Per Oskar Andersen (1930–2020)
Per Oskar Andersen (1930–2020) var en norsk lege og hjerneforsker som ble regnet som en pioner innen sitt fagfelt. Han var professor ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
| Per Oskar Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. jan. 1930[1] Oslo (Norge)[1] | ||
| Død | 17. feb. 2020[1][2][3] (90 år) Bærum (Viken)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, hjerneforsker | ||
| Akademisk grad | Dr.med. (1960) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (2002–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det Norske Videnskaps-Akademi (1975–) National Academy of Sciences (1994–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Kungliga Vetenskapsakademien (1992–) Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[4] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1988–) | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1972) Utenlandsk medlem av Royal Society (2002)[5] Prix Plasticité Neuronale (1993) Kommandør av St. Olavs Orden (1997) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Storhjernebark, hippocampus, nevroanatomi, nevron | ||
Andersen ble cand.med. i 1954 og tok en medisinsk doktorgrad 1960. Etter endt turnustjeneste ble han i 1958 ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. I 1968 ble han førsteamanuensis og 1972 professor i nevrofysiologi ved fysiologisk institutt, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2000.[6]
Han ble internasjonalt kjent for sine fysiologiske undersøkelser av nerveceller i hjernebarken hos pattedyr og de forbindelsene disse cellene har med hverandre. Hans forskning har særlig vært fokusert på nerveforbindelsene i de delene av sentralnervesystemet som er involvert i læring og hukommelse.
Andersen var blant annet veileder for de to nobelprisvinnerne i medisin May-Britt og Edvard Moser.[7]
I 1991 ble han innvalgt som medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.[8] I 1994 ble han valgt inn som Foreign Associate i National Academy of Sciences i USA og i 2002 ble han tatt opp som medlem av The Royal Society i London.[9] Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for medisinsk forskning.[10]
Referanser rediger
- Kungl. vetenskapsakademien, Matrikel 1998/1999, ISSN 0302-6558, sid. 38.
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjerneforskar Per Andersen er død», publisert i Uniforum, utgitt 25. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Andersen (1930–2020), www.nature.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
- ^ Walløe, Lars (26. mars 2020). «Per Andersen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 3. september 2021.
- ^ Terje Lømo, Edvard Ingjald Moser, May-Britt Moser, Jon Storm-Mathisen: Per Oskar Andersen - Minneord i Aftenposten 2. mars 2020
- ^ «Kungliga Vetenskapsakademin». Arkivert fra originalen 14. desember 2010. Besøkt 11. juli 2011.
- ^ Forskningsrådet «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2007. Besøkt 20. november 2007.
- ^ Forskningsrådet Arkivert 6. september 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- (no) tv.nrk.no Din fantastiske hjerne TV-serie med fire episoder fra 1980 med Per Andersen i samtale med Per Øyvind Heradstveit.