Wikipedia

De tretti tyranner

Se også: De tretti tyranner (Norge)

De tretti tyranner (gresk: οἱ τριάκοντα τύραννοι, oi triákonta týrannoi) var et pro-spartansk oligarki (fåmannsvelde) som ble opprettet i Athen etter bystatens nederlag i Peloponneskrigen i 404 f.Kr. Den viktigste fredsbetingelsen som Sparta dikterte var at det athenske sjøforbundet skulle oppløses.

På anmodning av den spartanske kommandanten Lysandros ble de tretti valgt som en regjering, ikke bare som en lovgivende forsamling.[1] De tretti tyrannene beholdt makten i tretten måneder. Ved deres korte styre ble rundt 5 prosent av Athens befolkning henrettet, eiendommer ble konfiskert og tilhengere av demokratiet ble forvist.[2] Betegnelsen «tretti tyranner» ble gitt på grunn av deres grusomme, voldelige og undertrykkende virkemidler. To av de ledende medlemmene var Kritias og Theramenes.[3] En del av de som hadde deltatt eller støttet det oligarkiske kuppet i 411 f.Kr., var aktive også i 404 f.Kr. At levde lenge nok til å spille oppviglerske roller hele to ganger i løpet av tiår er bemerkelsesverdig. Selv en frihetsforkjemper som John Stuart Mill mente det hadde gått for langt:

Det athenske folket, hvis demokratiske overfølsomhet og mistenksomhet vi hører så mye om, burde snarere beskyldes for en altfor ubekymret og godmodig tillitsfullhet, når vi tenker på at de hadde i sin midtre nettopp de menn som ved første gitt anledning var rede til å omstyrte demokratiet.

John Stuart Mill [4]

Styret til de tretti rediger

Med støtte fra Sparta, etablerte de tretti en midlertidig regjering i Athen. De tretti var opptatt med revisjon eller opphevelse av de demokratiske lovene som var innskrevet på muren ved siden av Stoa Basileios («kongelige stoa»). Som en følge reduserte de tretti rettighetene til borgerne i Athen for å kunne opprettholde et oligarkisk regime. De tretti utpekte et råd på 500 for å behandle de juridiske funksjoner som tidligere tilhørte alle borgerne.[5] Imidlertid var det ikke alle menn i Athen som fikk fjernet sine rettigheter. 3000 athenske menn ble valgt av de tretti til «å dele i styringen.»[6] Disse utvalgte og håndplukkede enkeltpersoner fikk tillatelse til å bære våpen, berettiget til en juryrettssak, og i stand til å bo innenfor byens grenser.[7] Selv om det er lite som er kjent om disse 3000 ettersom ingen fullstendig nedtegnelse ble gjort, men det er antatt at de tretti utnevnte disse utvalgte få grunnet at de var de eneste som de tretti kunne finne som var lojale til deres styre.[8] Det store flertallet av borgerne i Athen støttet i styret til de tretti.

De tretti tyranner, ledet av Kritias, henrettet, myrdet og forviste mange athenere. Kritias, som tilfeldigvis var en tidligere student av Sokrates, ble betraktet som en grusom, fryktinngytende og umenneskelig mann som var «bestemt på å gjøre byen til sin egen anti-demokratiske støpeform uansett menneskelig kostnader.»[9] De tretti fjernet kriminelle som mange ordinære borgere som ble betraktet som «uvennlige» til det nye styret ved at de uttrykte støtte til demokratiet. En av de mange som Kritias fikk myrdet var Theramenes. Han ble tvunget til å drikke gift etter at Kritias hadde anklaget ham for å være en konspirator og en forræder.[10] I henhold til Aristoteles i Athens konstitusjon ble rundt 1 500 av Athens mest framtredende demokrater henrettet på ordre av de tretti.[5] Mange rike borgere ble henrettet for å kunne konfiskere deres eiendeler som deretter ble fordelt blant de tretti og deres tilhengere.[11] De leide også 300 «piskemenn», menn med pisker som hadde til hensikt å true og skremme borgerne i Athen.[5] Av de som ble forvist var den kjente demokraten Thrasybulos som siden med suksess ledet opprøret mot de tretti i 403 f.Kr.

