Wikipedia

Pelé

brasiliansk fotballspiller (1940–2022)
(Omdirigert fra «Pele»)
For den hawaiiske mytologiske gudinnen, se Pele (gudinne)

Edson Arantes do Nascimento (født 23. oktober 1940,[18] død 29. desember 2022[19]), bedre kjent som Pelé, var en brasiliansk fotballspiller. Idrettshistorikere, tidligere spillere og fans regner ham som en av de beste og mest suksessrike spillerne i fotballens historie.[20][21][22][23][24][25][26][27][28][29] I 1999 ble han valgt til Football Player of the Century av IFFHS International Federation of Football History and Statistics. Det samme året bad det franske ukebladet France-Football sine tidligere «Ballon D'Or»-vinnere om å velge Århundrets fotballspiller. Pelé kom på førsteplass.[30] I 1999 kåret International Olympic Committee Pelé til «Athlete of the Century».[31] I løpet av sin karriere scoret han 760 offisielle mål, 541 i ligakamper, noe som gjør ham til tidenes toppscorer. Totalt scoret Pelé 1281 mål i løpet av 1363 kamper.[32]

Pelé
O Rei, Pelé
FødtEdson Arantes do Nascimento
23. okt. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Três Corações[5]
Død29. des. 2022[6][7][8]Rediger på Wikidata (82 år)
Morumbi[7][9]
Albert Einstein Israelite Hospital[10]
BeskjeftigelseFotballspiller, politiker, filmskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Sports of Brazil (1995–1998) Rediger på Wikidata
EktefelleRosemeri dos Reis Cholbi (1966–1982)
Assíria Nascimento (1994–2008)[11][12]
Marcia Aoki (2016–2022)[11]
Partner(e)Xuxa (1981–1986)[11]
FarDondinho
MorCeleste Arantes
SøskenZoca
Maria Lusia Nascimento
BarnEdson Cholbi Nascimento
Sandra Regina Machado
NasjonalitetBrasil
GravlagtMemorial Necropole Ecumenica
Utmerkelser
20 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1997)
Rio Branco-ordenen (1967)
Æresborger av Baltimore (1973)
Distinguished Guest of Mexico City (2009)
Llaves de la Ciudad de Mexico (2009)
BBC World Sport Star of the Year (1970)
South American Footballer of the Year (1973)
Den nasjonale fortjenstorden (1991)
Ballon d'Or Dream Team (2020)
FWA Tribute Award (2018)
Laureus Lifetime Achievement Award (2000)
BBC Sports Personality of the Year Lifetime Achievement Award (2005)
FIFA Order of Merit (1984)
FIFA Player of the Century (2000)
Silver Olympic Order (2016)[13]
FIFA Presidential Award (2007)
Ridder av Æreslegionen (1963)
Marca Leyenda (1997)
Adidas Golden Ball (1970)
Offiser av Alaouite-ordenen (1975)[14]
Høyde173 centimeter
PosisjonAngrepsspiller,[15] midtbanespiller
Draktnr.10
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1956–1974​ Santos 638 (619)
1975–1977​ New York Cosmos[16] 56 (31)
Landslag
År
1956-1971		 Lag
Brasil[17]		 Kamper (mål)
92 (77)
Signatur
Pelés signatur
Pelé på Commons
Pelé i 2007

Pelé hylles som nasjonalhelt i sitt hjemland Brasil. Han var kjent for sine prestasjoner og bidrag til fotballen.[33] Han var også anerkjent for sitt arbeid for å bedre de sosiale forholdene for de fattige (da han scoret sitt 1000. mål viet han det til fattige barn i Brasil).[34] I løpet av sin karriere ble han kjent som «Kongen av fotball» (O Rei do Futebol), «Kong Pelé» (O Rei Pelé) eller kun «Kongen» (O Rei).[35]

Pelé ble oppdaget av fotballstjernen Waldemar de Brito[36] og startet å spille for Santos i en alder av 15 og for landslaget i en alder av 16. Han vant sin første World Cup i en alder av 17. De økonomiske forholdene og brasilianske fotballforskrifter på det tidspunktet var fordelaktige for Santos, noe som muliggjorde at de kunne beholde Pelé i nesten 20 år inntil 1974. Med Pelé i sine rekker, hadde Santos sin beste periode da de vant Copa Libertadores i 1962 og 1963.[37] Pelé spilte som en innside andre spiss, også kjent som en playmaker. Pelés teknikk og naturlige atletiske ferdigheter har blitt universelt hyllet, og i løpet av de årene han spilte var han kjent for sin gode dribling og sine pasninger, sitt tempo, kraftige skudd, eksepsjonelle hodespillevne og sin produktivitet som målskårer.

Pelé er den nest mestscorende spilleren på Brasils herrelandslag gjennom tidene og er den eneste fotballspilleren som har spilt på tre vinnerlag i FIFA World Cup.[38] I 1962 var han med på Brasils lag fra starten av VM, men på grunn av en skade han pådro seg under den andre kampen kunne han ikke spille resten av mesterskapet. I november 2007 kunngjorde FIFA at han ble tildelt 1962-medaljen. Derved er han den eneste spilleren i verden som har tre vinnermedaljer fra FIFA World Cup.

Da Pelé pensjonerte seg som spiller i 1977, ble han verdensambassadør for fotball. Han har også vært skuespiller i forskjellige roller samt deltatt i kommersielle virksomheter. Han var ærespresident av New York Cosmos.[39]

Tidlige liv

rediger

Pelé ble født i Três Corações i Minas Gerais i Brasil, sønn til Fluminense fotballspilleren Dondinho (født João Ramos do Nascimento) og Dona Celeste Arantes.[40] Han ble oppkalt etter den amerikanske oppfinneren Thomas Edison,[18][41] hans foreldre valgte dog å fjerne bokstaven 'i' og kalte ham 'Edson', men det ble gjort en feil på fødselsattesten, som førte til at mange dokumenter viser hans navn som 'Edison', ikke 'Edson', som han i virkeligheten ble kalt.[18][42][43] Hans opprinnelige klengenavn som familien hans gav ham var «Dico».[36][40][44] Han fikk ikke klengenavnet «Pelé» før på skolen, da det hevdes at han fikk det på grunn av sin uttale av navnet på hans favorittspiller, den lokale Vasco da Gama-keeperen «Bilé», som han feiluttalte, men jo mer han klaget over det, jo mer permanent ble klengenavnet. I sin selvbiografi, sa Pelé at han hadde ingen anelse om hva navnet betyr, ei heller ikke hans gamle venner.[40] Bortsett fra påstanden om at navnet er avledet fra det av «Bilé», og at det er hebraisk for mirakel, har ordet ingen kjent betydning i portugisisk.[45]

Pelé vokste opp i fattigdom i Bauru i São Paulo. Han tjente ekstra penger ved å arbeide i tebutikkene som servitør. Han lærte å spille av sin trener, men hadde ikke råd til en fotball så han spilte som regel med enten en sokk fylt med avispapir, surret sammen med hyssing[40] eller grapefrukt.[46] I 1954, i en alder av fjorten, ble han med i Bauru Athletic Clubs juniorlag i Bauru i São Paulo.[47]

Klubbkarriere

rediger

Pelé spilte for to klubber i løpet av sin profesjonelle fotballkarriere: Santos og New York Cosmos.

