Penaeidae er en familie av reker.

Penaeidae
Nomenklatur
Penaeidae
Rafinesque, 1815
Hører til
Penaeoidea,
Dendrobranchiata,
tifotkrepser
Økologi
Antall arter: 226
Habitat: de fleste på grunt vann i havet
Utbredelse: alle verdenshav
Inndelt i

se tekst

De fleste lever på grunt vann i havet i tropiske og subtropiske strøk. Omtrent tre fjerdedeler av artene er begrenset til det indopasifiske området.[1] Det eneste arten i norske farvann er den oseaniske Funchalia woodwardi, som er en tilfeldig gjest i nordlige deler av Nordsjøen.

Penaeidae er den økonomisk mest viktige rekefamilien, og det drives fiske og oppdrett av mange av artene. De såkalte tigerrekene eller kongerekene tilhører familien. I mange asiatiske land drives det storstilt oppdrett av slike reker, som eksporteres frosne til Nord-Amerika, Europa og Japan. De to betydeligste artene i akvakultur er Penaeus monodon og Litopenaeus vannamei.

Slekter

rediger

De Grave et al. (2009) angir følgende slekter i familien Penaeidae. Utdødde slekter er merket med et kors (†). Artsantall er angitt i parentes etter slektsnavnet.[2]


Det er 226 nålevende arter i Penaeidae, og i tillegg er det kjent 67 utdødde arter. De fleste utdødde artene er fra mesozoikum.

Den artsrike slekten Penaeus ble i 1997 splittet opp slik at Farfantepenaeus, Fenneropenaeus, Litopenaeus, Marsupenaeus og Melicertus ble egne slekter.[3] De Grave et al. følger dette, men oppsplittingen er sterkt omstridt, og mange regner fortsatt alle disse artene til Penaeus.[1]

I 2011 ble en annen artsrik slekt, Parapenaeopsis, spilttet opp og fordelt på åtte slekter. Denne oppsplittingen er innarbeidet i oversikten ovenfor.[4]

To nye fossile slekter, Zoquepenaeus og Tzeltalpenaeus, fra sen kritt i Mexico ble beskrevet i 2013. De er tatt med i oversikten ovenfor.[5]

Molekylærgenetiske analyser viser at familien Sicyoniidae er en delgruppe av Penaeidae. Det kan derfor være nødvendig å splitte dagens Penaeidae i tre familier.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b C. Tavares og J.W. Martin (2010). «Suborder Dendrobranchiata Bate, 1888». I F.R. Schram m.fl. Eucarida: Euphausiacea, Amphionidacea, and Decapoda (partim) (PDF). 9A. Brill. s. 96–164. ISBN 978-90-04-16441-3. 
  2. ^ S. De Grave m.fl. (2009). «A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology: 1–109. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juni 2011. 
  3. ^ I. Perez Farfante og B.F. Kensley (1997). Penaeoid and Sergestoid Shrimps and Prawns of the World: Keys and Diagnoses for the Families and Genera. Memoires du Museum National d'Histoire Naturelle 175. ISBN 2856535100. 
  4. ^ K. Sakai og S. Shinomiya (2011). «Preliminary report on eight new genera formerly attributed to Parapenaeopsis Alcock, 1901, sensu lato (Decapoda, Penaeidae)». Crustaceana. 84 (4): 491–504. ISSN 1568-5403. doi:10.1163/001121611X557037. 
  5. ^ A. Garassino m.fl. (2013). «New decapod crustacean assemblage from the Upper Cretaceous (Cenomanian) of Chiapas, Mexico». Neues Jahrbuch für Geologie und Paläontologie, Abhandlungen. 269 (3): 261–270. ISSN 0077-7749. doi:10.1127/0077-7749/2013/0349. 
  6. ^ K.Y. Ma, T.-Y. Chan og K.H. Chu (2009). «Phylogeny of penaeoid shrimps (Decapoda: Penaeoidea) inferred from nuclear protein-coding genes». Mol. Phylogenet. Evol. 53 (1): 45–55. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2009.05.019. 

Eksterne lenker

rediger