Saluki
Saluki eller persisk mynde er en hunderase. Andre steder er rasen også kjent som sag-i-tazi og saluqi. Rasen regnes som den eldste mynden av type og stammer som sådan fra Persia og Midtøsten, der kynologene skiller mellom de to typene persisk (nordlig) og arabisk (sydlig). Typen ble avbildet alt for omkring 5 000–6 000 år siden, men den kan være enda eldre. Typen kan imidlertid ikke tas til inntekt for rasens opprinnelse, men den tilhører beviselig urmyndene og er svært gammel.
| Saluki | |||
|---|---|---|---|
| persisk mynde, arabisk mynde | |||
 | |||
| Hundetype | mynde, hetshund | ||
| Opprinnelse |  Midtøsten | ||
| Egenskaper | selskapshund, jakthund | ||
| Livsløp | 10-12 | ||
| Størrelse | Stor (17-28 kg) | ||
| Passer for | erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 10, seksjon 1 (FCI #269) | ||
| AKC | Hound | ||
| CKC | Hounds | ||
| KC | Hounds | ||
| UKC | Sighthounds | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
En persisk poet kalt Abu Newas skrev i cirka år 800 e. Kr.: «Å, min kjære jeger, bring meg mine hunder, som jeg fikk av kongene i Saluk.» Noen mener det er forklaringen på navnet saluki, men det har vært umulig å bevise dette. Andre mener navnet stammer fra en forsvunnet by i Jemen med navnet Saluk, men også dette har vært håpløst å dokumentere. Dagens betydning av navnet er rett og slett jakthund eller hurtig jakthund.
Saluki har gjennom alle tider vært regnet som beduinenes jakthund. Beduiner er tradisjonelle arabiske nomader som siden «tidenes morgen» har holdt hunder. De holder tradisjonelt til over hele Midtøsten og i deler av det nordøstlige Afrika. Man har derfor regnet Midtøsten som salukiens arnested.
I oldtidens Egypt ble slike hunder regnet som en farao verdig. Saluki har alltid vært høyt verdsatt blant beduiner og andre stammefolk. Tradisjonen sier at en aldri solgte en slik hund, men den ble av og til gitt i gave, som tegn på stort vennskap og takknemlighet. Salukier kunne av og til også byttes mot andre attraktive verdier, f.eks. et par nye koner eller en flokk kameler.
Det er funnet avbildinger av myndelignende hunder med fjærhårede ører i egyptiske graver som dateres tilbake til år 2 100 f.Kr. Imidlertid hevdes det, blant andre av Gail i Indian Kennel Gazette i 1996, at den opprinnelige salukien ble ødelagt gjennom innkryssning av greyhound. Dagens hunder skal derfor ikke være representative for rasens egenart hevder han, men rasen regnes allikevel som en av verdens eldste hunderaser. Mange kynologer mener imidlertid at tazi, en nær slektning som holder til lenger mot nord, er mer lik den opprinnelige salukien.
En studie publisert i Science den 21. mai 2004 viser at saluki er en svært gammel hund, som er ganske nært beslektet med ulv og viser få tegn til innblanding av greyhound (slik Gail hevdet). Studier viser imidlertid også at afghansk mynde trolig er eldre enn saluki, idet denne er ennå nærmere beslektet med ulv (Heidi G. Parker m.fl. (2004).[1] Tazi var ikke representert i denne studien, så det er umulig å si noe om dette forholdet. Det er derimot tidligere fastslått at afghaneren er nærmere beslektet med sloughi og azawakh enn med saluki, så man har grunn til å tro at også disse hundene må være eldre. Om de er ennå eldre enn afghaneren, eller befinner seg mellom denne og saluki, vet man imidlertid ingen ting om.
