Power factor

Power factor (PF) er et mål på en kules bevegelsesmengde (produktet av masse og hastighet, også kalt massefart), og brukes som et forenklet mål på rekylen til en gitt type ammunisjon. Power factor brukes i skytesport (f.eks. innen IPSC) for å stille krav til minimum rekyl, og i noen tilfeller for å gi ekstra poeng til grovere kalibre grunnet mer rekyl.

Høyhastighetsfoto av en i kule i kaliber .38 Special avfyrt fra en Smith & Wesson 686 revolver.

Noen ganger ønsker man også å redusere rekylen, som for eksempel med rekruttammunisjon i Det frivillige Skyttervesen, og i et slikt tilfelle kunne i teorien power factor også vært benyttet for å angi maksimum rekyl.

Beregning

Power factoren tilsvarer prosjektilet sin bevegelsesmengde, gitt av formelen:

$power\,factor={masse\,\cdot hastighet\,}$

Power factoren kan regnes ut enten med metriske eller britiske enheter. Med metriske enheter oppgis power factoren i den avledede SI-enheten for bevegelsesmengde newtonsekund (N·s), som tilsvarer produktet av kilogram og meter per sekund (kg·m/s). Dette oppnås ved at kulens masse måles i kilogram (kg) med vekt og kulens hasighet i meter per sekund (m/s) med kronograf. Kulevekter fra europeiske produsenter oppgis ofte i gram, og en Powerfactor-måling i enheten newtonsekund kan da fås ved benytte vektmåling i gram, hastighetsmåling i meter per sekund og dele på 1000 etter følgende formel.

$newtonsekund={\frac {gram\,\cdot m/s\,}{1000}}$

Tradisjonelle britiske enheter er fremdeles mye brukt i konkurranseskyting, og power factoren regnes da ofte ut med den britiske enheten «kilo grain fot per sekund» (kgr·ft/s). «Grain fot per sekund» (gr·ft/s) fås ved å måle kulemassen i grain (forkortet gr, 7000 grain per pund) og hastigheten i fot per sekund (fps eller ft/s), men siden produktet av de to blir et veldig stort tall er det vanlig å dele på 1000 som gir enheten kilo grain fot per sekund istedenfor.

$kgr\cdot ft/s={\frac {grain\cdot ft/s}{1000}}$

Det kan enkelt konverteres mellom de to enhetene siden 1 grain er definert som 0,06485714 gram og 1 ft/s er definert som 0,3048 m/s. Produktet av de to vil være 0,06485714 · 0,3048 = 0.01976845627, og følgende omregningsformel kan brukes:

$newtonsekund=kgr\cdot ft/s\cdot 0.01976845627$

og tilsvarende

$kgr\cdot ft/s=newtonsekund\cdot 50,6310987$

Eksempler på forskjellige ladninger

Tabellen nedenfor viser bevegelsesmengden på eksempelladninger for noen vanlige kalibre. Vær obs på at hvert enkelt kaliber kan lades til en annen bevegelsesmengde ved å bruke andre kulevekter ladet til andre hastigheter. Kulehastighet er blant annet avhengig av kulevekt, type krutt og løpslengden til hvert enkelt skytevåpen.

Patron	Kulevekt (grains)	Kulehastighet (fot per sekund)	Power Factor (kgr·ft/s)	Kulevekt (gram)	Kulehastighet (meter per sekund)	Power Factor (newtonsekund)
9x19 mm	116 gr	1150 ft/s	133 kgr·ft/s	7,50 g	350 m/s	2,60 Ns
9x19 mm +P+	124 gr	1250 ft/s	155 kgr·ft/s	8,00 g	381 m/s	3,05 Ns
.40 S&W	155 gr	1200 ft/s	186 kgr·ft/s	10,00 g	366 m/s	3,66 Ns
5,56×45 NATO	62 gr	3100 ft/s	192 kgr·ft/s	4,00 g	945 m/s	3,78 Ns
6,5 × 55 mm	130 gr	2952 ft/s	384 kgr·ft/s	8,40 g	900 m/s	7,56 Ns
7,62×51 NATO	175 gr	2590 ft/s	453 kgr·ft/s	11,00 g	790 m/s	8,69 Ns
Kaliber 12-70 mm	1125 oz (31,89 g)	1200 ft/s	591 kgr·ft/s	32,00 g	366 m/s	11,71 Ns

Dynamisk sportsskyting

I konkurranser arrangert av International Practical Shooting Confederation kan utøveren erklære minor eller major power factor. Både minor og major gir like mye poeng for gode treff, men med major gis det flere poeng for dårligere treff for å veie opp for mer rekyl og dermed et våpen som er vanskeligere å håndtere. Kravet er med på å minske fordelen med hurtighet og presisjon ved å skyte lettere kalibre med mindre rekyl. Skivene er delt inn i sonene A, C og D, og gir henholdsvis poengene 5-3-1 for minor, og 5-4-2 for major, i tillegg til at stålmål ofte faller lettere med major ammunisjon.