Santos

rediger

I 1956 tok de Brito Pelé med til Santos, en industri- og havneby i staten São Paulo, for å prøvespille for den profesjonelle klubben Santos Futebol Clube hvor de Brito fortalte sjefene i Santos at den 15 år gamle gutten ville bli «verdens beste fotballspiller».[48]

Pelé gjorde sin debut for Santos den 7. september 1956 i en alder av 15 år og scoret ett mål i en 7-1 seier i en vennskapskamp mot Corinthians.[49][50] Når 1957-sesongen startet ble Pelé gitt en fast plass på førstelaget, og i en alder av kun 16 ble han ligaens toppscorer. Kun ti måneder etter at han signerte sin proffkontrakt ble Pelé valgt ut til å spille for Brasils landslag. Etter Verdensmesterskapet i fotball 1962 forsøkte rike europeiske klubber som Real Madrid, Juventus og Manchester United å signere kontrakt med unggutten, men Brasils regjering deklarerte Pelé en «offisiell nasjonalskatt» for å hindre ham fra å bli overført ut av landet.[51]

Pelé vant sin første store tittel med Santos i 1958 da laget vant Campeonato Paulista; Pelé fullførte turneringen som toppscorer med utrolige 58 mål,[52] en rekord som fortsatt står. Ett år senere hjalp O Rei laget i å vinne deres første seier i Torneio Rio-São Paulo med en 3–0 over Vasco da Gama.[53] Dog Santos klarte ikke å beholde Paulista-tittelen. I 1960 scoret Pelé 33 mål for å hjelpe sitt lag på nytt å vinne Campeonato Paulista troféet, men tapte Rio-São Paulo turneringen etter å ha endt på en skuffende 8.-plass.[54] Nye 47 mål fra Pelé resulterte i at Santos på nytt vant Campeonato Paulista. Klubben klarte å vinne Taça Brasil det samme året, ved å knuse Bahia i finalen; Pelé ble turneringens toppscorer med ni mål. Seieren tillot Santos å delta i Copa Libertadores, den mest prestisjetunge turneringen på den vestlige halvkule.[55]

Santos' mest suksessfulle klubbsesong startet i 1962;[41] laget var seedet i gruppe 1 sammen med Cerro Porteño og Deportivo Municipal, hvor de vant alle kamper i sin gruppe med unntak av en kamp (en 1–1 uavgjort bortekamp mot Cerro), hvor Pelé for første gang scoret to mål i en kamp, i kampen mot Cerro. Santos vant over Universidad Católica i semifinalen og møtte regjerende mester Peñarol i finalen hvor Pelé nok en gang scoret to ganger. Det resulterte i den første seieren for en brasiliansk klubb. Pelé endte opp som turneringens nest mest scorende spiller med 4 mål. Det samme året forsvarte Santos seg med hell i Campeonato Brasiliero (med 37 mål fra Pelé), Taça Brasil (Pelé scoret fire mål i den siste serien mot Botafogo) og vant 1962 Intercontinental Cup mot Benfica.[56] Med sin ikoniske nummer 10 på ryggen gjorde Pelé en av sine beste kamper noen gang og scoret hat-trick i Lisboa, da Santos slo europamestrene 5–2.[57]

Som regjerende mestere kvalifiserte Santos seg automatisk til semifinalestadiet av 1963 Copa Libertadores. Ballet blanco klarte å beholde tittelen på en spektakulær måte etter imponerende seire over Botafogo og Boca Juniors. Pelé hjalp Santos å vinne over et Botafogo-lag som inneholdt legender som Garrincha og Jairzinho med et pinefullt sent mål i den første kampen av semifinalen for å bringe resultatet til 1-1. I den andre etappen gjorde Pelé en av sine beste opptredener som fotballspiller med et hat-trick i Estádio do Maracanã da Santos knuste Botafogo 0–4 i den andre etappen. Santos startet sin andre finale på rad med å vinne 3-2 i den første kampen mot José Sanfilippos og Antonio Rattíns Boca Juniors og så 1-2 i returkampen på La Bombonera, med et nytt mål av Pelé, og ble med det det første (og så langt det eneste) brasilianske laget som kunne løfte Copa Libertadores på Argentinsk jord. Pelé avsluttet turneringen som den nest mest-scorende spilleren med 5 mål. Santos tapte Campeonato Paulista etter å ha kommet på 3.-plass, men gikk videre til å vinne Rio-São Paulo turneringen etter en imponerende 0–3 seier over Flamengo i finalen, hvor Pelé fikk nettkjenning en gang i kampen. Pelé hjalp også Santos med å beholde Intercontinental Cup og Taça Brasil.[56]

Santos forsøkte å forsvare tittelen igjen i 1964, men de ble grundig slått i begge kampene av semifinalen av Independiente. Santos vant igjen Campeonato Paulista, hvor Pelé fikk nettkjenning 34 ganger. Klubben delte også Rio-São Paulo tittelen med Botafogo og vant Taça Brasil for 4. år på rad. Santistas ville prøve å «gjenoppstå» i 1965 ved å vinne, for niende gang, Campeonato Paulista og Taça Brasil. I Copa Libertadores i 1965 startet Santos overbevisende ved å vinne hver eneste kamp i sin gruppe i første runde. I semifinalene, møtte Santos Peñarol i en rematch av 1962 finalen. Etter to legendariske kamper,[41] måtte en playoffkamp til for å finne en vinner. I motsetning til i 1962 kom Peñarol ut i full fyr og eliminerte Santos 2–1.[41] Pelé ble, dog, til slutt toppscorer i turneringen med åtte mål.[58] Dette viste seg å bli starten på en nedgang da Santos ikke klarte å beholde Torneio Rio-São Paulo.