Parker et al. (2017) publiserte nylig en studie som viser at verdens mer enn 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader (grupper av mer eller mindre nært beslektede hunder).[2] Myndene fordeler seg i tre av kladene, men det viser seg at disse ikke er spesielt nært beslektet med hverandre. En mynde - xigou - danner alene en basal klade med hunder som tibetansk mastiff, sibirsk husky, alaskan malamute, shiba inu, shar pei og chow-chow med flere, mens resten av myndene fordeler seg i to klader, bestående av henholdsvis urmynder, podencoer og noen primitive vokterhunder i den ene, og tradisjonelle mynder og fårehunder i den andre. Saluki tilhører i så måte urmyndene. Studien viser imidlertid at det er betydelig forskjell på salukier i sitt hjemmemiljø og salukier i vesten, i det hunder fra Midtøsten viser betydelig større diversitet enn hunder ellers i verden.[2]
I moderne tid kom rasen til Vest-Europa omkring midten av 1800-tallet (til England i ca. 1840), men det varte til etter andre verdenskrig før den kan regnes som fast etablert. De gamle romerne kan imidlertid har ført rasen til Italia alt omkring år 200 f.Kr. Det var imidlertid trolig engelske og franske offiserer som først førte rasen hit med tanke på avl, og den har nå rukket å bli en stadig mer populær selskaps- og utstillingshund i store deler av verden.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Generelt kan man si at de persiske typene er noe større og tyngre enn de arabiske, men begge finnes i to pelsvarianter, langhåret og korthåret. Langhåret er mest vanlig å se i vesten. Den korthårende varieteten ser dessuten ut til å være mer representert i sydlige strøk enn i de nordlige.
Saluki skal gi inntrykk av eleganse, ynde, styrke, energi og hurtighet. Dens uttrykk er verdig, intelligent og selvstendig, med et fjerntskuende, nærmest tankefullt blikk. Den finnes foruten de to pelsvariantene også i en rekke fargevarianter og kombinasjoner. Alle fargekombinasjoner er tillatt. De mest vanlige fargene er crème, black and tan, grizzle, hjortefarget, fawn og rød. Kroppsformen er lett rektangulær. Hannene blir omkring 58-71 cm i skulderhøyde og veier gjerne 20-28 kg. Tispene er noe mindre, typisk 17-23 kg.
Ved fremvisning av en Saluki på hundeutstilling er det ingen krav til hvor høy/lav en Saluki skal være/ikke være. Det er derimot Salukiens helhet som bedømmes, og dens lette svevende bevegelser er helt avgjørende for dette inntrykket.
Bruksområde rediger
Saluki er først og fremst beduinenes jakthund på gaseller og småvilt i ørkenen. Slik jakt skjedde ofte med ryttere og i samarbeid med jaktfalk. Saluki er hurtig og svært utholdende til mynde å være. Den er også en habil vakthund, men i dag er rasen først og fremst å regne som en spennede familiehund med et stadig større publikum. Den er stadig oftere å se som utstillingshund og er svært godt egnet til flere former for hundesport, f.eks. til lure coursing og flyball.
Lynne og væremåte rediger
Saluki regnes som trofast, lojal og totalt hengiven overfor de den regner som en del av flokken, men er gjerne litt skeptisk og noe sky overfor fremmede. Slike hunder utvikler gjerne stor personlighet, men de er også gjerne mer uavhengige i sin framferd. Saluki er derfor ikke et typisk førstevalg for nybegynnere, men for erfarne hundefolk blir den gjerne en usedvanlig flott familiehund. Dette betyr naturligvis ikke at førstegangskjøpere bør unngå å velge saluki, men snarere at dette er en rase som er mer krevende å holde enn typiske nybegynnerraser.
Rasen vil ofte kreve tålmodighet ved tilvenning av hjemme alene trening. Det er ikke uvanlig at den kan utvikle separasjonsangst.
Den kan ved rett tilvenning trives godt med å bo med andre hunder eller husdyr, men vil helt klart foretrekke en tilværelse med andre Salukier.
Rasen regnes som leken og tolerant med egne barn, men slike hunder vil forsvare flokkens interesser om den skulle mene at det er nødvendig.
Annet rediger
Rasen regnes som meget sunn.
Referanser rediger
- ^ Heidi G. Parker, Lisa V. Kim, Nathan B. Sutter, Scott Carlson, Travis D. Lorentzen, Tiffany B. Malek, Gary S. Johnson, Hawkins B. DeFrance, Elaine A. Ostrander, Leonid Kruglyak. 21 May 2004. «Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog» Science 304(5674) 1160 - 1164. DOI: 10.1126/science.1097406
- ^ a b Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.