Wikipedia

Pumaer og geparder

pattedyrtribus i kattefamilien

Pumaer og geparder eller pumalinjen (Acinonychini[1]) er en gruppe rovpattedyr som, til tross for størrelsen, inngår i gruppen av mindre kattedyr. Acinonychini består av tre arter fordelt i to slekter. Artene i denne gruppen har 19 kromosompar[2] og øyne med runde pupiller.[3]

Pumalinjen
Puma (P. concolor)
Nomenklatur
Acinonychini[1]
Pocock, 1917
Populærnavn
pumalinjen,
pumaer og geparder
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattefamilien
UnderfamilieMindre kattedyr
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika, Afrika, Asia
Inndelt i

Taksonomi rediger

Jaguarundi var fra 1996 til 2008 klassifisert i slekten Herpailurus, men i 2008 ble arten omklassifisert til slekten pumaer (Puma). Stor genetisk distanse og store morfologiske forskjeller, har imidlertid ført til at arten ble reklassifisert til slekten Herpailurus.[4][5]

Nyere forskning viser at Herpailurus og Puma trolig er søsterslekter, som splittet fra en felles forfar for omkring 4,2 millioner år siden.[5]

Den for lengst utdødde amerikanske geparden, †Miracinonyx spp., inngår i denne gruppen, men den var nærmere beslektet med puma enn afrikansk gepard.[5]

Spor etter puma-lignende felider som kan dateres til sen pliocen og tidlig pleistocen er funnet flere steder i Eurasia, for eksempel †P. pardoides, men tolkningen av det fylogeniske slektskapet til P. concolor har vært kontroversiell. Med bakgrunn i morfologiske studier og funn gjort av puma-lignende felider på Den iberiske halvøy har forskere nå konkludert med at †P. pardoides var nært beslektet med P. concolor, noe som støtter en teori om at puma-linjens opprinnelse sto i Eurasia.[6]

Utdødde arter tas den ikke med i inndelingen under.

Biologi rediger

Pumaer og geparder skiller seg fra de fleste andre katter i gruppen mindre kattedyr, gjennom å være små–middels store eller store, og ved å ha øyne med runde pupiller. Alle tre artene har dessuten spesielt lange baklemmer, og de vokaliserer med en slags kvitrende eller plystrende lyder. Hannene blir generelt større enn hunnene.[5] Geparden er utbredt i Afrika og deler av Asia. Den er tilpasset åpent terreng og regnes som verdens hurtigste pattedyr. Pumaen er utbredt i det sørlige og vestre Nord-Amerika og sørover til det meste av Sør-Amerika, mens jaguarundien er utbredt fra Mexico og sørover i Sør-Amerika.[5]

Fylogeni rediger

Fylogeni etter Johnson et al. (2006).[7]

   Felidae   

Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)




Baykattlinjen (Slekten Pardofelis oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)




Karakallinjen (Slekten Caracal oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)




Ozelotlinjen (Slekten Leopardus oppsto for cirka 8 millioner år siden)




Gaupelinjen (Slekten Lynx oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)




Pumalinjen (Slekten Puma oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, Acinonyx, oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)




Leopardkattlinjen (Slekten Prionailurus oppsto for cirka 6,2 millioner år siden). En søsterslekt, Otocolobus, oppsto for cirka 5,9 millioner år siden.




Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)











Inndeling rediger

Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».[5] IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).[8] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader (se fylogeni over), i henhold til Johnson et al. (2006).[7]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Eizirik, E., Johnson, W. E. and O'Brien, S. J. Submitted. Molecular systematics and revised classification of the family Felidae (Mammalia, Carnivora). Journal of Mammalogy.
  2. ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ «Lars Werdelin, Nobuyuki Yamaguchi, Warren E. Johnson, and Stephen J. O’Brien. 2009-08-28. Phylogeny and evolution of cats (Felidae). Mcdonald 2-McDonal-chap2, Page Proof, page 79» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 18. oktober 2014. 
  4. ^ Caso, A., de Oliveira, T. & Carvajal, S.V. 2015. Herpailurus yagouaroundi. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T9948A50653167. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T9948A50653167.en. Accessed on 07 August 2023.
  5. ^ a b c d e f Castelló, José (2020). «Felinae: Pumalinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 80–95. ISBN 978-0-691-20597-7.  doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-005
  6. ^ Joan Madurell-Malapeira, David M. Alba, Salvador Moyà-Solà and Josep Aurell-Garrido. 2010. THE EURASIAN PUMA-LIKE CAT PUMA PARDOIDES (OWEN 1846)(CARNIVORA, FELIDAE): TAXONOMY, BIOGEOGRAPHY AND DISPERSAL EVENTS. Cidaris. Revista Ilicitana de Paleontología y Mineralogía. NO. 30, 2010. Besøkt 1. januar 2011
  7. ^ a b Johnson WE, Eizirik E, Pecon-Slattery J, et al. (January 2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science (journal) 311 (5757): 73–7.
  8. ^ Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pumaer_og_geparder&oldid=23747638»