Prinsix
Prinsix, noen ganger skrevet PRINSIX, er et rammeverk for prosjektledelse og prosjektstyring som brukes av den norske forsvarssektoren, og gir metodene for hvordan investeringer innen materiell, eiendom, bygg og anlegg planlegges, gjennomføres og avsluttes i den norske forsvarssektoren.[1] Det skal standardisere hvordan materiellinvesteringer planlegges og gjennomføres.[2] Rammeverket eies av Forsvarsdepartementet, og forvaltes av Forsvarsmateriell på vegne av aktørene i forsvarssektoren.[2]
I en artikkel fra 2017 var Forsvarsdepartementet nevnt som det eneste departementet med en egen prosjektmodell.[3] Særlig IKT-prosjekter hadde ofte sterk involvering fra departementene, men ofte i en mer uformell rolle.
Historie og mottagelse rediger
Prinsix har vært brukt i det norske forsvaret siden 1990-årene.[4] Navnet var opprinnelig en forkortelse for "Prosjekt informasjonssystem basert på Unix", og var et Unix-basert prosjektstyringsvektøy snarere enn et prosjektrammeverk, og navnet har overlevd selv om Unix ikke har vært en del av systemet på lenge.[5] Prinsix ble vesentlig endret i 2002 samtidig som det ble gjort omorganiseringer og endringer i forsvarsrelatert investeringsvirksomhet. I anskaffelsesregelverket for forsvaret fra 2004 var det krav om utarbeidelse av separat kravspesifikasjon ved "kompliserte anskaffelser", og Prinsix var nevnt og foreslått som et eksempel med utfyllende retningslinjer for form og innhold, men ikke som et krav.[6] I det følgende tiåret ble det gjort flere endringer i Prinsix.[5]
I en FFI-rapport fra 2015 ble Prinsix beskrevet som velfungerende, men med en lang rekke forbedringsområder.[7] For å oppnå bedre investeringsbeslutninger i forsvaret ble det imidlertid anbefalt en større reform av investeringsvirksomheten for å endre de underliggende insentivstrukturene. Noen av anbefalingene som ble lagt frem var tettere sammenheng mellom ansvar og myndighet, og større evne til å kvalitetssikre prosjektenes behov og krav ettersom behov ofte defineres tidlig i prosjekter av aktører uten helhetsperspektiv.[7]
Det ble gjort endringer i Prinsix med tanke på ansvar i forbindelse med etableringen av Forsvarsmateriell fra 2016, og i 2020 med tydeligere roller for Forsvarssjefen og Forsvarsstaben.[5]
Prinsix ble gjeldene rammeverk i den norske forsvarssektoren fra 1. januar 2020, utformet basert på nye retningslinjer for investeringer i forsvarssektoren.[1] Rammeverket erstattet da tidligere retningslinjer for materiellforvaltning fra 2016,[8] samt investeringer innenfor innenfor eiendom, bygg og anlegg.[9][1] Rammeverket ble utviklet i samarbeid med Metier OEC,[10] som blant annet er kjent for kursvirksomhet innen PRINCE2.
I 2020 vurderte Alknes[11] at det burde implementeres mer fragmenterte prosessbeskrivelser på grunn av store variasjoner i anskaffelsesprosjektporteføljen, og argumenterte med bakgrunn i strømlinjeformet tenking (lean thinking) at konseptvalgutredninger burde reduseres ved reanskaffelser for eksisterende kapasiteter. Videre ble det foreslått at utviklingsprosjekter burde få et eget smidigt prosjektløp (iterative metoder), men at systemer tilgjengelig på markedet burde fortsette å følge fossefallmodellen som Prinsix for tiden la opp til.
Både fossefallmetoder som Prinsix (og ofte PRINCE2) og smidige metoder som scrum, samt konseptvalgutredning, har blitt kritisert av professor Knut Samset for å være metoder som tar problemet for gitt, og som faktisk forsterker en tendens til å "straks gå i gang med å finne løsninger, uten å vurdere om man faktisk har forstått hva som er problemet".[12] Samset foreslår heller å bruke metoder som rotårsaksanalyse eller 5 hvorfor.[12] Et annet eksempel på en aktuell metode kan være designtenking.
Innhold rediger
Rammeverket er per 2023 basert på PRINCE2, samt Project Management Body of Knowledge (PMBOK) utgitt av Project Management Institute (PMI) og forsvarsspesifikk prosjektpraksis.[13] Noen av tilpasningene har blitt gjort på grunn av regelverket og prosessene som anskaffelser i staten og forsvarsektoren må følge.
