Hans Reidar Holtermann
Hans Reidar Holtermann (født 20. oktober 1895 i Sokndal[3], død 25. november 1966 i Bærum) var en norsk artillerioffiser. I mellomkrigstiden gikk Holtermann ved krigsskoler i Norge og Frankrike. Han er i ettertid særlig kjent for sin innsats som kommandant for de norske styrkene som holdt Hegra festning fra 10. april til 5. mai 1940. Han var kommandant for Tysklandsbrigaden fra 1949 til 1950. Holtermann avsluttet sin militære karriere som generalmajor.[4]
| Hans Reidar Holtermann Majoren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1895[1] Sokndal | ||
| Død | 25. okt. 1966 (71 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo École spéciale militaire de Saint-Cyr Krigsskolen Den militære høyskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Deltagermedaljen Krigskorset | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1917–1962 | ||
| Militær grad | Generalmajor[2] | ||
| Enhet | Hæren | ||
| Deltok i | Hegra festning | ||
Karrière rediger
Tidlig liv rediger
Holtermann ble født i Sokndal i Dalane i Rogaland i 1895, som sønn av distriktslege Sven Ruud Holtermann (1854–1916) og Adelaide Christiane Lehmann (1865–1950). Han tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1914 og begynte sine militære studier under første verdenskrig. Han tok eksamen ved Krigsskolen i 1917 og Den militære høyskole to år senere. Holtermann ønsket også en akademisk karrière, og han var ferdig utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Kristiania i 1923.[5][6] Etter eksamen hadde han et opphold ved École spéciale militaire de Saint-Cyr[5], med eksamen i 1926, og i 1929 tok han norsk generalstabseksamen. Holtermann ble premierløytnant i Feltartilleriet i 1917, avanserte til kaptein i 1930 og major i 1937. Deretter ble han andrekommandant i 3. artilleriregiment i Trondheim inntil Tysklands invasjon den 9. april 1940.
Hegra festning rediger
Ved den tyske invasjonen av Norge, var Holtermanns regiment mest konsentrert om å forsvare kystfort i Trondheims nærområde. Holtermann var imidlertid beordret til å ta del i 3. artilleriregiments mobilisering på Værnes i Stjørdal. Tyskerne tok leiren, slik at mobiliseringen ikke kunne fullføres, og Holtermann lette etter en sikrere lokalisering for å organisere troppene. Valget falt på Ingstadkleiven fort, i dag best kjent som Hegra festning, i bygda Hegra i Stjørdal. Festningen ble bygget ved århundreskiftet og hadde vært i reserve siden 1926.
I Hegra organiserte Holtermann en styrke på 250 soldater og én frivillig kvinne. Intensjon var å stanse tyskernes fremmasj inntil hjelpen kunne komme utenfra. Krigen utviklet seg ufordelaktig for de norske styrkene i Sør-Norge, men Holtermann insisterte på at Hegra festning skulle bestå som et alliert holdepunkt i landsdelen inntil de kunne motta hjelp nordfra. Fra sin strategiske posisjon kunne Hegra festning spille en viktig rolle i en alliert offensiv. Fra 10. april til 5. mai 1940 holdt den lille norske avdelingen festningen trass i harde tyske angrep.
Motstandskamp rediger
Under den tyske okkupasjonen ble Holtermann involvert i motstandsbevegelsen og måtte i 1942 rømme til England. Da han rømte hadde han brukt en kontorstilling hos Orkla Metall i Orkanger som skalkeskjul, men var egentlig heltidsbeskjeftiget med motstandskampen. I Skottland ble han sjef for Den norske brigade i Skottland fra 1942 til 1944. Han var videre sjef for Distriktskommando Trøndelag fra 1944 til 1945.
Senere arbeid rediger
Holtermann var generalinspektør for hærens artilleri fra 1946 til 1948, øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1949 til 1950, sjef for Tysklandsbrigaden fra 1950 til 1952, sjef for Hærens stab og sjef for de allierte landmilitære styrker i Sør-Norge fra 1952 til 1956. Han ble da utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Holtermanns siste stilling var som sjef for Sivilforsvaret fra 1956 til 1962, da han gikk av med pensjon.
Utmerkelser rediger
Oberstløytnantens forsvar av Hegra fort i Stjørdalen er en av de krigsbegivenheter under felttoget i 1940 som har blitt mest kjent og har vakt størst oppmerksomhet. Jeg har selv i Norge hatt anledning til å lese Oberstløytnantens tjenestlige, meget nøkterne og saklige rapport, og har derigjennom fått et sterkt inntrykk av at hans innsats må sees som en militær prestasjon av rang. Hans samling av mannskap på Værnes under de forvirrede forhold den første krigsdag og hans istandsettelse av det nedsnedde Hegra fort – som var stillet i reserve – vidner sterkt om hans klare hode og sterke energi. Og det videre forsvar – som først ble gitt opp da de øvrige styrker i Sør- Norge hadde måttet stanse kampen og etter at fortet var helt uten mat – viser oberstløytnanten som en sterk og kraftig fører med de utpregede sjefsegenskaper som alltid er en så vesentlig faktor ved forsvaret av innesluttede festninger
Hærens Overkommandos innstilling til Krigskorset[7]
Holtermann ble for sin innsats belønnet med en rekke norske og utenlandske ordener, blant annet Krigskorset med sverd. I 1956 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Ved sin død i 1966 ble Holtermann gravlagt på statens bekostning.
Krigskorset med sverd (1942)[7]- St. Olavs Orden, kommandør «for embetsfortjeneste» (1956)[8]
- Deltagermedaljen[9]
- Norsk militært tidsskrifts sølvmedalje
- Norges Idrettsforbunds idrettsmerke i gull
Dannebrogordenen, ridder[9]
Sverdordenen, kommandør av 1. klasse[9]
Æreslegionen, ridder[7]
Etiopias stjerneorden, storkors[9]
Merknader rediger
- ^ Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.
Se også rediger
- Slekten Holtermann
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Reidar_Holtermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Harald V, Norges konge avduker statuen av generalmajor Hans Reidar Holtermann på Hegra festning 17. august 1991"; ISBN-10: 8299214416.
- ^ Store norske leksikon
- ^ Tysklandsbrigaden: Tidsperiode Holtermann
- ^ a b Brox 1988, s. 14
- ^ Arnstad 1965, s. 13
- ^ a b c «Holtermann 08, Evne og Vilje til Handling»[død lenke] (Krigsskolen), 24. november 2005
- ^ Norges statskalender for året 1962, Oslo: Aschehoug, 1962, sp. 1687.
- ^ a b c d Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 273.
Litteratur rediger
- Johan Arnstad: «Beleiringen av Hegra Festning 10. april – 5. mai 1940», F. Bruns bokforhandels forlag, Trondheim 1965.
- Karl H. Brox: «Kampen om Hegra – festningen tyskerne ikke greide å ta», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1988. ISBN 82-05-17716-3.
- H. Svarva: «Rapport fra Hegra Fort», Foreningen Hegra 1940, Trondheim 1985.
- Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (red.): «Norsk artilleri gjennom 300 år», Agdin Forlag, Arendal 1986. ISBN 82-7360-003-3.