Pnyx
Pnyx (gresk: Pnyka) er et samlingssted i det sentrale Athen, Hellas' hovedstad. Så tidlig som i år 507 f.Kr. samlet athenere seg på Pnyx for drøftinger. Det gjør Pnyx til et av de tidligste steder for innføring av demokrati.
| Pnyx | |||
|---|---|---|---|
 Pnyx med møteleders plattform midt i bildet | |||
| Land |  Hellas | ||
 Pnyx 37°58′18″N 23°43′10″Ø | |||
Pnyx ligger mindre enn 1 km vest for Akropolis og 1,6 km sørvest for Athens sentrum, Syntagmaplassen.
Historisk betydning rediger
Pnyx ble brukt til møtested for athenerne så tidlig som år 507 f.Kr. da Kleistenes overførte politisk makt til borgerne. Det lå den gang utenfor selve byen, men nær nok til å være en praktisk møteplass. Den lå over det gamle Athens torg, Agora, som var det kommersielle og sosiale sentrum i byen. På denne plassen har alle politiske kamper og demonstrasjoner i Athen funnet sted fra gullalderen hvor athenerne sloss mot Perikles, Aristides og Alkibiades som talte her innen synsvidde av Parthenon, Athenes tempel. Her var det at Demosthenes fremførte sine falske anklager mot Filip II av Makedonia, den berømte hatske tale, tirade. På plassen var det, og er fortsatt store demonstrasjoner, rettet mot landets sittende regjering.
Området rediger
Pnyx er en liten, steinete høyde, omgitt av en gresslette med en stor flat plattform av forvitret stein på sidene og utbygde steintrapper i skråningene. Det var møtestedet for en av verdens tidligst kjente demokratiske sted for lovgivning, Athens ekklesia (samlingsplass), og den flate steinplattformen var bima, trappestein eller møteleders plattform. Derfor er Pnyx det materielle bevis på isēgoría (gresk: ἰσηγορία), «likeverdig tale», det vil si lik rett for enhver borger til å diskutere politikk. De andre to demokratiske prinsipper var isonomía (gresk: ἰσονομία), lik rett for alle og isopoliteía (gresk: ἰσοπολιτεία), lik stemmerett og like muligheter til å inneha politiske stillinger, retten til isēgoría ble vist ved at møtelederen på Pnyx, som formelt åpnet hver debatt med en åpen invitasjon til alle: «Hvem ønsker å tale?» (gresk: Τίςἀγορεύεινβούλεται, Tís agoreúein boúletai?).
Tidlig historie og faser rediger
Pnyx var møtestedet for Athens demokratiske forsamling, ekklesia. I de tidligste tider for Athens demokratiske liv, ble etter Kleisthenes reformer i 508 f.Kr. holdt i Athens agora. En gang tidlig 400-tallet f.Kr. ble møtestedet flyttet til en høyde sørvest for Akropolis. Dette stedet ble kalt Pnyx (gresk for «Tettpakket». Det omfattet tre faser:[1]
- Pnyx I: Muligens opprettet på 400-tallet f.Kr. Folk satt antagelig i skråningene mot møteleders plattform i nord. Det kan ha vært plass til mellom 6 000 og 13 000 mennesker. Denne fase er blitt vist ved arkeologiske utgravninger og bare viser noen få spor i bergveggen med en stein som avgrenser området (ikke funnet på stedet), slik at det ikke er mulig å bestemme tid og omfang med sikkerhet.
- Pnyx II: Antagelig sent på 400-tallet f.Kr. I denne fasen var auditoriet tydeligvis snudd om, i henhold til en rekonstruksjon basert på litterære kilder framfor arkeologiske utgravninger. En trappevegg ble bygget mot nord. Denne var en kunstig terrasse, og folk satt mot møteleders plattform mot sør. Deler av terrassen er bevart, såvel som en steintrapp opp til den fra agora. Auditoriets størrelse, slik det er gjenskapt etter utgravninger, er ikke så mye større enn Pnyx I.
- Pnyx III: Pnyx ble bygget opp igjen og utvidet, muligens i tiden rundt 345-335 f.Kr. En massiv buet vegg ble bygget for å danne grense mot nord (eller i det minste påbegynt). Sørsiden av auditoriet og møteleders plattform (bima) ble hugget ut fra fjellveggen (Spor av dette kan fortsatt sees på den østlige siden hvor det finnes store stenblokker som ikke ble brukt. Grunnarbeidene ble påbegynt for en lange stoa (en overdekket søylehall som neppe ble fullført). Man vet ikke hvor lenge byggearbeidene pågikk og hvor mange år Pnyx III ble brukt som møtested for ekklesia, men den var i bruk fram til 100-tallet f.Kr. for da holdt forsamlingen sine møter i Dionysosteateret på den sørlige skråningen av Akropolis.
