De spanske Nederlandene

De spanske Nederlandene er navnet sørlige Nederlandene fikk da nord og syd formelt ble adskilt i 1581, og beholdt frem til freden i Utrecht i 1713. Etter dette ble Nederlandene overført til habsburgerne i Østerrike og landets navn ble endret til De østerrikske Nederlandene.[1] Denne adskillelsen ble de facto forårsaket av Antwerpens fall i 1585 og andre militært vellykkede aksjoner av guvernøren Alessandro Farnese under åttiårskrigen.

De spanske Nederlandene. Grenselinjen mellom nord og sør er markert med rødt
Nederlandenes historie
1384 - 1494
De burgundiske Nederlandene
Fyrstbispe-
dømmet Liège


Fyrsteabbediet
Stavelot-
Malmedy


Hertugdømmet
Bouillon

o.a.
1477 1556
De sytten nederlandske provinser
(Den burgundiske rikskrets)
1556 1795
De spanske Nederlandene
1581 1795
De forente Nederlandene
Sørlige Nederlandene
De østerrikske Nederlandene
(De nederlandske statene)
1795 - 1806
Den bataviske republikk
1795 1804
Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 1815
Det første franske keiserdømme
1815 1830
Det forente nederlandske kongedømme
Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 idag
Nederland
1830 idag
Belgia

Luxemburg

Denne delen av landet omfattet hovedsakelig den katolske og fransk-språklige sørlige delen av Nederlandene, det som i dag omtrent tilsvarer deler av Belgia. I motsetning til de provinsene som ble selvstendige i Åttiårskrigen fortsatte disse provinsene å være under spansk overhøyhet. De spanske Nederlandene var et forholdsvis selvstendig rike, fordi Filip II av Spania mente at hans direkte arving Filip III ikke hadde det nødvendige talentet for å regjere. Filip II overlot Nederlandene heller til Albrecht av Østerrike og hans kone Isabella av Spania. Disse døde uten å etterlate seg arvinger, og dermed kom Nederlandene igjen under spansk styre.

Da den spanske grenen av huset Habsburg døde ut, ble Spanias trone overtatt av en monark fra huset Bourbon og de sydlige Nederlandene ble overført til den østerrikske grenen av huset Habsburg. Dette skjedde fordi båndet mellom Nederlandene og Spania formelt sett var knyttet via en personalunion.

Referanser

rediger
  1. ^ Kurt Ågren (1985). Et nytt Europa: 1500-1750. Oslo: Aschehoug. s. 144. ISBN 8252520189.