Relieff

Relieff (via fransk relief, fra italiensk rilievo, avledet av rilevare, «løfte på nytt»; opphøye; «framheve») er et skulpturarbeid, bilde eller ornament, som er opphøyd eller uthevet på en flat bakgrunn. Ordet relieff kan også brukes i overført betydning, for eksempel i uttrykk som «å sette noe i relieff», det vil si «å framheve eller understreke noe sterkt» ved at en form til noe som trer fram i (og danner kontrast til), og er iøynefallende særpreget i forhold til omgivelsene. Relieff som et begrep i billedkunsten først brukt av den italienske maleren Cennino Cennini (1370–1440) omkring år 1390 i en håndbok med praktiske råd for kunstnere.

En vanlig blanding av høyt og lavt relieff, i den romerske Ara Pacis, plassert for å bli sett nedenfra. Bakgrunn med lavt relieff

Relieffet Dommedag fra Nidarosdomen i Trondheim står over rosevinduet på vestfronten av kirken. Motivet er modellert av Stinius Fredriksen (1902–1977) i gammel stil i 1947 og hogd ut på 1950-tallet.

Generelt

Relieff er en skulpturell metode der de skulpturerte stykkene forblir festet til en solid bakgrunn av samme materiale. Å lage en skulptur i relieff er å gi inntrykk av at det skulpturerte materialet er hevet over bakgrunnsflaten. Når et relieff er skåret inn i en flat overflate av stein (relieffskulptur) eller tre (relieffskjæring), senkes feltet faktisk, slik at de områdene som ikke er skulpturerte ser høyere ut. Tilnærmingen krever mye meisling fjerner bakgrunnen, noe som tar lang tid. På den annen side sparer et relieff å danne baksiden av et motiv, og er mindre skjørt og mer sikkert festet enn en skulptur av en stående figur der anklene er et potensielt svakt punkt, spesielt i stein.

Relieffer er vanlige over hele verden på veggene til bygninger og en rekke mindre omgivelser, og en sekvens av flere paneler eller deler av relieff kan representere en utvidet fortelling. Relieff er mer egnet for å skildre kompliserte motiver med mange figurer og svært aktive positurer, som kamper, enn frittstående «skulptur i runden». De fleste eldgamle arkitektoniske relieffer ble opprinnelig malt, noe som bidro til å definere former i lavt relieff.

Kjennetegn og typer

Nedsenket relieff (relief en creux) brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt.

Karakteristisk flatt lavrelieff eller bas-relief fra Assyria viser kong Asurnasirpal II fra 800-tallet f. Kr.

Til forskjell fra frittstående statuer og rundskulpturer, men i likhet med flate malerier og tegninger, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være figurative eller abstrakte. De inneholder ofte dekorelementer og inskripsjoner med bokstaver, symboler og tekst. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er monumenter, husfasader, sarkofager, prekestoler, støpejernsovner, segl eller mynter. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i leire eller gips og stukkatur, støpes i bronse eller andre metaller, bankes ut eller preges, hogges i stein eller skjæres ut i tre, elfenbein, formes i pappmasjé eller andre materialer. Monumentale bronserelieffer er laget ved støping. De kan også være malt som sluttprosess.

Det er forskjellige grader av relieff avhengig av graden av projeksjon av den skulpturerte formen fra feltet, som de italienske og franske begrepene fortsatt brukes i faglitteraturen. Hele utvalget omfatter:

• Lavt relieff eller basrelieff, også omtalt som mellomrelieff (italiensk: mezzo-rilievo), «planrelieff» eller «malerisk relieff» (italiensk: basso-rilievo, fransk: bas relief, uttales «ba-reljeff»). Her er framstillingen bare svakt opphøyd fra bakgrunnen og ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sterkt forkortet og sammenpresset og relieffet kan nærme seg tegningen i uttrykk. En slik type ble brukt i for eksempel assyrisk kunst.
• Høyrelieff eller hautrelieff (italiensk: alt-rilievo, fransk: haut-relief, uttales «å-reljeff»), der mer enn 50 % av dybden vises og det kan være underskårne områder. Her trer motivet kraftig fram og figurene står helt eller delvis fritt fra bakgrunnen. Dette gjelder relieffer i for eksempel romersk kunst og innen nyklassisismen.
• Grunt relieff eller demi-relieff (italiensk: rilievo schiacciato), er en mellomform mellom høy- og lavrelieff der flaten bare er kun litt lavere enn de skulpturerte elementene.
• Nedsenket relieff, også omtalt som «dyprelieff» eller «hulrelieff» (på italiensk: intaglio; fransk: relief en creux) som hovedsakelig var begrenset til oldtidens Egypt.

