Abd el-Krim
Muhammad bin ‘Abd al-Karīm al-Khaṭābī[note 1] (arabisk: محمد بن عبد الكري الخطابي - tarifit: ⵎⵓⵍⴰⵢ ⵄⴰⴱⴷ ⵍⴽⵔⵉⵎ ⵍⵅⵟⴰⴱⵉ, Mulay ‘abd Lkrim Lxṭabi), også kjent på dialekt, fransk og spansk som bare Abd el-Krim (født 1882 i Axdir, død 6. februar 1963 i Kairo) var berberlederen for Rif-republikken, som lå i et berbersk område i nordøst-Marokko.
| Abd el-Krim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. jan. 1882 Ajdir (Marokko) | ||
| Død | 6. feb. 1963[1][2][3][4] (81 år) Kairo[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kadi, politiker, journalist, motstandskjemper, skribent, president, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet ved al-Karaouine | ||
| Far | Abdelkrim Khattabi | ||
| Søsken | Mhamed Abd el-Krim | ||
| Nasjonalitet | Marokko | ||
Han ble lederen for en større væpnet motstandsbevegelse mot det franske og spanske kolonistyret i Marokko. Abd el-Krims geriljataktikker skal ha inspirert Hồ Chí Minh, Mao Zedong og Che Guevara.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAbd el-Krim tilhørte en stamme bosatt ved Alhucemasbukten i det nordlige Marokko. Han hadde fått en vesterlandsk utdannelse, og gikk i tjeneste hos den spanske forvaltningen i Melilla. En tvist med general Manuel Fernández Silvestre tvang i 1919 Abd el-Krim til å flykte fra byen. Han stilte seg deretter, sammen med sin bror, som hadde fått ingeniørsutdannelse i Spania, i spissen for sine stammefrender.
Opprørsleder
redigerKrigen i Rif tok til i 1920. I 1921 proklamerte Abd el-Krim Rif-republikken. Etter slaget ved Annual, som raste fra 22. juli til 9. august, erobret han en fremskutt spansk post ved Annual. Deretter måtte spanjolene med store tap retirere inn i Fransk Marokko. Etter at ytterligere stammer var trukket med i opprøret ble spanjolene i 1924 nødsaget til å overgi alle fort i det indre av Spansk Marokko. Straks deretter ble imidlertid Abd el-Krim innviklet i stridigheter på den andre siden av grensen, mot Frankrikes protektorat.
I første halvdel av 1925 foretok han vellykkede offensiver inn på den franske siden. I oktober samme år ankom imidlertid forsterkninger fra Frankrike og dermed ble han tvunget til å trekke seg tilbake. Samtidig gjorde spanjolene en vellykket landgang i Alhucemasbukten og startet en offensiv mot nord. Til tross for disse vanskelighetene trosset han motstandernes styrker frem til mai. Da var det imidlertid over. Berberopprøret endte med at Abd el-Krim kapitulerte.
Eksil og landflyktighet
redigerHan ble da tvunget i eksil på den franske øya Réunion i Indiahavet. I 1947 fikk han lov til å flytte til Sør-Frankrike, men rømte så til Egypt. I Kairo ble han formann for Frigjøringskomiteen for den arabiske Vesten.[6]
Ikke en gang etter Marokkos uavhengighet (1956) vendte han hjem. Han fortsatte å leve i landflyktighet i protest mot at det fortsatt stod franske militære styrker i landet. Han hadde fått innbydelse til å vende hjem av kong Mohammed V.
Abd el-Krim fikk også oppleve at Algerie ble uavhengig. Han døde den 6. februar 1963 i Kairo. Der ble han også begravet.[7]
Verker
rediger- J. Roger-Mathieu (utg.): Mémoires d’Abd-el-Krim. 9. opplag. Librairie des Champs-Élysées, Paris 1927.
Litteratur
rediger- Kurt Degenkolbe: Vom Schusterjungen zum Adjutanten Abd el Krims. Selbsterlebtes. Büttner, Berlin 1928.
- Shannon E. Fleming: Primo de Rivera and Abd-el-Krim. The struggle in Spanish Morocco, 1923-27. University of Wisconsin, Madison 1974 (Dissertation).
- Friedrich Jarschel: Abd el Krim. So kämpfte der Löwe des Atlas. Zeitbiographischer Verlag, Limburg/Lahn 1961 (ZbV-Zeitbiographien; 1).
- Rudibert Kunz: Giftgas gegen Abd el Krim. Deutschland, Spanien und der Gaskrieg in Spanisch-Marokko 1922–1927. Rombach, Freiburg/B. 1990, ISBN 3-7930-0196-2 (Einzelschriften zur Militärgeschichte; 34).
- Stephan Ronart, Nandy Ronart: Lexikon der Arabischen Welt. Ein historisch-politisches Nachschlagewerk. Artemis, München 1972, ISBN 3-7608-0138-2.
Anmerkninger
rediger- ^ Etternavnet الخطابي (al-Khaṭābī) betyr Retorikeren.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abd-el-Krim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Abd-el-Krim, Munzinger IBA 00000000539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, oppført som Muḥammad al-Ḫaṭṭābī, Diamond Catalog ID for persons and organisations 25224[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Abd el-Krim". Encyclopædia Britannica. I: A-Ak - Bayes (15te Auflage). Chicago, IL: Encyclopædia Britannica, Inc. 2010. S. 18. ISBN 978-1-59339-837-8.
- ^ Bruce Maddy-Weitzman (2012). Abdelkrim: Whose Hero is He?. s. 141–149.
Eksterne lenker
rediger- (en) Abd el-Krim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Next publication of Abd el-Krim’s biography in base of spanish official documents
- Fabio T. López Lázaro: From the A'yan to Amir. The 'Abd al-Karim of the Moroccan Rif, 1900 to 1920. M.A.-Thesis, Simon Fraser University, Burnaby (B.C.) 1988
- DER SPIEGEL 7/47