I den romerske perioden ble deler av Pnyx benyttet som helligdom for guden Zevs Hypsistos. Det finnes bevis for dette ved at det er funnet 50 nisjeer med bønneplaketter er kuttet ut av selve fjellet, øst for møteleders plattform. Mange av disse bønneplakettene viser deler av et menneske: (øyne, bryst, og lignende), og bekrefter at Zeus Hypsistos var en guddom for helbredelse.
Det athenske demokrati rediger
- Se hovedartikkel, Athenske demokrati
Forskere, som den danske Mogens Herman Hansen har antydet at Pnyx kunne romme 6 000 borgere, selv om senere utvidelser kan ha gitt plass for 8 000, eller så mange som 13 000 ifølge den franske arkeolog, Robert Flacelière har uttalt at Pnyx hadde ståplass for så mange som 20 000 citizens.,[2] selv om dette er omstridt. Gressletten foran bima var i antikken bare et steinet område hvor om lag 6 000 kunne stå. Trebenkene var avsatt til rådsmedlemmer. De utgjorde 500, som ble valgt for et år ad gangen for å lede byen på en dag-til-dag basis, og forberede agenda for forsamlingen. Senere ble to stoae, eller overdekte gallerier bygget som beskyttelse mot sol og regn.
I teorien var alle borgere likeverdige og rett til å tale. I praksis var det relativt få borgere som virkelig talte eller fremsatte forslag. En borger kunne risikere en forfølgelse eller straff om forslaget var mot loven, eller vurdert som ødeleggende for Athen.
Athens demokrati opphørte i 411 f.Kr. og på nytt i 404 f.Kr. da oligarker overtok makten, sistnevnte hendelse som følge av Athens nederlag etter Peloponneskrigen. Spartanerne og deres allierte i Athen opprettet et diktatur med de tretti tyranner, men allerede i 403 f.kr. overtok de demokratiske kreftene igjen, og møtene på Pnyx ble gjenopptatt. Athen mistet sin uavhengighet til kong Filip II av Makedonia etter slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr., men fortsatte å drive interne saker på demokratisk vis fram til maktovertakelsen ved kuppet til Demetrios fra Faleron i 322 f.kr.
Utgravninger rediger
Arkeologiske utgravninger på stedet begynte i 1910 av det greske arkeologiske selskap og bekreftet med sikkerhet at stedet var Pnyx. Utgravninger i stor skala ble utført til ulike tider mellom 1930 og 1937 av Homer Thompson, først i samarbeid med K. Kourouniotes og senere med Robert Scranton. Det ble avdekket de to store stoaer, reist mellom 330 og 326 f.Kr, et alter for Zevs Agoraios («Zevs ved agora») reist samtidig, men flyttet i Augustus' regjeringstid, og Zevs Hypsistos helligdom. De fleste av disse byggene ble reist etter Pnyx hadde mistet sin faktiske betydning.
Vest for Zevs' alter ligger grunnmuren til Metons observatorium, det eldste kjente astronomiske observatorium, og hvor han utførte de fleste av sine målinger og beregninger som førte til den sammenhengende eponymiske, den nittenårige metoniske syklus (gyldentall), hvor han introduserte i år 432 f.kr. sin lunisolarkalender, en kalender som bekreftet Antikythera-mekanismen.[3] I dag er området under beskyttelse av det greske kulturministeriet. Området rundt, gressletten er inngjerdet, men er åpen og fri tilgang på dagtid.
Litteratur rediger
- Kourouniotes, K. og Thompson, Homer A. (1932): «The Pnyx in Athens» (Jstor) i: Hesperia 1, s. 90-217
- Thompson, Homer A. (1982): «The Pnyx in Models» (Jstor) i: Hesperia Supplements, 19, Studies in Attic Epigraphy, History and Topography. Presented to Eugene Vanderpool, s. 133-147+224-227
Referanser rediger
- ^ «The Pnyx» Arkivert 19. juni 2016 hos Wayback Machine., The Ancient City of Athens
- ^ Flacelière, Robert (1959): La Vie Quotidienne en Grèce au Siècle de Périclès, Librairie Hachette, Paris.
- ^ Freeth, Tony (30. november 2006). «Decoding the ancient Greek astronomical calculator known as the Antikythera Mechanism». Nature. 444 (7119): 587–591. Bibcode:2006Natur.444..587F. PMID 17136087. doi:10.1038/nature05357.
