Philips van Lansbergen

nederlandsk astronom

Philips van Lansbergen (en rekke forskjellige navneformer forekommer, født 25. august 1561 i Gent i De spanske Nederlandene, død 8. desember 1632 i Middelburg i De forente Nederlandene) var en nederlandsk astronom og kalvinistisk prest og predikant, kjent som en tidlig talsmann for det kopernikanske system i Nederlandene.

Philips van Lansbergen
Philip van Lansberge.jpeg
Født25. aug. 1561[1]Rediger på Wikidata
GentRediger på Wikidata
Død8. des. 1632[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
MiddelburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Astronom[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet De forente Nederlandene, NederlandRediger på Wikidata

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Lansberg ble født i De spanske Nederlandene. Faren var Daniel van Lansberge, seigneur de Meulebeke. Moren var Pauline van den Honigh. De hadde sluttet seg til reformasjonen. Som kalvinister var familien i risikosonen for forfølgelse.[trenger referanse] Kort etter 1566 forlot de Gent, og dro via Frankrike over til England. Lansberg vokste opp i England, og der studerte han matematikk og teologi.

Kalvinistisk prest og predikantRediger

Etter Utrechtunionen i 1579 kunne Lansberg vende tilbake til Nederlandene, og han dro som kalvinistisk predikant først til Gent. I 1580 fikk han ansettelse som prest i Antwerpen, og ble av den reformerte kirke i Gent satt til predikant i Exaerde og Saffelaere. Etter den spanske beleiring av Antwerpen i 1585 dro han med andre kalvinister inn i de nordlige Nederlandene og slo seg med i Leiden. Der fortsatte han med sine teologiske studier, og i oktober 1586 ble han sogneprest i Goes.

Astronomi og matematikkRediger

Ved siden av prestetjenesten beskjeftiget han seg med matematikk og astronomi. Den reformerte kirke i Amsterdam overveiet i 1597 å kalle han dithen, men avstod fra det da ryktene nådde dit om at han for det meste av sin tid beskjeftiget seg med astronomi.[trenger referanse] Innen rammene av den spanske trussel mot Goes i 1609 inntok Lansberg en kompromissløs holdning, og den brakte han i konflikt med byen.[trenger referanse]

I 1613 ble han og hans sønn avskjediget fra kirkelig tjeneste, og han begav deg til Middelburg. Der ser det ut til at han ved siden av sine astronomiske sysler også virket som lege.[trenger referanse]

Han var blitt gift med Sara Lievaerts i 1586[4] og hadde seks sønner og fire døtre. Lansbergen bodde antagelig i «Spanjaardstraat» i Middelburg. Han hadde hyppig kontakt med venner og støttespillere, som den nederlandske dikteren Jacob Cats. Cats skrev tre dikt om «den svært vise, berømte og ærede Philippus Lansbergen». Sønnen Jacob (født i 1590) var lege i Goes og dessuten matematiker, etter farens død videreførte han hans astronomiske lære i kopernikanismens ånd. Hans sønn Pieter ble også prest, og assisterte sin far i Goes.

VerkRediger

 
Triangulorum geometriae libri quatuor, 1631

Van Lansbergen første bok Triangulorum geometriae kom i 1591. Den hadde tabeller med trigonometriske funksjoner (som viser innflytelse fra Thomas Finck og François Viète[trenger referanse]) og deres beregningsmetode og behandlet sfærisk trigonometri. Tallene ble benyttet av blant andre Johannes Kepler.

I 1616 offentliggjorde han en bok hvor han beregner pi inntil 28 desimaler med en ny metodikk (Cyclometria nova), med hjelp av kvadratrise. Ludolf von Ceulen hadde i 1615 beregne pi med 35 desimaler etter Arkimedes' metode.

I astronomien fulgte han Kopernikus, skjønt var utilfreds med hans observasjoner og fremstilling, og anså det påkrevet å foreta egne observasjoner.[trenger referanse] Hans egne funn utkom i 1619 (Progymnasmatum astronomiae restitutae de motu solis) som første bind av et verk hvori han aktet å forklare beregningene av posisjonene til sol og måne både da og i fortid (de to planlagte ekstra bindene utkom aldri). Verket fikk ikke særlig fremgang.[trenger referanse]

Fra 1628 arbeidet han med den unge astronom Maarten van den Hove (Martinus Hortensius) som assistent. I 1628 kom annenutgaven av hans bok av 1619, en håndbok om bruken av astronomiske instrumenter (astrolabium, kvadrant) og en populær fremstilling av den kopernikanske lære på nederlandsk (Bedenckingen op den dagelyckshen, ende jaerlyckschen loop van den aerdt-kloot) og latin (Commentationes in motum terrae diurnum, 1630). Dette gjorde kopernikanismen mer kjent i vide kretser i Nederlandene, men førte også til konflikt med skeptikere som matematikeren Jean-Baptiste Morin (også tilhengere av kopernikanismen, som Ismael Boulliau, var kritiske - mot Lansberges argumentasjon).[trenger referanse] Etter hans død var det sønnen Jacob som videreførte diskusjonene.

Van Lansbergen ble kjent for sine astronomiske tabeller, Tabulae motuum coelestium perpetuae (Middelburg 1632), tabeller for planetkonstellasjonene, som han arbeidet på i 45 år, og hans arbeider blant annet om sol- og måneformørkelser. Han utarbeidet tabeller til støtte for det heliosentriske system. Men ettersom han avviste de keplerske ellipsebaner, var hans tabeller for det meste underlegne Keplers rudolfinske tabeller fra fem år tidligere.[trenger referanse]

I 1639 kunne Jeremiah Horrox på grunnlag av de lansbergiske tabeller og ved egne observasjoner forutse korrekt en venuspassasje som etter de keplerske tabeller skulle ha funnet sted ni timer tidligere.

Han offentliggjorde i 1594 et bind med sine prekener på latin (utgaver oversatte til nederlandsk kom i Hanau i 1620 og i Frankfurt i 1621 og 1645).

Hans Opera omnia utkom i 1663.

Månekrateret Lansberg[5] og asteroiden (12173) Lansbergen er oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hockey, Thomas (2009). The Biographical Encyclopedia of Astronomers. Springer Publishing. ISBN 978-0-387-31022-0. Besøkt 22. august 2012. 
  5. ^ Lansberg

KilderRediger