Heller ikke i 1966 klarte Pelé og Santos å beholde Taça Brasil, O Rei's mål var ikke nok til å forebygge en 9–4 overkjøring av Cruzeiro (ledet av Tostão) i finaleserien. Santos vant dog Campeonato Paulista i 1967, 1968 og 1969, men Pelé ble mindre og mindre en medvirkende faktor, noe som førte til den lave suksessfaktoren til Santistas. Den 19. november 1969 scoret Pelé sitt 1000. mål totalt for alle kamper. Dette var et etterlengtet øyeblikk i Brasil.[41] Målet, populært kalt O Milésimo (det tusende), hendte i en kamp mot Vasco da Gama, når Pelé scoret på et straffespark, på Maracanã.[41]

 
Pelés fotavtrykk inni Maracanã.

Pelé har uttalt at hans peneste mål ble scoret i Rua Javari stadium under en Campeonato Paulista kamp mot São Paulo-rivalen Juventus den 2. august 1959. Da det ikke er en match som ble filmet, spurte Pelé om en datamaskinanimasjon kunne bli laget av dette spesifikke målet.[41] I mars 1961 scoret Pelé gol de placa (mål verdig en plakett), mot Fluminense i Maracanã.[59] Pelé mottok ballen på grensen til sitt eget straffeområde og løp hele lengden av banen, unnvek motstanderens spillere og skjøt ballen forbi målmannen.[59] Målet ble ansett som så spektakulært at en plakett var bestilt med en dedikasjon til det vakreste målet i historien til Maracana.[60]

Pelés gnistrende spill og forkjærlighet for spektakulære mål gjorde ham til en stjerne rundt om i verden.[61] Hans Santos-lag turnerte internasjonalt også for å få full uttelling for hans popularitet. I 1967 gikk de to partene i den Nigarianske innbyrdeskrigen med på en 48-timers våpenhvile slik at de kunne se på Pelé spille en vennskapskamp i Lagos.[62] Under hans tid i Santos spilte Pelé sammen med flere gode spillere, inkludert Zito, Pepe og Coutinho; den siste samarbeidet med ham i en rekke en-to spill, angrep og mål.[63]

New York Cosmos

rediger

Etter Pelés 17. sesong for Santos (1972-sesongen) pensjonerte han seg fra brasiliansk klubbfotball. Han fortsatte dog fra tid til annen å putte på drakten for Santos i offisielle kamper. To år senere kom han ut av sin delvispensjonering når han signerte en kontrakt med New York Cosmos i North American Soccer League (NASL) for 1975-sesongen. Selv om han var godt forbi hans storhetstid på dette tidspunktet, er Pelé kreditert med vesentlig å øke den offentlig bevisstheten og interessen for fotball i USA. Han ledet Cosmos til 1977 NASL-mesterskapet i sin tredje og siste sesong med klubben.[64]

Den 1. oktober 1977 avsluttet Pelé sin legendariske karriere med en vennskapskamp mellom New York Cosmos og Santos. Santos ankom til New York og New Jersey etter tidligere å ha slått Seattle Sounders 2–0. Kampen ble spilt foran en fullstappet Giants Stadium og ble fjernsynsoverført i Amerikas forente stater på ABCs Wide World of Sports samt på andre stasjoner rundt omkring i verden. Pelés far og kone var begge til stede på kampen, samt en rekke av hans idrettsvenner slik som Muhammad Ali og Bobby Moore.[65] Pelé holdt en kort tale før kampen hvor han spurte folkemengden om å si ordet «love» sammen med ham tre ganger. Han spilte første halvdel for Cosmos og andre halvdel for Santos. Pelé scoret sitt siste mål på ett direkte frispark forbi Santos' målmann som kastet seg forgjeves etter ballen. I pausen etter halvspilt tid pensjonerte Cosmos Pelés nummer 10. Pelé presenterte sin skjorte til sin far, som ble eskortert ned på spillematten av Cosmos' kaptein Werner Roth. I andre halvdel, scoret Cosmos-spissen Ramon Mifflin, som hadde erstattet Pelé da han skiftet side ved pause, på en krysskudd, og Cosmos vant kampen 2-1. Etter kampen ble Pelé omfavnet av Cosmos-spillerne, inkludert hans mangeårige rival Giorgio Chinaglia, og deretter løp han rundt feltet mens han holdt et amerikansk flagg i venstre hånd og et brasiliansk flagg i sin høyre hånd. Pelé ble raskt løftet opp av flere Cosmos-spillere og båret rundt banen.[65]

Landslagskarriere

rediger
 
Pelé (på huk, andre fra høyre mot venstre) og Brasils landslag på 1959 Copa America

Pelés første landskamp var et 2–1 tap mot Argentina den 7. juli 1957 i Maracanã.[66][67] I den kampen scoret han sitt første mål for Brasil i en alder av 16 år og 9 måneder som resulterte i at han ble den yngste spilleren som har scoret et mål i en landskamp.[68]

VM i fotball 1958

rediger
 
Pelé gråter på skulderen til en fredfylt Gilmar, etter Brasil vant VM i 1958.

Pelés første kamp i et verdensmesterskap var mot Sovjetunionen i den første runden av VM i fotball 1958, og mesterskapets tredje kamp, ved siden av Garrincha, Zito og Vavá.[69] Han var den yngste spilleren i turneringen, og til da den yngste som noen gang hadde spilt i verdensmesterskapet.[70] Han scoret sitt første VM-mål mot Wales i kvartfinalen, kampens eneste mål, som gjorde at Brasil gikk videre til semifinalene, og som gjorde at han ble den yngste målscorer i et verdensmesterskap i en alder av 17 år og 239 dager.[67] Mot Frankrike i semifinalen, ledet Brasil ved pause 2–1, og så scoret Pelé et hat-trick og ble den yngste i verdensmesterskapets historie som har gjort dette.[71][72]

19. juni 1958 ble Pelé den yngste spiller i en finale i et verdensmesterskap i en alder av 17 år og 249 dager. Han scoret to mål under finalen til VM i fotball 1958 da Brasil slo Sverige 5-2. Hans første mål, en lobb over en forsvarsspiller etterfulgt av et presist volleyskudd ble valgt som ett av de beste skuddene i verdensmesterskapet i fotballs historie.[73] Etterfølgende Pelés andre mål, uttalte den svenske spilleren Sigvard Parling senere; «Når Pelé scoret det femte målet i den finalen, jeg må være ærlig å si at jeg følte for å klappe».[74] Når kampen endte, besvimte Pelé på banen, og måtte bli ivaretatt av det medisinske personalet.[41] Han kom seg igjen, og var synlig beveget av seieren. Han var i tårer da han ble gratulert av sine lagkamerater. Han avsluttet turneringen med seks mål i løpet av fire spilte kamper, delt andreplass, bak recordvinneren Just Fontaine, og ble kåret til den beste unge spilleren av turneringen.[75]

 
Pelé kjemper om ballen mot den svenske målmannen Kalle Svensson under finalen til Verdensmesterskapet i fotball 1958.