Det undertrykkende styret til de tretti ble ikke møtt med større åpenlys opposisjon grunnet de harde virkemidlene. De som ikke aksepterte de påførte lovene blant den større athenske befolkningen kunne enten kjempe imot og risikere forvisning og sine eiendommer beslaglagt, eller akseptere situasjonen som den var.[12] En del tilhengere av demokratiet valgte å kjempe imot og ble forvist, blant dem Thrasybulos, en trierark i den athenske marinen. Kuppet som veltet de trettis styre var ført av en gruppe av forviste som ble ledet av Thrasybulos. Kritas ble drept i det innledende opprøret.[13]

Etterspill rediger

De tretti tyrannenes kortvarige styre var preget av vold og korrupsjon. Historikere argumentert for at volden og brutaliteten som de tretti gjennomførte i Athen var nødvendig for å oppheve demokratiet og innføre et oligarki, å endre makten fra de mange og til de få.[14] Imidlertid førte volden til et uventet paradoks. Jo mer voldelig som de tretti tyranners styre ble, jo større ble motstanden mot det.[14] Det økende nivået av opposisjon resulterte til sist at tyranniet ble styret ved Thrasybulos' opprørstyrker. Etter omveltningen hadde Athen behov for å bli enige om at den beste måten å styre den frigjorte bystaten og bli forlikt med de grusomheter som var blitt begått av diktaturet. Det ble besluttet at alle medlemmer av de utvalgte 3000 ble gitt amnesti, unntatt for de tretti selv, de elleve, og de ti som hadde hersket over Athens havneby Pireus.[15]

Omtale av de tretti rediger

I åpningen av Platons sjuende brev forteller han om styret til de tretti tyrannene fra sin ungdom. Han forklarte at som følge av omveltningen ble femtien menn herskere av en ny regjering, med en særskilt gruppe på tretti som håndterte de offentlige affærer i Athen. Ti av de femtien styrte byen og elleve ble sendt for å styre over Pireus. Platon bekrefter den generelle oppfatning som finnes i andre kilder: styret til de tretti var «rakket ned på av de mange». Styret til de tretti fikk i sammenligning det tidligere demokratiet til å ligne på en gullalder. Platon inkluderte også en redegjørelse om en samhandling mellom Sokrates og de tretti.[16]

I sitt verk Staten nevner Platon Lysias, en av de mest kjente menn fra Athen som flyktet fra de tretti tyranners terrorstyre. Fra Lysias fortelles det at hans bror Polemarkos var mindre heldig, som «falt som offer for de tretti tyranner.»[17]

Sokrates og de tretti rediger

Grunnet deres behov for å skaffe seg fullstendig kontroll over Athen, søkte de tretti å enten forvise eller drepe enhver som åpent motsatte seg deres styre. Sokrates var en av flere borgere som valgte å motsette seg fåmannsstyret. Med hans politiske motstand satte han sitt liv i fare. I Platons Apologien gjenforteller Sokrates en hendelse hvor de tretti en gang beordret ham og fire andre menn å føre fram for dem Leon fra Salamis, en mann kjent for sin rettferdighet og framstående karakter. Han var ønsket for henrettelse. De andre fire underkastet seg, men Sokrates nektet da han ikke ønsket å dele skyld med de andre. Ved å nekte forsto Sokrates at han satte sitt eget liv i fare, og hevdet at det var kun at oligarkiet som ble oppløst kort tid etter som berget hans liv:

«Dette skjedde mens vi fortsatt var et demokrati. Da oligarkiet kom til makten, innkalte de tretti meg og fire andre til det runde kammer og beordret oss om å hendte Leon fra Salamis fra hans hjem slik at han kunne bli henrettet. Det var kun en av mange tilfeller hvor de utsendte slike instruksjoner, deres mål var å implisere så mange mennesker som mulig i deres forbrytelser. Ved denne anledning, imidlertid, gjorde jeg det klart, ikke med ord, men med handling, at den oppmerksomhet jeg ga til døden var null (om det ikke er for uforedlet å hevde); men at jeg all min oppmerksomhet til å unngå å gjøre noe urettferdig eller uhellig. Mektig som det var, denne regjeringen skremte meg ikke til å gjøre en uriktig handling.»[18]

