Åpne hovedmenyen
Colt Pocket fra 1903 drives med rekyl og har løpet låst til sleiden i skuddøyeblikket

En rekylmekanisme er en repetermekanisme for selvladende skytevåpen der kammer og sluttstykke er låst sammen i det skuddet avfyres, slik at mekanismen ikke åpnes mens trykket i kammeret er så høyt at det kan skade skytteren eller våpenet. På grunn av dette kan rekylmekanismer bruke mye kraftigere ammunisjon enn våpen med rene blowback-mekanismer, der sluttstykket ikke er låst mot kammeret. Det finnes flere forskjellige rekyldrevne mekanismer, men felles for dem alle er at kraften i rekylet driver mekanismen.[1]

Innhold

VirkemåteRediger

Kort piperekylRediger

Kort piperekyl virker ved at løpet er mekanisk bundet til sluttstykket og begge beveger seg bakover i skuddøyeblikket. De sammenføyde delene beveger seg først fra hverandre når de har blitt drevet et stykke tilbake. Tiden det tar for delene å bevege seg er nok til at trykket i kammeret er sunket til forsvarlig nivå. I kort piperekyl vil løpet aldri bevege seg så langt bak at det kommer borti patronene i magasinet. Denne formen for rekylmekanisme ble introdusert med Maxim maskingevær og senere brukt i en rekke våpen. Maxim, og de nesten samtidige Borchardt- og Luger automatpistolene brukte et sluttstykke med et ledd. Når sluttstykket var kommer tilstrekkelig langt bak, ble leddet vippet opp (ned i Maxim maskingevær), og forbindelsen til løpet ble brutt. Andre våpen, som Mauser C96 og MG3 har sluttstykker som er låst mot glidekassen.[2]

John Moses Browning konstruerte en mekanisme for automatpistoler der løpet har utfreste spor på oversiden som passer til tilsvarende spor i toppen på sleiden. I skuddøyeblikket er bakenden av løpet med sporene klemt opp mot sleiden slik at de er låst sammen. Når sleiden og løpet beveger seg bakover, vil løpet mangle støtte fra undersiden og løsne fra sleiden. Denne mekanismen ble introdusert med FN Modell 1900 og er kjent fra nesten alle moderne automatpistoler, fra Colt M1911 til Glock 17.[3]

Lang piperekylRediger

Lang piperekyl er som navnet antyder et system der løpet beveger seg langt bakover. Løpet og sluttstykket sitter låst sammen hele eller nesten hele veien bakover, og sluttstykket blir igjen bak når løpet beveger seg framover igjen. Vanligvis vil løp og sluttstykke ha separate rekylfjærer. Denne typen mekanisme tåler mye kraftigere ammunisjon enn kort piperekyl og brukes hovedsakelig på artilleri. De eneste pistolene som har lang piperekyl er den britiske Mars pistol og noen ungarske pistolmodeller, den eneste som ble laget i noe større antall var Frommer Stop fra 1912 som ble produsert og brukt av Østerrike-Ungarn under 1. verdenskrig.[4] Mekanismen er derimot ikke uvanlig på automathagler og på enkelte maskingevær som det norske Madsen og mindre velykkede franske Chauchat.[5][6]

I motsetting til kort piperekyl vil bakkanten for løpet bevege seg forbi patronen ved lang piperekyl, slik at et eventuell utkasteråpning befinner seg bak magasinet.


Forsinket sluttstykkeRediger

 
AG-3 er rekyldrevet

En rekke mekanismer faller mellom de rekyldrevne mekanismene og ren masseretardert sluttstykkemekanismer, der løpet er fast og ikke beveger seg i forhold til glidekassa. Maskinpistoler er ofte tunge nok til at vekten av sluttstykket er nok til å holde igjen mekanismen til trykket har sunket tilstrekkelig, men det finnes en rekke mekanismer som baserer seg på et todelt sluttstykke, der selve sluttstykket er låst mot glidekassa, mens sluttstykkebæreren beveger seg bakover. I Norge er nok den best kjente AG3-mekanismen, der sluttstykket holdes igjen av to små ruller som ligger an mot glidekassa.

På mange moderne skytevåpen blir låsingen mot glidekassen løsnet ved at gass fra løpet tappes av og ledes bakover og virker gjennom et gasstempel. Denne formen for rekylmekanisme kalles gassmekanisme.

ReferanserRediger

  1. ^ «Actions: Recoil Action». Firearms History, Technology & Development. 5. oktober 2010. Besøkt 17. september 2015. 
  2. ^ «Actions: Recoil Action: Short Recoil Operation». Firearms History, Technology & Development. 7. september 2010. Besøkt 17. september 2015. 
  3. ^ Campbell, R.K. «Beretta's Raotating Barrel Pistols». Small Arms Review. Besøkt 17. september 2015. 
  4. ^ Buffaloe, E. (2011). «The Frommer Stop Pistol». Unblinking eye. Besøkt 17. september 2015. 
  5. ^ «Actions: Recoil Action: Long Recoil Operation». Firearms History, Technology & Development. 13. september 2010. Besøkt 17. september 2015. 
  6. ^ Fitzsimons, Bernard (1978). The Illustrated Encyclopedia of 20th Century Weapons and Warfare. 6. Columbia House. s. 584. ISBN 978-0-906704-00-4. 

Eksterne lenkerRediger