Det var under verdensmesterskapet i fotball i 1958 at Pelé startet å bruke nummer 10 på skjorten som udødeliggjorde ham. Nylig er det blitt kjent at hendelsen var et resultat av dårlig organisering: lederne sende ikke draktnumrene til spillere og det var opp til FIFA å velge nummer 10- skjorta til Pele, som var innbytter ved anledningen.[76] Pressen på den tiden katalogiserte Pelé som den største åpenbaring fra verdensmesterskapet i 1958.[77]

VM i fotball 1962

rediger

I løpet av den første kampen i Verdensmesterskapet 1962 mot Mexico bistod Pelé ved det første målet og så scoret han det andre, etter å ha løpt forbi fire forsvarere, for å sende Brazil opp til 2-0.[78] Han skadet seg selv mens han forsøkte et langskudd mot Tsjekkoslovakia.[41] Dette vil holde ham borte fra resten av turneringen, og tvang treneren Aymoré Moreira til å gjøre sin eneste endring i lagoppstillingen i turneringen. Erstatteren var Amarildo, som spilte godt resten av turneringen. Men det var Garrincha som tok den ledende rollen og førte Brasil til sin andre Verdensmesterskapstittel.[79]

VM i fotball 1966

rediger

Verdensmesterskapet i 1966 var bemerket, blant annet, for de brutale taklingene av Pelé av bulgarske og portugisiske forsvarsspillere.[80] På dette tidspunktet var Pelé blitt den mest kjente fotballspilleren i verden og forventningene var at Brasil, i det minste, ville nå finalen.[80] Brasil ble eliminert i første runde etter kun å ha spilt tre kamper.[81] Pelé scoret hans første mål fra et frispark mot Bulgaria, og ble den første spilleren som hadde scoret mål i tre påfølgende verdensmesterskap, men på grunn av skader, et resultat av pågående taklinger av bulgarerne, spilte han ikke den andre kampen mot Ungarn.[81] Brasil tapte den kampen og Pelé, på tross av at han fortsatt var skadet fra første kampen, ble hentet tilbake til den siste viktige kampen mot Portugal.[82] I den kampen taklet João Morais Pelé brutalt, men fikk ikke rødt kort av dommer George McCabe, av hvem det er anerkjent at han lot «portugiserne komme unna med mord».[80][83] Pelé måtte bli på banen haltende resten av kampen da spillerbytte ikke var tillatt på den tiden.[83] Etter denne kampen avga han løfte på at han ikke skulle spille i Verdensmesterskapet igjen, et valg som han senere kom til å endre.[84]

VM i fotball 1970

rediger

Pelé ble innkalt til landslaget tidlig i 1969, han nektet først, men aksepterte deretter og spilte i seks VM-kvalifiseringskamper, hvor han scoret seks mål.[17] Verdensmesterskapet i 1970 i Mexico skulle bli Pelés siste. Brasils lag for turneringen inneholdt store endringer i forhold til 1966-laget. Spillere som Garrincha, Nilton Santos, Valdir Pereira, Djalma Santos og Gilmar hadde allerede pensjonert seg, men laget, med Pelé, Rivelino, Jairzinho, Gérson, Carlos Alberto Torres, Tostão og Clodoaldo, er ofte ansett for å være det beste fotballaget i historien.[85][86][87][88][89][90]

 
Pelé, første rad nummer to fra høyre, før kampen mot Peru under VM i 1970

I den første kampen, mot Tsjekkoslovakia, ga Pelé Brasil ledelsen 2-1, ved å håndtere Gersons lange pasning me brystkassa og deretter sende ballen i mål. I denne kampen forsøkte Pelé frekt å lobbe over målvakten Ivo Viktor fra midtlinjen og bommet bare hårfint på det tsjekkoslovakiske målburet.[91] Brasil endte opp med å vinne kampen 4–1. I første omgang av kampen mot England scoret nesten Pelé med en heading som ble spektakulært reddet av Gordon Banks.[92][93] I andre omgang assisterte han Jairzinho på kampens eneste mål. Mot Romania startet Pelé med å score på et direkte frisparkmål, et hardt anslag med utsiden av hans høyre fot. Senere i kampen scoret han igjen for å øke resultatet til 3–1. Brasil vant med et sluttresultat på 3–2. I kvartfinalen mot Peru vant Brasil 4–2, hvor Pelé assisterte Tostão på Brasils tredje mål. I semifinalene møtte Brasil Uruguay for første gang siden VM-kampen i 1950. Jairzinho sendte Brasil opp i en 2-1-ledelse, og Pelé assisterte Rivelino for 3–1. Under den kampen gjorde Pelé et av sine mest kjente triks.[91] Tostão ga Pelé en løpeball, og Uruguays målmann Ladislao Mazurkiewicz merket seg det. Keeperen løp ut fra feltet sitt for å ta ballen før Pelé kunne gjøre det, men Pelé kom frem først og lurte keeperen ved ikke å røre ballen, noe som førte til at den rullet til venstre for målmannen, mens Pelé fortsatte til sin venstreside. Pelé rundet målmannen og skjøt, mens han roterte seg mot målet, men han svingte for mye da han skjøt slik at ballen fløy akkurat på utsiden av den borteste stolpen.[87]

Brasil spilte mot Italia i finalen, der Pelé startet med å score med en heading over den italienske forsvarsspilleren Tarcisio Burgnich.[94] Deretter assisterte han på Jairzinhos og Carlos Albertos mål, den siste kom etter et imponerende samarbeidsspill.[95][96] Brasil vant kampen 4–1, og beholdt Jules Rimet Trofeet på ubestemt tid, og Pelé ble navngitt som turneringens beste spiller.[74][97] Burgnich, som markerte Pelé i finalen, ble sitert på å ha uttalt: «Jeg fortalte meg selv før kampen, han er laget av kjøtt og blod som alle andre – men jeg tok feil».[98]

 Pelé er den største spilleren gjennom alle tider. Han regjerte suverent i 20 år. Alle de andre – Diego Maradona, Johan Cruijff, Michel Platini – rangeres under ham. Det finnes ingen å sammenligne Pelé med.  