Tre sentrale roller i Prinsix er prosjekteier (PE, alltid forsvarsdepartementet), prosjektansvarlig (PA, tildeles forsvarets grenstaber) og gjennomføringsansvarlig (GA).[4]
Prosjektmodellen er delt inn i de 5 nivåene forsvarsstrukturplanlegging, porteføljestyring, prosjektstyring, prosjektledelse og gevinstrealisering. Prosjektutførelsen er delt inn i de 4 sekvensielle fasene idéfase (med involvering fra prosjektstyring), konseptfase, forprosjektfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. I tillegg kommer metoder for endringshåndering og avvik. Fagmateriell er fritt tilgjengelig er på prinsix.no.[14] Det tilbys også en utdannings- og sertifiseringsordning "beregnet på ansatte i Forsvarssektoren som gjennomfører investeringer", som er delt opp i det grunnleggende nivå 1 prosjektmedarbeiderkurs og videregående nivå 2 prosjektlederutdanning.[15]
Endringer i rammeverket behandles av et endringsråd med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell, Forsvaret og Forsvarsbygg. I noen tilfeller kan rådet utvides til å også inkludere Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.[1]
Se også rediger
- Arbeidsnedbrytningsstruktur, oppdeling av et prosjekt til mindre komponenter
- Ganttdiagram, diagram som illustrerer tidsplan og avhengigheter i et prosjekt
- Offentlige anskaffelser
Referanser rediger
- ^ a b c d «Prinsix». Prinsix (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ a b Prinsix - Forsvaret
- ^ «Prosjektledelse | 2017, nummer 2» (PDF). «DEPARTEMENTENES INVOLVERING
Det er som nevnt kun ett av departementene, Forsvarsdepartementet, som har en egen prosjektmodell (PRINSIX) som definerer når og hvordan departementet skal involveres i prosjekter som gjennomføres av underliggende etat,
herunder i tidligfasen. IKT-prosjekter er også ofte preget av sterk involvering
fra departementenes side, men i en mer uformell rolle og med fokus på å få tidlig informasjon om eventuelle problemer. De øvrige departementene følger opp enkeltprosjekter etter behov, som del av etatsstyringen, generell langtidsplanlegging og eventuelt i egne møter. I praksis er departementene ofte mest involvert i starten rundt prosjektinitiering.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 28 (hjelp) - ^ a b Jon Inge Stensrud. «Masteroppgave: Roller, samspill og måloppnåelse i Forsvarets materiellanskaffelsesprosjekter | Forsvarets høgskole 2016» (PDF).
- ^ a b c Rune Nesland-Steinor (januar 2022). «Masteroppgave: Porteføljestyring i forsvarssektoren: Har vi riktige verktøy for oppgaven? NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for bygg- og miljøteknikk - Organisasjon og ledelse» (PDF).
- ^ «Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) - Del 6. Leveransebeskrivelse - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 15. september 2023.
- ^ a b «Effektive materiellanskaffelser i Forsvaret - en studie av insentiver i investeringsprosessen». Norsk (norsk). Besøkt 14. september 2023.
- ^ «Retningslinjer for Materiellforvaltning i forsvarssektoren» (PDF). «Retningslinjene gjelder for bruk i forsvarssektoren med virkning fra og med 18. januar 2016. Forsvarsdepartementet Oslo, den 18. januar 2016»
- ^ Forsvarsdepartementet (22. januar 2010). «Retningslinjer for tjenestefeltet eiendommer, bygg og anlegg». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Gevinstene av bedriftsintern kompetanseheving innen prosjektledelse i Forsvaret [intervju | Metier OEC]
- ^ Martin Alknes (september 2020). «Masteroppgave: Effektivisering og forbedring av materiellinvesteringsvirksomhet i forsvarssektoren | UiT Norges arktiske universitet - Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi» (PDF). «Hvilke grep kan fattes i forsvarssektoren for helhetlig forbedring og effektivisering av materiellinvesteringsvirksomhet i etterkant av FFI studie «Hvordan skape økonomisk handlingsrom i den nye langtidsplanen – potensial for forbedring og effektivisering 2021-2024»»
- ^ a b «Nyhetsbrev 2019 nr.2 fra Conceptprogrammet, Finansdepartementets forskningssatsing -- Programleders hjørne ved professor Knut Samset: Riktig løsning eller feil problem?» (PDF).
- ^ Forsvaret | PRINSIX utdanningsprogram
- ^ «Kunnskapsområder». Prinsix (norsk). Besøkt 14. september 2023.
- ^ «Utdanning». Prinsix (norsk). Besøkt 14. september 2023.