Skillet mellom høy relieff og lav relieff er imidlertid det klareste og viktigste, og disse to er generelt de eneste begrepene som brukes for å diskutere det meste av arbeid.

Definisjonen av disse begrepene er noe varierende, og mange verk kombinerer områder i mer enn ett av dem, og glir sjelden mellom dem i en enkelt figur; følgelig foretrekker noen forfattere å unngå alle distinksjoner. Det motsatte av relieffskulptur er motrelieff, intaglio eller cavo-rilievo, der formen kuttes inn i feltet eller bakgrunnen i stedet for å reise seg fra den; dette er svært sjelden i monumental skulptur.

Historie

Dette høyrelieffet fra en romersk marmorsarkofag fra omkring 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere.

Det store relieffet ved huletempelet i kystbyen Mamallapuram i India er hogd ut direkte i steinblokkene på stedet og stammer fra 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum

De eldste relieffene en kjenner, stammer fra kunstneriske representasjoner i steinalderen. Siden har de fleste kulturfolk hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både sumererne, assyrerne og egypterne lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine steinmonumenter, steler, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt oldtidens middelhavsfolk, grekere og romere. De smykket alt fra gravminneer og templer til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske Parthenonrelieffene og den 40 meter høye Trajansøylen av marmor i Roma. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya Elephanta ved Mumbai i India og tempelruinen Borobudur på Java i Indonesia.

I renessansen fra 1350 til 1650 lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi anatomi og perspektiv riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er Lorenzo Ghibertis berømte relieffutsmykkede bronsedører Porta del Paradiso til baptisteriet i Firenze i Italia.

I Norge finner en relieffkunst både i vikingtidens dyreornamentikk på smykker og i treskurd og i støpejernsovner med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer.

Kjente relieffkunstnere

Mange billedhoggere, skulptører, treskjærere, gullsmeder og keramikere, men også malere og andre billedkunstnere har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår.

Norske

• Christopher Borch (1817—1896), billedhogger
• Lars Utne (1862—1922), billedhogger
• Gustav Vigeland (1869—1943), Norges viktigste billedhogger, høyrelieff blant annet på Monolitten
• Dagfin Werenskiold (1892—1977), maler, billedhogger og grafiker
• Ørnulf Bast (1907–1974), billedhogger, maler, grafiker og forfatter
• Finn Christensen (1920–2009), grafiker, maler og billedhogger
• Per Ung (1933–2013), billedhugger fra Oslo
• Dagny Hald (1936—2001) og Finn Hald (1929–) samarbeidet blant annet om små relieffer
• Ole Rinnan (1940-), bildekunstner

Utenlandske

• Andrea Pisano (1270–1348), italiensk billedhogger og arkitekt
• Jacopo della Quercia (1374—1438), italiensk billedhogger
• Lorenzo Ghiberti (1378–1455), italiensk gullsmed og arkitekt
• Donatello (1386–1466), italiensk skulptør
• Luca della Robbia (1400–1482) og Andrea della Robbia (født 1435-1525), billedhoggere og keramikere fra Firenze, onkel og nevø
• Alessandro Algardi (1598–1654), italiensk billedhogger
• Giovanni Lorenzo Bernini (1598–1680), italiensk billedhogger, arkitekt og barokkmaler.
• Pierre Puget (1620—1694), fransk barokkmaler, billedhogger og arkitekt
• Rombout Verhulst (1624–1698), nederlandsk billedhogger
• Paul Gauguin (1848–1903), fransk maler
• César Domela (1900—1992), nederlandsk maler og installasjonskunstner

Litteratur

• Avery, Charles «Relief sculpture», Grove Art Online
• Kleiner, Fred S.; Mamiya, Christin J. (2006): Gardner's Art Through the Ages: The Western Perspective – Volume 1, 12. utg., Belmont, California, USA: Thomson Wadsworth. ISBN 0-495-00479-0
• Murray, Peter & Linda (1989): Penguin Dictionary of Art & Artists, London

Se også

• Skulptur
• Statue
• Byste
• Gresk skulptur
• Monument
• Preg eller blindtrykk, reliefftrykk uten trykkfarge
• Plakett – segl – medaljong – mynt
• Stukkatur, gipsutsmykninger på vegger og tak
• Stele, oppreist minneplate med innskrift eller relieffer
• Trompe l'oeil, malte, «falske» relieffer og annet)
• Diorama, tredimensjonalt utstillingstablå

Eksterne lenker

• (en) Reliefs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Heilbrunn Timeline of Art History: «American Relief Sculpture», Metropolitan Museum of Art, New York City.