Vest-Tysklands 1974 VM-vinnende kaptein Franz Beckenbauer[74]

Pelés siste landskamp var den 18. juli 1971 mot Jugoslavia i Rio de Janeiro.[99] Med Pelé på banen hadde Brasil imponerende fotball-resultater. Brasils herrelandslag i fotballs statistikk i perioden med Pele på laget var 67 seire, 14 uavgjort og 11 tap, og de vant tre Verdensmesterskap, med Pelé som den eneste spilleren i historien som har tre vinnermedaljer.[17][38] Brasil tapte aldri en kamp når både Pelé og Garrincha spilte.[99] Den eneste landslagskampen som Garrincha tapte var mot Ungarn i 1966, 1–3, som Pelé ikke spilte på grunn av en skade.[100]

Copa América

rediger

Pelé spilte også i Copa América. Under Copa América 1959 var han toppscorer med åtte mål, da Brasil kom på andreplass i turneringen.[74][101] Dette ble Pelés første og eneste opptreden i turneringen, og hans åtte mål er fortsatt turneringens rekord.[102]

Familie

rediger

Pelé giftet seg med Rosemeri dos Reis Cholby den 21. februar 1966.[103] Han har to døtre; Kelly Cristina (f. 13. januar 1967) og Jennifer (f. 1978) samt en sønn Edson («Edinho» – lille Edson, 27. august 1970). Paret skilte seg i 1978.[103] Siden april 1994 har Pelé vært gift med psykologen og gospelsangeren Assíria Lemos Seixas, som den 28. september 1996 fødte tvillingene Joshua og Celeste ved hjelp av fertilitetsbehandling.[99]

Etter fotballkarrieren

rediger
 
President Luís Inácio Lula da Silva og Pelé på Palácio do Planalto i 2008 til minne om at det var 50 år siden den første VM-seieren til Brasil i 1958.

Prime Brands, et brasiliansk lisensselskap opprettet i 2006 og ledet av CEO José Kanner, administrerer nå merkevaren Pelé inkludert kontraktene med IMG Licensing som opptrer på vegne av Prime når det gjelder internasjonale lisenser, arbeidene med partnere slik som Pelé Sports, Kotobukiya og Art of Pelé, blant annet.[104]

Det mest notable delen av Pelés liv etter fotballen er hans ambasadørarbeid for forskjellige entiteter. I 1992 ble Pelé utnevnt til FN-ambassadør for økologi og miljø.[105][106]

 
Pelé, Brasils ekstraordinære minister for sport, med USAs president Bill Clinton i Rio de Janeiro den 15. oktober 1997.

Pelé ble tildelt Brasils Gullmedaljer for fremragende tjenester til idretten i 1995, Brasils president Fernando Henrique Cardoso utnevnte ham til stillingen som «Ekstraordinær Minister for Sport», samt han ble utnevnt til en UNESCO goodwillambassadør.[105] I løpet av denne tiden foreslo han lover for å redusere korrupsjon i brasiliansk fotball, som ble kjent som Pelé-loven. Pelé forlot sin stilling i 2001 etter at han ble anklaget for innblanding i en korrupsjonsskandale, men ingenting ble påvist og det ble også avvist av UNICEF.[107][108] I 1997 mottok Pelé en æres Knight Commander av Order of the British Empire fra Queen Elizabeth II, under en seremoni i Buckingham Palace.[109]

Pelé speidet for Premier League-klubben Fulham i 2002.[110] Han ble valgt for å trekke kvalifiseringsgruppene til finalene i VM i fotball 2006.[111]

Pelé har publisert flere selvbiografier, hatt hovedrollen i dokumentar- og semi-dokumentarfilmer og komponert forskjellige musikkstykker, inkludert hele soundtracket til filmen Pelé i 1977. Han dukket opp, sammen med andre fotballspillere i 1960- og 1970-tallet, med Michael Caine og Sylvester Stallone, i 1981 filmen Escape to Victory, om et rømningsforsøk fra en tysk krigsfangeleir under andre verdenskrig.

 
Pelé i Sør-Afrika under VM i fotball 2010, 10. juni 2010

Pelé signerte en større selvbiografisk bokavtale i 2006, som resulterte i en kjempestor, 45 cm × 35 cm, 2,500 stykk begrenset utgivelse samleobjekt «Pelé», laget av britiske luksusutgivere, Gloria, som den første fotball «big book». I den samme perioden mottok Pelé en «Lifetime Achievement Award» fra BBC og i juni 2006, hjalp han med å innvie finalen til Verdensmesterskapet i fotball 2006, sammen med supermodellen Claudia Schiffer.[86] Pelé har også laget en internasjonal reklamekampanje for farmasiselskapet Pfizer for å promotere Viagra og øke verdens bevissthet om erektil dysfunksjon.[112]

Pelé var æresgjest ved 150-årsfeiringen til verdens eldste fotballklubb, Sheffield da de feiret jubileet med en kamp mot Inter Milan i november 2007. Inter vant 5–2 foran et takknemlig publikum på nesten 19 000 på Bramall Lane. Som en del av sitt besøk, åpnet Pelé en utstilling som inkluderte den første offentlige visningen på 40 år av de opprinnelige håndskrevne reglene til fotball.[113]

I 2009 samarbeidet han med Ubisoft på fotballspillet Academy of Champions: Soccer for Wii-maskiner samt også dukket opp i spillet som en trener til spillere.[114]

1. august 2010 ble Pelé introdusert som «Honorary President» av en gjenopplivet New York Cosmos, med målet å stille et lag i Major League Soccer.[39]

Pelé har et kaffemerke oppkalt etter seg; Café Pelé, som selges i mer enn 50 land, også i Skandinavia.[115]

Pelé døde 29. desember 2022 i São Paulo etter en lengre periode med sykdom.