Division	Minor scoring	Major scoring
Håndvåpen Production	125 kgr·ft/s (≈ 2,47 Ns) Kun minor scoring
Håndvåpen Standard, Classic, Revolver	125 kgr·ft/s (≈ 2,47 Ns)	170 kgr·ft/s (≈ 3,36 Ns')
Håndvåpen Open	125 kgr·ft/s (≈ 2,47 Ns)	160 kgr·ft/s (≈ 3,16 Ns)
Rifle Alle divisjoner	150 kgr·ft/s (≈ 2,96 Ns)	320 kgr·ft/s (≈ 6,32 Ns)
Hagle Alle divisjoner	480 kgr·ft/s (≈ 9,48 Ns) Kun major scoring

Alle håndvåpen må minst oppfylle kravet til minor power factor (125), og eksempelvis oppfyller det meste av 9x19 mm fabrikkammunisjon kravet. I rifle er kravet for minor power factor 150, mens i hagle opereres det kun med en major power factor på 480.

Håndvåpen

Ønsket om å få fordelen av major scoring har ført til utviklingen av høyhastighets-kalibre for 9 mm kuler ladet til major, som f.eks. .38 Super. Følt rekyl i en normal pistol tilsvarer omtrent .45 ACP, men det høyere trykket i .38 Super gjør at man får mer effekt av munningsbrems, og .38 Super har derfor vært populært i Open-divisjonen hvor det er tillatt med kompensator. Lavere krav til major power factor (160 mot 170 i de andre håndvåpen-divisjonene), samt at Open og Revolver er de eneste som tillater major scoring med 9 mm kulediameter (de andre divisjonene krever 10 mm kulediameter), har gjort at 9x19 mm ladet til major også har blitt et populært alternativ i Open-divisjonen de siste årene.

I Standard-divisjonen må man opp til 10 mm kulediameter for major scoring som fører til mindre magasinkapasitet, og man står derfor overfor et spennende valg mellom minor og major med tanke på forskjell i rekyl, magasinkapasitet og poeng på skiven. Det er en vanlig oppfatning at major scoring vi gi bedre resultat, men hovedsakelig er ulempen dyrere ammunisjon. I Production-divisjonen gis det ikke ekstrapoeng for major power factor, og det konkurreres derfor nesten utelukkende med 9x19 mm ladet til minor. I Classic-divisjonen kan man velge mellom 10-skudds kapasitet med minor scoring (f.eks. med 9x19 mm) eller 8-skudds kapasitet i major (f.eks. .45 ACP eller .40 S&W). I Revolver kan man oppnå major scoring med 9 mm kulediameter, men med en powerfactor på 170. .45 ACP er en populær patron i revolver siden den er enklere å bruke med hurtigladere, og at man uansett må lade om etter 6 skudd. Det gjøres forsøk på om man skal tillate 8 skudd før omladning.

Rifle

Både i Open- og Standard-divisjonene i rifle er minor power factor dominerende grunnet mindre rekyl, og 5.56x45mm er et vanlig kaliber. Ammunisjon ladet til major power factor, som for eksempel 6,5×55 mm eller 7,62×51 mm, har kraftigere og lengre rekylimpuls og blir ansett som først å få en fordel i løyper med lange hold.

Hagle

I hagle er det bare en power factor på 480, og alle skiver scores som major. Kaliber 12 er vanligst, og de fleste takler rekylen bra. Den ekstra kraften gir som bonus bedre feilmarginer når det gjelder å treffe skivene, og man kan for eksempel være heldig og få en stålskive til å falle uten at treffer sitter perfekt midt i skiven. Selv om kaliber 12 er mest utbredt er det også mulig å bruke andre kaliber, som for eksempel kaliber 16 eller 20. Noen velger kaliber 20 fordi det er lettere å bære, og lettere å holde balansen og skyte presist med, men det krever derimot mer presisjon på f.eks. stålskiver.

Feltskyting med pistol

I feltskyting under Norges Skytterforbund er det faktorkrav i øvelsene Militærfelt, Magnum 1 og Magnum 2. I de andre feltklassene er det ikke faktorkrav, og det brukes derfor det som på folkemunne blir kalt «feltladninger» med minst mulig rekyl.

Klasse	Minste kulevekt (grain)	Power Factor (kgr·ft/s)	Minste kulevekt (gram)	Power Factor (Newtonsekund)
NSF Militærfelt	100,0 grain	120,0 kgr·ft/s	≈ 6,50 g	≈ 2,37 Ns
NSF Magnum 1	140,0 grain	190,0 kgr·ft/s	≈ 9,07 g	≈ 3,75 Ns
NSF Magnum 2	210,0 grain	275,0 kgr·ft/s	≈ 13,60 g	≈ 5,43 Ns

Feltskyting med rifle

I stang og felthurtigskyting er det vanlig å benytte redusert ladning med mindre krutt og lettere kuler for minst mulig rekyl. For eksempel vil feltammunisjon med en 8,40 gram kule og utgangshastighet 900 m/s vil gi en rekyl på 7,56 newtonsekund, mens rekruttammunisjon med en 6,50 gram kule ladet til en utgangshastighet på 800 m/s gi en rekyl på 5,20 newtonsekund hvilket tilsvarer 31 % reduksjon i rekyl.

Se også

• Anslagsenergi
• Utgangsenergi