Miguel Primo de Rivera

(Omdirigert fra «Primo de Rivera»)

Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, 2. marki av Estella, (født 8. januar 1870 i Jerez de la Frontera i Spania, død 16. mars 1930 i Paris i Frankrike) var en spansk general og politiker. Med støtte av kong Alfons XIII grep Primo de Rivera makten i 1923 gjennom et ublodig statskupp. I sju år, fram til 28. januar 1930 var han i praksis Spanias diktator. Hans sønn var José Antonio Primo de Rivera. Miguel Primo de Rivera dro i eksil i Frankrike, hvor han også døde ikke lenge etter.

Miguel Primo de Rivera
FødtMiguel Primo de Rivera y Orbaneja
8. jan. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jerez de la Frontera[5][6]
Død16. mars 1930[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (60 år)
Paris[11][12]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Council of Ministers (1925–1928)
  • High Commissioner of Spain to Morocco (1924–1925)
  • Captain General of Catalonia (1922–1924)
  • Senator of the Kingdom (Cádiz, 1921–1922)
  • Minister of State of Spain (1927–1928)
  • presidente del Consejo de Ministros y Asuntos Exteriores (1928–1930)
  • presidente del Directorio Militar (1923–1925)
  • General captain of Valencia (1920–1921) Rediger på Wikidata
EktefelleCasilda Sáenz av Heredia (19021908)[13]
Partner(e)Mercedes Castellanos (19281928)
FarMiguel Primo de Rivera y Sobremonte
MorInés Orbaneja y Pérez de Grandallana
SøskenMaría Jesús Primo de Rivera y Orbaneja[14]
José Primo de Rivera y Orbaneja[15]
Fernando Primo de Rivera y Orbaneja
BarnJosé Antonio Primo de Rivera
Pilar Primo de Rivera
Fernando Primo de Rivera y Sáenz de Heredia
Miguel Primo de Rivera y Sáenz de Heredia
Carmen Primo de Rivera
PartiUnión Patriótica (19241930)
NasjonalitetSpania
GravlagtSan Isidro Cemetery[16]
Iglesia-convento de la Merced[17][16]
Medlem avCentro de Acción Nobiliaria[18]
Utmerkelser
18 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1929)[19][20]
Den hvite ørns orden
Calatravaordenen
Ærestorkors av Sankt Ferdinands orden (1894)[21]
Grand Cross of the Military Merit - red badge (1913)[22]
Grand Cross of Naval Merit with red badge
Storkors av Æreslegionen
Avizordenen
Chiles fortjenstorden
Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1929)[23]
Den hvite løves orden (1925)[24]
Storkors av Kristusordenen (1927)[25]
Medal of Work Merit (1927)[26]
Ærestorkors av Sankt Ferdinands orden (1925)[27]
Storkors av Sankt Hermenegilds orden (1925)[28]
Hijo Adoptivo de Bilbao (1925)[29][30]
Dannebrogordenen
Storkors av Finlands hvite roses orden[31]
Signatur
Miguel Primo de Riveras signatur

Miguel Primo de Rivera
rimo de Rivera, med kongen og dronningen av Spania

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Miguel Primo de Rivera tilhørte en formuende aristokratfamilie. Som ung offiser utmerket han seg under felttoget på Cuba og på Filippinene i 1890-årene. I 1902 slo han ned et anarkistisk opprør i Barcelona.

Etter blant annet flere års velmeritert tjeneste i Marokko ble Primo de Rivera i 1915 guvernør i Cádiz. Men han ble i 1917 tvunget tll avskjed etter at han på et oppskisvekkende vis hadde kritisert regjeringens Marokkopolitikk.

Politiker rediger

1921 blev han medlem av senatet og opptrådte også her som en frimodig kritiker. I 1922 ble Primo de Rivera generalkaptein i Catalonia med dens urolige hovedstad Barcelona.

Statsleder rediger

Herifra gjennomførte han den 13. september 1923 i samforstand med kong Alfons XIII det ublodige militærkuppet hvorved den parlamentariske regjering ble satt ut av spill og Primo de Rivera selv som sjef for et militærdirektorium trådte i spissen for en militærjunta.[32]

Primo de Rivera hadde en visjon om at de politiske urolighetene i landet ville roe seg ned hvis alle bare kunne forenes i ett eneste parti. Han grunnla følgelig Unión Patriótica (Det patriotiske forbund) i sin egen regjeringsperiode. Selv om dette partiet aldri ble betydningsfullt, klarte han imidlertid å få slutt på urolighetene for en tid, noe som blant annet innebar at han lot representanter for arbeiderklassen delta i regjeringen. UGTs generalsekretær Francisco Largo Caballero ble utnevnt til minister med oppdraget å løse tvister mellom arbeidere og arbeidsgivere. Han klarte også å slå ned det marokkanske opprøret, ledet av Abd el-Krim, noe som gjorde ham populær.

I desember 1925 omorganiserte Primo de Rivera regjeringen til «det sivile diktatur» der både militærer og sivile satt med. Hans omfattende prosjekt med å knytte den spanske peseta til gullmyntfoten, bygge vannreservoarer og veier, og lignende prosjekter fikk imidlertid den spanske økonomi til svikte. Dette tvang han til slutt til å fratre.[33]

Den 28. januar 1930 leverte han sin avskjedssøknad til kong Alfonso XIII (som i hele perioden var forblitt statoverhode) og flyktet til Frankrike. Et par uker etter døde ham i Paris.

Etter hans død rediger

Primo de Riveras eldste sønn, José Antonio Primo de Rivera, grunnla Falange Española (Den spanske falangen) den 29. oktober 1933. Partiet var fascistisk, men hadde ikke særskilt mange medlemmer. Det forente seg i 1934 med Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista. Under krigen skulle det komme til å stå på den revolterende fascistiske side, anført av Francisco Franco.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Miguel-Primo-de-Rivera, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Miguel. Marqués de Estella (II) y de Sobremonte (VII) Primo de Rivera y Orbaneja, Spanish Biographical Dictionary ID 10241/miguel-primo-de-rivera-y-orbaneja, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=miguel;n=primo+de+rivera;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.diariodejerez.es[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Miguel-Primo-de-Rivera, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ books.google.es, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ books.google.es, besøkt 4. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Примо де Ривера Мигель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Nobiliario riojano, side(r) 147[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Fascism in Spain, 1923–1977, side(r) 70[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Shlomo Ben-Ami, «The Forerunners of Spanish Fascism: Unión Patriótica and Unión Monárquica», side(r) 53, publisert i European studies review, DOI 10.1177/026569147900900104, bind 9, utgitt 1979[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b side(r) 19, hemeroteca.abc.es, besøkt 10. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.lavozdelsur.es[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Real decreto concediendo el Collar de la Real Orden de Isabel la Católica a D. Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, Marqués de Estella, Presidente del Consejo de Ministros», hefte 279, side(r) 130, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 6. oktober 1925[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ BOE ID BOE-A-1929-10415[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ BOE ID BOE-A-1894-599[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ BOE ID BOE-A-1913-7937[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.ordens.presidencia.pt, besøkt 2. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ BOE ID BOE-A-1927-10119[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ BOE ID BOE-A-1925-9899[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ BOE ID BOE-A-1925-2328[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ hemerotecadigital.bne.es, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ web.tarragona.cat, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 112[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Band 21. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1244-1245. 
  33. ^ Beevor (2006), s. 41

Eksterne lenker rediger