Notabelt

rediger

Klubb

rediger

  Santos

  New York Cosmos

Land

rediger

  Brasil

Personlig

rediger
[31][120]

I desember 2000 delte Pelé og Maradona prisen FIFA Player of the Century fra FIFA.[125] Prisen var opprinnelig tiltenkt å være basert på en avstming på internett, men etter at den tydeligvis favoriserte Diego Maradona, klaget mange observatører på at internetts natur av meningsmålinger ville betydd en skjev demografisk fordeling av yngre fans som ville ha sett Maradona spille, men ikke Pelé. FIFA opprettet deretter en «Family of Football»-komite av FIFA-medlemmer for å bestemme vinneren av prisen. Komiteen valgte Pelé. Siden Maradona vant internettavstemningen, ble det bestemt at han og Pelé skulle dele prisen.[126]

En konsensus av media og ekspert meningsmålinger rangerer Pelé som den største fotballspilleren gjennom tidene.[127]

Karrierestatistikk

rediger

Målscorings- og deltakelsesrekorder

rediger
 
Pelé dribler forbi en forsvarer under Malmö-Brasil 1–7 i mai 1960. Pelé scoret 2 mål.

Pelés målscoringsrekord er ofte nevnt å være 1280 mål i 1363 kamper.[128] Dette antallet inkluderer mål scoret av Pelé i ikke-konkurrerende klubb kamper, som for eksampel, internasjonale turneer Pelé utførte med Santos og New York Cosmos, og noen få kamper som Pelé spilte for militæret under hans førstegangstjeneste i Brasil.[129]

Tabellene nedenfor viser hvert mål Pelé scoret i store klubbkonkurranser for Santos og New York Cosmos. Under mye av Pelés spillerkarriere i Brasil var det ingen nasjonale ligamesterskap. Fra 1960 og fremover ble Brazilian Football Confederation (CBF) pålagt å gi meritokratiske deltakere for den da nye Copa Libertadores, en søramerikansk internasjonal klubbkonkurranse i hovedsak tilsvarende Mesterligaen. For å sette dem i stand til å gjøre dette arrangerte CBF to nasjonale konkurranser: TACA de Prata og TACA Brasil. En nasjonal ligakonkurranse, Campeonato Brasileiro, ble første gang spilt i 1971, sammen med tradisjonelle statlige og mellomstatlige konkurranser som for eksempel Campeonato Paulista og Torneio Rio-São Paulo.

Antallet ligamål scoret av Pelé er oppført som 589 i løpet av 605 kamper. Dette tallet er summen av målene scoret av Pelé i innenlandske liga-baserte konkurranser: Campeonato Paulista (SPS), Torneio Rio-São Paulo (RSPS), TACA de Prata og Campeonato Brasileiro. TACA Brasil var en nasjonal konkurranse organisert på knockout-basis.

Mål for Santos

rediger
Klubb Sesong Nasjonale ligakamper Nasjonal liga
Sub-total 		Nasjonal cup Internasjonale klubbkamper Offisiell
Total[130] 		Totalt inkl.
vennskapskamper
SPS[131] RSPS[131] T. de Prata Camp. Brasil.[131] T. Brasil Copa Libertadores Intercontinental Cup
Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål
Santos 1956 0* 0* 0* 0* 0* 0*[132] 2* 2*
1957 14+15* 19+17*[133] 9 5 38* 41* 38* 41* 67* 57*
1958 38 58 8 8 46 66 46* 66* 60* 80*
1959 32 45 7 6 39 51 4* 2* 43* 53* 83* 100*
1960 30 33 3 0 33 33 0 0 0 0 0 0 33* 33* 67* 59*
1961 26 47 7 8 33 55 5* 7 0 0 0 0 38* 62* 74* 110*
1962 26 37 0 0 26 37 5* 2* 4* 4* 2 5 37* 48* 50* 62*
1963 19 22 8 14 27 36 4* 8 4* 5* 1 2 36 51* 52* 67*
1964 21 34 4 3 25 37 6* 7 0* 0* 0 0 31* 44* 47* 57*
1965 30 49 7 5 37 54 4* 2* 7* 8 0 0 48* 64* 66* 97*
1966 14 13 0* 0* 14* 13* 5* 2* 0 0 0 0 19* 15* 38* 31*
1967 18 17 14* 9* 32* 26* 0 0 0 0 0 0 32* 26* 65* 56*
1968 21 17 17* 11* 38* 28* 0 0 0 0 0 0 38* 28* 73* 55*
1969 25 26 12* 12* 37* 38* 0 0 0 0 37* 38* 61* 57*
1970 15 7 13* 4* 28* 11* 0 0 0 0 28* 11* 54* 47*
1971 19 8 21 1 40 9 0 0 0 0 40 9 72* 29*
1972 20 9 16 5 36 14 0 0 0 0 36 14 74* 50*
1973 19 11 30 19 49 30 0 0 0 0 49 30 66* 52*
1974 10 1 17 9 27 10 0 0 0 0 27 10 49* 19*
Totalt 412 470 53 49 56* 36* 84 34 605* 589* 33 30 15 17[134] 3 7 656 643 1120 1087


  • En mørkegrå selle i tabellen indikerer at den relevante komkurransen ikke ble avholdt det året.
  • * indikerer at dette tallet er avledet fra en Santos-liste fra rsssf.com og denne listen over kamper som Pelé spilte.

Mål for New York Cosmos

rediger
Klubb Sesong NASL Andre[135] Total
Deltatt Mål Deltatt Mål Deltatt Mål
NY Cosmos 1975 9 5 14* 10* 23* 15*
1976 24 15 18* 11* 42* 26*
1977 31 17 11* 6* 42* 23*
Totalt 64 37 43* 27* 107* 64*

[17]

Mål for Brasils herrelandslag i fotball

rediger
År Deltatt Mål
1957 2 2
1958 7 9
1959 9 11
1960 6 4
1961 0 0
1962 8 8
1963 7 7
1964 3 2
1965 8 9
1966 9 5
1967 0 0
1968 7 4
1969 9 7
1970 15 8
1971 2 1
Totalt 92 77

