publica (parti)

tidligere politisk parti i Estland

Res Publica var et politisk parti i Estland. Det tilhørte den konservative partifamilien, men har også blitt beskrevet som nokså liberalt og populistisk med en pragmatisk og teknokratisk holdning.[2][5][6][7]

Res Publica
LandEstland
Leder(e)Taavi Veskimägi
Grunnlagt8. desember 2001[1]
Oppløst4. juni 2006[1]
Fusjonert medFedrelandsunionen
Etterfulgt avForbundet for fedrelandet og republikken
Antall medlemmer4 100 (2003)[2]
Europeisk tilknytningDet europeiske folkeparti (2004–2006)[3][4]
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
Nettstedhttp://www.respublica.ee

Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge konservative intellektuelle. Etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen kom Res Publica, som ikke var knyttet til noe bestemt parti, til å få stor innflytelse på landets økonomiske politikk. Mange av Res Publicas medlemmer stilte til valg for Fedrelandsunionen og Reformpartiet i 1990-årene, men organisasjonen stilte egne valglister i noen kommuner.[2][8] Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» (estisk: Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica) til det ble forkortet i 2005.[1] Da Res Publica trådte frem som et politisk parti, var få av de opprinnelige grunnleggerne fortsatt med.[8]

Partiet ble landets største høyreparti ved valget i 2003 med 24,6 % av stemmene. Partilederen Juhan Parts ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Reformpartiet og Folkeunionen. Partiene samarbeidet også i bystyret i Tallinn.[9] Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.[10] Ved inntredelsen i EU ble Res Publica fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, etter å ha vært assosiert medlem siden 2003.[3][4]

Da Parts-regjeringens falt i 2005, ble Res Publica marginalisert. Mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte velgerne mellom seg. I 2006 slo de seg sammen til partiet Fedreland.[1]

LedereRediger

ValghistorikkRediger

Parlamentsvalg[1][11]

Valg Stemmer Mandater
# %
2003 121 856 24,6
28 / 101
 

Europaparlamentsvalg[12]

Valg Stemmer Mandater
# %
2004 15 457 6,7
0 / 6

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Erakond Res Publica (RP)» (estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. 
  2. ^ a b c Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016. 
  3. ^ a b Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8. 
  4. ^ a b Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6. 
  5. ^ Hanley, Seán (2006). «Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe». I Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (engelsk). Routledge. s. 14. 
  6. ^ Chodakiewicz, Marek Jan (2012). Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas (engelsk). Transaction Publishers. s. 277. 
  7. ^ Taagepera, Rein (2006). «Meteoric trajectory: The Res Publica Party in Estonia». Democratization (engelsk). 13 (1): 78–94. doi:10.1080/13510340500378274. 
  8. ^ a b Nutt, Mart (24. juli 2018). «Mart Nutt: Ühendus Res Publica asutamine 1989». Eesti Uudised. Besøkt 24. februar 2021. 
  9. ^ Günter, Aleksei (9. mars 2005). «Res Publica forces changes in Tallinn city government». The Baltic Times (engelsk). Besøkt 24. februar 2021. 
  10. ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003. 
  11. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7. 
  12. ^ «Elections to the European Parliament 2004» (engelsk). Estonian National Electoral Committee. 2004. Besøkt 3. februar 2016.