Senere i sin epistel, i Sjuende brev, beskrev Platon samhandlingen mellom de tretti og Sokrates fra sin egen synsvinkel: «De forsøkte å sende en venn meg, den aldrende Sokrates, som jeg burde knapt betenkte meg på å beskrive som den mest redelige mann av den tid, med som andre personer for å frakte av sted en av borgerne med makt for å bli henrettet, enten han ønsket det eller ikke, slik at han kunne dele skylden av deres oppførsel; men han ville ikke lyde dem, risikerte alle konsekvenser framfor å bli deltaker i deres syndige handlinger.»[19]

Liste over de tretti rediger

Navnene på de tretti er listet opp av Xenofon:[20]

  • Aiskhines fra Athen (ikke den berømte taleren av samme navn)
  • Anaetios
  • Aresias
  • Aristoteles (også et medlem av de fire hundre og omtalt i Platons dialog Parmenides)
  • Kaereleos
  • Karikles, sønn av Apollodoros
  • Chremo
  • Kleomedes, sønn av Lykomedes
  • Kritias
  • Diokles
  • Drakontide
  • Erasistratos av Akharnai
  • Eratosthenes
  • Evkleides
  • Evmathes
  • Hiero
  • Hippolokhos
  • Hippomakhos
  • Melobios
  • Mnesilokhos
  • Mnesitheides
  • Onomakles
  • Peison
  • Phaedrias
  • Pheido
  • Polykhares
  • Sofokles (en athensk taler, ikke dramatikeren av samme navn
  • Theogenes
  • Theognis
  • Theramenes, sønn av Hagnon

Referanser rediger

  1. ^ Krentz, Peter (1982): The Thirty at Athens, Cornell University Press, ISBN 0801414504, s. 50
  2. ^ Wolpert, Andrew (2001): Remembering Defeat: Civil War and Civic Memory in Ancient Athens, JHU Press, ISBN 0-8018-6790-8
  3. ^ Xenofon: Hellenica, 2.3.15–16
  4. ^ Sitert fra Finley, M.I. (1980): Grekerne i antikken, Oslo: Universitetsforlaget, ISBN 82-99-05351-2, s. 67
  5. ^ a b c Aristoteles: Athenian Constitution, 35.1 (350 BCE).
  6. ^ Krentz, Peter (1982): The Thirty at Athens. s. 64
  7. ^ Xenofon: Hellenica, 3.4.1
  8. ^ Krentz, Peter (1982): The Thirty at Athens. s. 65
  9. ^ Linder, Doug (2002): The Trial of Socrates, ,s. 213
  10. ^ Xenofon: Hellenica, 2.3.56
  11. ^ Xenofon: Hellenica 2.4.1
  12. ^ Krentz, Peter (1982): The Thirty at Athens. s. 69
  13. ^ Xenofon: Hellenica, 3.4.19
  14. ^ a b Lewis, Sian (2006): Ancient Tyranny, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0748621253, s. 213
  15. ^ Xenofon: Hellenica, 3.4.38
  16. ^ Seventh Letter of Plato
  17. ^ Platon: Staten
  18. ^ Platon: Apologien, 32c-d. Oversatt for anledningen.
  19. ^ Xenofon; Hellenica, 2.3.2. Oversatt for anledningen.
  20. ^ Xenofon: Hellenica, 2.3.2.

Bibliografi rediger

  • Németh, G. (2006): Kritias und die Dreißig Tyrannen: Untersuchungen zur Politik und Prosopographie der Führungselite in Athen 404/403 v.Chr. (Stuttgart, .
  • Krentz, Peter (1982): The Thirty at Athens. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press, ISBN 0801414504)
  • Linder, Doug (2002): «The Trial of Socrates: An Account». N.p.
  • Platon (1969): «Apology». The Last Days of Socrates. Ved Hugh Tredennick. Harmondsworth: Penguin, 59.
  • Platon (1966): Plato in Twelve Volumes, Bind 7 oversatt av R.G. Bury. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
  • Rhodes, P. (2006).): A History of the Classical Greek World: 478-323 BC, Blackwell
  • Usher, S. (1968): «Xenophon, Critias and Theramenes» i: JHS 88, s. 128-135.
  • Wolpert, Andrew (2002): Remembering Defeat: Civil War and Civic Memory in Ancient Athens. Baltimore: Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-6790-8
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_tretti_tyranner&oldid=18812688»