Mål i verdensmesterskap

rediger
# Dato Arena Motstander Mål Resultat Verdensmesterskap Runde
1. 19. juni 1958 Ullevi, Göteborg, Sverige   Wales 1 – 0 1–0 1958 Kvartfinale
2. 24. juni 1958 Råsundastadion, Solna, Sverige   Frankrike 1 – 3 2–5 1958 Semifinale
3. 24. juni 1958 Råsundastadion, Solna, Sverige   Frankrike 1 – 4 2–5 1958 Semifinale
4. 24. juni 1958 Råsundastadion, Solna, Sverige   Frankrike 1 – 5 2–5 1958 Semifinale
5. 29. juni 1958 Råsundastadion, Solna, Sverige   Sverige 1 – 3 2–5 1958 Finalen
6. 29. juni 1958 Råsundastadion, Solna, Sverige   Sverige 2 – 5 2–5 1958 Finalen
7. 30. mai 1962 Estadio Sausalito, Viña del Mar, Chile   Mexico 2 – 0 2–0 1962 Gruppespillet
8. 12. juli 1966 Goodison Park, Liverpool, England   Bulgaria 1 – 0 2–0 1966 Gruppespillet
9. 3. juni 1970 Estadio Jalisco, Guadalajara, Mexico   Tsjekkoslovakia 2 – 1 4–1 1970 Gruppespillet
10. 10. juni 1970 Estadio Jalisco, Guadalajara, Mexico   Romania 1 – 0 3–2 1970 Gruppespillet
11. 10. juni 1970 Estadio Jalisco, Guadalajara, Mexico   Romania 3 – 1 3–2 1970 Gruppespillet
12. 21. juni 1970 Estadio Azteca, Mexico by, Mexico   Italia 1 – 0 4–1 1970 Finalen

Skuespiller- og filmkarriere

rediger
  • Os Estranhos (1969) (TV-serie)
  • O Barão Otelo no Barato dos Bilhões (1971)
  • A. marsa (1973)
  • Os Trombadinhas (1978)
  • Escape to Victory (1981)
  • A Minor Miracle (1983)
  • Pedro Mico (1985)
  • Os Trapalhões e o Rei do Futebol (1986)
  • Hotshot (1987)
  • Solidão, Uma Linda História de Amor (1990)
  • Mike Bassett: England Manager (2001)
  • ESPN SportsCentury (2004)
  • Pelé Eterno (2004) – en dokumentar om Pelés karriere

