Rødmaskehornravn

art av hornfugler

Rødmaskehornravn (Bucorvus leadbeateri) er en monotypisk art i slekten Bucorvus, som inkluderer to arter og er eneste slekt i underfamilien hornravner (Bucorvinae). Maskehornravnene inngår i hornfuglfamilien (Bucerotidae). Den andre arten i slekten er blåmaskehornravn (B. abyssinicus).

Rødmaskehornravn
Nomenklatur
Bucorvus leadbeateri
Vigors, 1825
Synonymi
Bucorvus cafer
Populærnavn
rødmaskehornravn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenBucerotiformes
FamilieHornfuglfamilien
UnderfamilieHornravner
SlektBucorvus
Økologi
Habitat: terrestrisk, lett skog og savanne
Utbredelse: Afrika sør for Sahel

Maskehornravnene er nærmere knyttet til det terrestriske miljøet enn sin nære slektninger, neshornfuglene, som i større grad er trelevende.

Biologi rediger

 
Rødmaskehornravn (hann)

Rødmaskehornravn er en stor standfugl på cirka 90–100 cm. Hannene veier omkring 3 459–6 180 g, hunnene cirka 2 230–4 580 g. Fjærdrakten er sort med hvite primærfjær. Vingene er brede og håndsvingfjæra fri. Hannene har rød bar hud rundt øynene og nedover halsen, samt rød strupepose som kan blåses opp. Det enorme nebbet er langt og har et karakteristisk ekstra hornlag (hjelm) på den innerste delen av overnebbet. Hunnene har en blå flekk på strupeposen, og det ekstra hornlaget på overnebbet er ikke like markant.[1]

Rødmaskehornravn søker til fuktigere habitat enn blåmaskehornravnen. Arten holder til i det østre og sørsentrale Afrika, der den trives i lett skog og savanne, i høyder opp til 3 000 moh i de østre delene av utbredelsesområdet. Den frekventerer også gressland med flekkvise skogholt. Rødmaskehornravnen lever i hovedsak av leddyr, som gresshopper, biller, skorpioner og termitter. I tørketiden eter den også larver, snegler, frosker og padder, av og til også større byttedyr som slanger, øgler, rotter, harer, ekorner og skilpadder.[1]

Arten hekker i perioden septemberdesember. Hekkingen foregår kooperativt, i det et dominant par assisteres av andre voksne og unge umodne fugler som forsvarer et territorium. Redet legges til et hulrom, hovedsakelig i et stort tre eller steinformasjoner. Hannen bringer byggematerialet til redet, som gjerne er fôret av tørt løv og lignende. Inngangen til redet forsegles ikke. Hunnen legger to egg, av og til kun ett, men sjelden tre. Eggene legges med et intervall på 3–5 dager og inkubasjonen tar omkring 37–43 dager. Den dominerende hunnen ruger eggene, mens hun mates av gruppemedlemmene. Eggene klekker asynkront, og de nyklekte kyllingene har rosa skinn, som etter cirka tre dager begynner å mørkne for å bli sort. Kylling nummer to vil normalt sulte ihjel i løpet av ei uke, sjelden opp mot en måned. Kyllingen blir matet av gruppemedlemmene 4–9 ganger daglig. Den blir flygedyktig etter cirka 86 dager, men den blir sammen med foreldrene til den er voksen.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Kemp, A.C. & Boesman, P. (2017). Southern Ground-hornbill (Bucorvus leadbeateri). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker rediger