Sluttstykke

del i skytevåpen

Sluttstykke (engelsk bolt) er en bevegelig del i et skytevåpen eller kanon som har til formål å hente patroner fra våpenmagasinet og føre dem til kammeret i løpet. Sluttstykket utgjør normalt bakveggen i kammeret og vil sammen med patronen gass og trykk å komme ut bakveien ut ved avfyring. På geværer og noen kanoner fjerner også sluttstykket de brukte tomhylsene.

Sluttstykke fra en Karabiner 98k-sylinderlåsrifle. Merk den buede hevarmen på siden for manuell betjening.
Sluttstykke i bakre stilling
Demontert sluttstykke til en Heym SR30.
Deler på et sluttstykke til en AR-15. 1: Gassringer, 2: Spor til gassringer, 3: Låsestift til utdrager, 4: Låsestift til utstøter, 5: Utstøterfjær, 6: Utstøter, 7: Utdrager, 8: Utdragerfjær, 9: Utdragerfjær.

I de fleste sluttstykker sitter også tennstempelet, som gir muligheten til å avfyre patronen. Sluttstykket regnes i den norske våpenloven som en vital del i et våpen. Utdrageren er også ofte en integrert del av sluttstykket, og noen ganger er også utstøteren integrert i sluttstykket. På halvautomatiske pistoler fungerer som regel glidestykket som sluttstykke, men det finnes også design med for eksempel roterende sluttstykke eller låseblokk. Ofte vil sluttstykket også ha til formål å hente patroner fra magasinet og føre dem til kammeret i pipen.

Sluttstykket er koblet til en eller annen form for mekanisme som gjør det mulig å bevege det fram og tilbake i glidekassen. På en del gassopererte våpen er sluttstykket omsluttet av en sluttstykkebærer. Noen moderne systemvåpen har sluttstykkehode som er avtagbart slik at man kan bytte til patrongrupper med andre tykkelser på hylsebunnen (f.eks. Sauer 404).

VekslingRediger

Sluttstykket sørger for at kruttgassene ekspanderer fremover, og etter avfyring må sluttstykket trekkes tilbake for å dra ut tomhylsen og kamre en ny patron. På manuelle repetervåpen må sluttstykket manuelt trekkes tilbake etter avfyring for å dra ut tomhylsen og kamre en ny patron, men kan ha returfjær. Eksempler på manuelle mekanismer er sylinderlås-, bøyle- og pumpemekanisme. I selvladende og helautomatiske skytevåpen veksler våpenet mellom hvert skudd. Eksempler på selvladende mekanismer er gass- eller rekylmekanisme.

Lukket vs. åpent sluttstykkeRediger

På våpen som avfyres fra lukket sluttstykke vil sluttstykket være i fremre posisjon under avfyring. Våpen med åpent sluttstykke avfyres i motsetning med sluttstykket i en posisjon hvor sluttstykket blir holdt et stykke bak, og får fart fremover ved utløsning av avtrekket. På de fleste design med åpent sluttstykke er det da sluttstykkets fart som gir energi til å antenne tennhetten.

Rigid vs. semi-rigid låsingRediger

Den vanligste låsemekanismen på rifler er roterende sluttstykke, som kan klassifiseres som en rigid låsemekanisme. Semi-rigide låsemekanismer har bevegelige låseelementer. Eksempler på semi-rigide låsemekanismer er rullelås som på MG-3, eller kulelagre som på Heym SR 30 og Anschütz 1827 Fortner (begge rettrekkere). Sluttstykket låses ofte i låskassen eller i pipen, men det finnes også mekanismer som har sluttstykke uten låsing, som for eksempel masseretardert eller rulleforsinket sluttstykke.

RotasjonRediger

På roterende sluttstykker med symmetriske låseklakker henger åpningsvinkelen tett sammen med antallet låseklakker. For eksempel vil 2 låseklakker gi et hevarmsløft på rundt rundt 90 grader, mens 3 låseklakker gir et hevarmsløft på rundt rundt 60 grader, og så videre. Ettersom et hevarmsløft på 60 grader har kortere vei enn et på 90 grader vil det føles tyngre dersom alle andre variabler holdes like.

GalleriRediger

Se ogsåRediger