Senhøstlibelle

insektart
(Omdirigert fra Rødbrun høstlibelle)
Senhøstlibelle
Hannen har rød bakkropp. Foto: Darkone
Hannen har rød bakkropp.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sympetrum striolatum
(Carpentier, 1840)
Norsk(e) navn: senhøstlibelle[1]
(rødbrun høstlibelle)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Speidelibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
i Norge langs kysten til Nordland

Senhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Parring.

Det er diskusjon om hvorvidt vestlig høstlibelle (S. nigrescens) er en underart (form av) senhøstlibelle, eller en egen art. Dette er ikke avgjort.

UtbredelseRediger

Senhøstlibelle er utbredt i et belte fra vest i Europa til Sibir i Asia. Finnes i Danmark, og Sverige, men mangler i Finland. I sydlige Norge langs kysten til Nordland.[1]

UtseendeRediger

Kjønnene er noe ulike. Bakkroppen hos hannen har rød grunnfarge. Brystet er brunlig og har skitten-gule flekker (tegninger) på siden. Hunnen er svakere farget i grå-brunt og mangler den klare røde fargen på bakkroppen. Både hannen og hunnen kan skilles fra andre libeller på de særpregete anal-vedhengene, bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 65 millimeter.

LevevisRediger

Nymfene lever i vann eller myrtjern i lavlandet, med varierte bredder, med vegetasjon, mudder og noe sand og stein.

Eggene legges i vann, hvor det vanligvis overvintrer. Utviklingen tar 1 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juli til månedskifte av oktober/november.

Senhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020. 

KilderRediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger