Thomas Fincke
Thomas Fincke (også Finkius, på tysk Finck; født 6. januar 1561 i Flensburg i hertugdømmet Slesvig, død 24. april 1656 i København) var en dansk-tysk professor i medisin og matematikk.
| Thomas Fincke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1561[1] Flensburg (Hertugdømmet Slesvig)[2][3] | ||
| Død | 24. apr. 1656[4][1] (95 år) København (Danmark-Norge)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker og lege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova (1583–1587) (studieretning: medisin)[3] Universitetet i Basel (1583–1583) (studieretning: medisin)[3] Altes Gymnasium (1570–1577)[3] Universität Straßburg (1577–1582) (studieretning: matematikk)[3] | ||
| Gravlagt | Vor Frue kirke[5] | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet (1591–1642)[3] | ||
| Fagfelt | Matematikk og medisin | ||
| Doktorgrads- veileder | Conrad Dasypodius (matematikk) Hieronymus Fabricius (medisin) | ||
| Kjent for | Innfører begrepene tangent og sekant | ||
Liv og virke
redigerThomas Fincke var sønn av Anna Thorsmede og rådmann Jacob Fincke, en velutdannet mann og elev av Philipp Melanchthon. Etter fullført skolegang på Flensborg skole begynte Thomas Fincke på universitetet i Strasbourg i 1577. Her studerte han i fem år, med blant andre Johannes Sturm og Conrad Dasypodius som lærere. Deretter hadde han i løpet av et år korte opphold ved universitetene i Heidelberg, Jena, Wittenberg og Leipzig. I løpet av denne tiden studerte han matematikk, retorikk og andre filosofiske emner.
Etter et opphold på hjemstedet, vendte han seg til Universitetet i Basel der han publiserte Geometriae rotundi libri XIV (1583), som ble et utbredt og anerkjent verk. Det var i denne boken han introduserte navnene på de trigonometriske funksjonene tangens og secans.
Nå fulgte medisinske studier i Padova, Pisa, Firenze og andre steder. I 1587 ble han utnevnt til livlege for hertug Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp på Gottorp slott. Hertugen døde allerede i 1590 og Fincke fikk i 1591 et professorat i matematikk ved Københavns Universitet. I 1602 ble han retorikkprofessor og året etter professor i medisin. Dette professoratet hadde han livet ut og lengre enn noen annen; riktignok holdt han ikke forelesninger etter 1641.
Den danske legen og naturvitenskapsmannen Ole Worm var gift med Finckes datter Dorothea.
Verk i utvalg
rediger
- Geometriae rotundi libri XIV, Basel 1583
- Horoscopographia, Basel 1583, Schleswig 1591
- De constitutione philosophiae mathematicae, 1591
- De Hypothesibus astroitronomicis
- De Constitutione Medicinae
- De Peste
Referanser
rediger- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Thomas_Fincke_-_matematiker[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- (de) Moritz Cantor: «Finck, Thomas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 7, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 13 f.
- Johann Heinrich Zedler: «Finck, Thomas» i Zedlers Universal-Lexicon, bind 9, Leipzig 1735, spalte 932 f.
- Carl Frederik Bricka : «Finck, Thomas» i Dansk Biografisk Lexikon. Gyldendal, 1887–1905
Eksterne lenker
rediger- «Thomas Fincke» i Dansk Biografisk Leksikon, Den Store Danske Encyklopædi
- O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F., «Thomas Fincke», MacTutor History of Mathematics archive, University of St Andrews.