Prinsix

Prinsix, noen ganger skrevet PRINSIX, er et rammeverk for prosjektledelse og prosjektstyring som brukes av den norske forsvarssektoren, og gir metodene for hvordan investeringer innen materiell, eiendom, bygg og anlegg planlegge​​s, gjennomføres og avsluttes i den norske forsvarssektoren. Det skal standardisere hvordan materiellinvesteringer planlegges og gjennomføres. Rammeverket eies av Forsvarsdepartementet, og forvaltes av Forsvarsmateriell på vegne av aktørene i forsvarssektoren.

I en artikkel fra 2017 var Forsvarsdepartementet nevnt som det eneste departementet med en egen prosjektmodell. Særlig IKT-prosjekter hadde ofte sterk involvering fra departementene, men ofte i en mer uformell rolle.

Historie og mottagelse

Prinsix har vært brukt i det norske forsvaret siden 1990-årene. Navnet var opprinnelig en forkortelse for "Prosjekt informasjonssystem basert på Unix", og var et Unix-basert prosjektstyringsvektøy snarere enn et prosjektrammeverk, og navnet har overlevd selv om Unix ikke har vært en del av systemet på lenge. Prinsix ble vesentlig endret i 2002 samtidig som det ble gjort omorganiseringer og endringer i forsvarsrelatert investeringsvirksomhet. I anskaffelsesregelverket for forsvaret fra 2004 var det krav om utarbeidelse av separat kravspesifikasjon ved "kompliserte anskaffelser", og Prinsix var nevnt og foreslått som et eksempel med utfyllende retningslinjer for form og innhold, men ikke som et krav. I det følgende tiåret ble det gjort flere endringer i Prinsix.

I en FFI-rapport fra 2015 ble Prinsix beskrevet som velfungerende, men med en lang rekke forbedringsområder. For å oppnå bedre investeringsbeslutninger i forsvaret ble det imidlertid anbefalt en større reform av investeringsvirksomheten for å endre de underliggende insentivstrukturene. Noen av anbefalingene som ble lagt frem var tettere sammenheng mellom ansvar og myndighet, og større evne til å kvalitetssikre prosjektenes behov og krav ettersom behov ofte defineres tidlig i prosjekter av aktører uten helhetsperspektiv.

Det ble gjort endringer i Prinsix med tanke på ansvar i forbindelse med etableringen av Forsvarsmateriell fra 2016, og i 2020 med tydeligere roller for Forsvarssjefen og Forsvarsstaben.

Prinsix ble gjeldene rammeverk i den norske forsvarssektoren fra 1. januar 2020, utformet basert på nye retningslinjer for investeringer i forsvarssektoren. Rammeverket erstattet da tidligere retningslinjer for materiellforvaltning fra 2016, samt investeringer innenfor innenfor eiendom, bygg og anlegg. Rammeverket ble utviklet i samarbeid med Metier OEC, som blant annet er kjent for kursvirksomhet innen PRINCE2.

I 2020 vurderte Alknes at det burde implementeres mer fragmenterte prosessbeskrivelser på grunn av store variasjoner i anskaffelsesprosjektporteføljen, og argumenterte med bakgrunn i strømlinjeformet tenking (lean thinking) at konseptvalgutredninger burde reduseres ved reanskaffelser for eksisterende kapasiteter. Videre ble det foreslått at utviklingsprosjekter burde få et eget smidigt prosjektløp (iterative metoder), men at systemer tilgjengelig på markedet burde fortsette å følge fossefallmodellen som Prinsix for tiden la opp til.

Både fossefallmetoder som Prinsix (og ofte PRINCE2) og smidige metoder som scrum, samt konseptvalgutredning, har blitt kritisert av professor Knut Samset for å være metoder som tar problemet for gitt, og som faktisk forsterker en tendens til å "straks gå i gang med å finne løsninger, uten å vurdere om man faktisk har forstått hva som er problemet". Samset foreslår heller å bruke metoder som rotårsaksanalyse eller 5 hvorfor. Et annet eksempel på en aktuell metode kan være designtenking.

Innhold

Rammeverket er per 2023 basert på PRINCE2, samt Project Management Body of Knowledge (PMBOK) utgitt av Project Management Institute (PMI) og forsvarsspesifikk prosjektpraksis. Noen av tilpasningene har blitt gjort på grunn av regelverket og prosessene som anskaffelser i staten og forsvarsektoren må følge.

Tre sentrale roller i Prinsix er prosjekteier (PE, alltid forsvarsdepartementet), prosjektansvarlig (PA, tildeles forsvarets grenstaber) og gjennomføringsansvarlig (GA).

Prosjektmodellen er delt inn i de 5 nivåene forsvarsstrukturplanlegging, porteføljestyring, prosjektstyring, prosjektledelse og gevinstrealisering. Prosjektutførelsen er delt inn i de 4 sekvensielle fasene idéfase (med involvering fra prosjektstyring), konseptfase, forprosjektfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. I tillegg kommer metoder for endringshåndering og avvik. Fagmateriell er fritt tilgjengelig er på prinsix.no. Det tilbys også en utdannings- og sertifiseringsordning "beregnet på ansatte i Forsvarssektoren som gjennomfører investeringer", som er delt opp i det grunnleggende nivå 1 prosjektmedarbeiderkurs og videregående nivå 2 prosjektlederutdanning.

Endringer i rammeverket behandles av et endringsråd med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell, Forsvaret og Forsvarsbygg. I noen tilfeller kan rådet utvides til å også inkludere Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Se også

• Arbeidsnedbrytningsstruktur, oppdeling av et prosjekt til mindre komponenter
• Ganttdiagram, diagram som illustrerer tidsplan og avhengigheter i et prosjekt
• Offentlige anskaffelser

Eksterne lenker

• Offisiell nettside for Prinsix
• Effektive materiellanskaffelser i Forsvaret – kartlegging av tidsbruk, forsinkelser og gjennomføringskostnader - FFI.no
• Forsvarsdepartementet - Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren 2022–2029 (April 2022) 3. Investeringsvirksomheten i forsvarssektoren