Kulturelle referanser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som PELE edson arantes do nascimento, BDFA spiller-ID 39842[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pele[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 15c1b60727294aadbc86a70d2b73c7df, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Great Russian Encyclopedia, oppført som Пеле, Great Russian Encyclopedia portal ID 866fe5, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ VG, verkets språk norsk, www.vg.no, besøkt 29. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.metropoles.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Meghalt Pelé, a Fekete Gyöngyszem»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ g1.globo.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aljazeera.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c esportes.yahoo.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ caras.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Olympedia, Olympedia utøver-ID 1200966, besøkt 17. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.julienslive.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ kicker.de, Kicker.de spiller-ID pele, Wikidata Q62445094, https://www.kicker.de 
  16. ^ «NASL Player Profile – Pele». Nasljerseys.com. Besøkt 12. juni 2010. 
  17. ^ a b c d Edson Arantes do Nascimento "Pelé" – Goals in International Matches Rsssf.com. Hentet 1. mai 2011
  18. ^ a b c På hans fødselsattest står Edison som offisielt fornavn og 21. oktober 1940 som fødselsdato. Pelé har derimot hele tiden hevdet at dette er feil, og at han fikk navn Edson og ble født 23. oktober 1940. Pelé (2006). Pelé : the autobiography. London: Simon & Schuster UK Ltd. s. 14. ISBN 978-0-7432-7582-8. Besøkt 2. oktober 2010. «Shortly before I came along, there was another arrival in Três Corações: electricity. In order to celebrate this great improvement to our daily lives, Dondinho named me Edson, a tribute to Thomas Edison, the inventor of the lightbulb. In fact, on my birth certificate I am actually called Edison with an 'i', a mistake that persists to this day. I'm Edson with no 'i', but to my eternal annoyance quite often the 'i' appears on official or personal documents and time after time I have to explain why. As if that wasn't confusing enough, they got the date wrong on my birth certificate as well – it says 21. oktober. I'm not sure how this came about; probably because in Brazil we're not so fussy about accuracy. This is another mistake that carries on to this day. When I took out my first passport, the date was put in as 21. oktober and each time I have renewed it the date has stayed the same.» 
  19. ^ «AP: Fotballegenden Pelé er død». www.vg.no. Besøkt 29. desember 2022. 
  20. ^ «The Best of The Best». Rsssf.com. 19. juni 2009. Besøkt 12. juni 2010. 
  21. ^ «IFFHS' Century Elections». Rsssf.com. 30. januar 2000. Besøkt 12. juni 2010. 
  22. ^ «The Best x Players of the Century/All-Time». Rsssf.com. 5. februar 2001. Besøkt 12. juni 2010. 
  23. ^ Pele tops World Cup legends poll BBC News Hentet 12. juni 2010
  24. ^ Pelé "es el mejor" BBC News Hentet 1. mai 2011
  25. ^ Acerca de … Pelé Arkivert 28. juli 2011 hos Wayback Machine. FIFA.com Hentet 1. mai 2011
  26. ^ Over 50 per cent of Goal.com UK readers believe Brazilian legend Pele was a greater player than Diego Maradona Goal.com Hentet 1. mai 2011
  27. ^ Beckenbauer: "Pelé es el mejor del mundo" Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine. La Cuarta Deportiva Hentet 1. mai 2011
  28. ^ World Soccer Players of the Century England Football Online Hentet 1. mai 2011
  29. ^ THE LIST: The greatest players in the history of football Mail Online Hentet 1. mai 2011
  30. ^ a b France Football's Football Player of the Century Hentet 1. mai 2011
  31. ^ a b «Pelé still in global demand». CNN Sports Illustrated. 29. mai 2002. Arkivert fra originalen 21. april 2008. Besøkt 30. mai 2008. 
  32. ^ PELÉ: The King of Football Arkivert 22. februar 2011 hos Wayback Machine. FIFA.com Hentet 1. mai 2011
  33. ^ «Pelé, King of Futbol». ESPN. Besøkt 1. oktober 2006. 
  34. ^ «Dedico este gol às criancinhas». Gazeta Esportiva. Arkivert fra originalen 18. desember 2007. Besøkt 30. mai 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. desember 2007. Besøkt 27. juni 2011. 
  35. ^ Various from many of his biographies, See for example «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. august 2009. Besøkt 27. august 2011.  3rd section, last line: " 'The King' was given to Pelé by the French press in 1961 after he played a few matches with SFC in Europe" Or the already quote [1] Or the book "Pele, King of Soccer/Pele, El rey del futbol – Monica Brown (Author) & Rudy Gutierrez (Illustrator) Rayo Publishing Dec.2008 ISBN 978-0-06-122779-0 "
  36. ^ a b «The Time 100, Heroes and icons — Pelé». TIME. 14. juni 1999. Arkivert fra originalen 21. april 2009. Besøkt 1. oktober 2006. 
  37. ^ (spansk) «Competiciones, Copa Santander Libertadores». CONMEBOL. 18. mai 2010. Besøkt 18. mai 2010. 
  38. ^ a b 10 World Cup Gods! Our look at the best of the best in World Cup history Mail Online Hentet 10. mai 2011
  39. ^ a b Bell, Jack (1. august 2010). «Cosmos Begin Anew, With Eye Toward M.L.S». New York Times. Besøkt 4. august 2010. 
  40. ^ a b c d Robert L. Fish; Pelé (1977). My Life and The Beautiful Game: The Autobiography of Pelé, Chapter 2. Doubleday & Company, Inc., Garden City, New York. ISBN 0-385-12185-7
  41. ^ a b c d e f g h i Anibal Massaini Neto (Director/Producer), (2004). Pelé Eterno [Documentary film]. Brazil: Anima Produções Audiovisuais Ltda. International: Universal Studios Home Video.
  42. ^ «Un siglo, diez historias». BBC (på spansk). BBC. Besøkt 21. juni 2010. 
  43. ^ «Edson Arantes Do Nascimento Pelé». UNESCO. Besøkt 21. juni 2010. 
  44. ^ «From Edson to Pelé: my changing identity». Article by The Guardian. London. 13. mai 2006. Besøkt 1. oktober 2006. 
  45. ^ «Taking the Pelé». Article by BBC Online. 4. januar 2006. Besøkt 1. juli 2010. «word had no meaning in Portuguese so he presumed it was an insult, but recently he has found out that it means miracle in Hebrew.» 
  46. ^ «Pelé biography». Article by Soccerpulse.com. Arkivert fra originalen 1. mai 2011. Besøkt 1. oktober 2006. 
  47. ^ Pelé – International Football Hall of Fame Hentet 5. mai 2011
  48. ^ Pelé (2006). Pelé: the autobiography. London: Simon & Schuster UK Ltd. ISBN 978-0-7432-7582-8. 
  49. ^ The PELE Treasury – IOC Athlete of the 20th Century – The King of Football Hentet 5. mai 2011
  50. ^ Diário Lance – www.lancenet.com.br. «// O Campeão da Rede». Lancenet. Arkivert fra originalen 14. mai 2008. Besøkt 12. juni 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. mai 2008. Besøkt 27. juni 2011. 
  51. ^ «Biography — Edson Arantes "Pelé" Nascimento». Article on frontfoot.co.za. Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 1. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 27. juni 2011. 
  52. ^ Artilheiros da história Folha Online. Hentet 6. mai 2011
  53. ^ Matches which decided Rio-São Paulo Tournament RSSSF. Hentet 6. mai 2011
  54. ^ Torneio Rio-São Paulo 1960 Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine. RSSSF. Hentet 6. mai 2011
  55. ^ Santos revive spirit of Pelé BBC Sport Hentet. mai 5 2011
  56. ^ a b Intercontinental Cups 1962 and 1963 Arkivert 6. mai 2012 hos Wayback Machine. FIFA Hentet 5. mai 2011
  57. ^ Will South Africa 2010 produce a new Pele? BBC Sport. Hentet 5. mai 2011
  58. ^ Copa Libertadores – Topscorers Rsssf.com. Hentet. mai 10, 2011
  59. ^ a b Remembering Pele's gol de placa Arkivert 8. mars 2011 hos Wayback Machine. FIFA Hentet 10. mai 2011
  60. ^ Bellos, Alex (2002). Futebol: The Brazilian Way of Life. Bloomsbury Publishing. s. 244. ISBN 0-7475-6179-6. 
  61. ^ Pelé (Brazilian Athlete) Enyclopedia Britannica. Hentet 6. mai 2011
  62. ^ «Ultimate Feats of Fitness». Article by Men's Fitness. 2006. Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2006. 
  63. ^ Santos – Pelé edges Eusebio as Santos defend title Arkivert 4. mai 2015 hos Wayback Machine. FIFA Hentet 5. mai 2011
  64. ^ Happy 70th Birthday – A Video Tribute To Pelé Goal.com. Hentet 5. mai 2011
  65. ^ a b New York Cosmos picture special: The original stars and stripes Mail Online. Hentet 5. mai 2011
  66. ^ Seven the number for Pele Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. FIFA. Hentet 5. mai 2011
  67. ^ a b «Top 10: Young sporting champions». Daily Telegraph. UK. 28. oktober 2008. Besøkt 5. mai 2011. 
  68. ^ Pele: The greatest football player ever Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. MSN. Hentet 5. mai 2011
  69. ^ (pt) "Copa 1958 Arkivert 8. november 2022 hos Wayback Machine.". Consulted on. oktober 23, 2010.
  70. ^ The mark was surpassed by Northern Ireland's Norman Whiteside in the 1982 FIFA World Cup.
  71. ^ Sweden 1958: Pele's genius propels Brazil to first title Arkivert 23. mai 2012 hos Wayback Machine. The Independent Hentet 5. mai 2011
  72. ^ World Cup hat-trick top 10: The first, quickest, oldest, youngest tournament trebles The Mirror Hentet. mai 5 2011
  73. ^ FIFA World Cup Goal of the Century Arkivert 21. mai 2015 hos Wayback Machine. FIFA Hentet 5. mai 2011
  74. ^ a b c d e Pelé – I was there Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine. FIFA. Hentet 5. mai 2011
  75. ^ a b c d 1958 FIFA World Cup Sweden Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine. FIFA.com. Hentet 6. mai 2011
  76. ^ (pt) Copa do Mundo de 1958 na Suécia Arkivert 10. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Consulted on 23. oktober 2010.
  77. ^ (pt) "Nasce Uma Lenda Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine.". Consulted on. oktober 23, 2010.
  78. ^ «Pele Great Goal – Video». Metacafe.com. Arkivert fra originalen 21. februar 2011. Besøkt 12. juni 2010. 
  79. ^ Glenn Moore (3. juni 2006) Pele: The Greatest Arkivert 23. mai 2012 hos Wayback Machine. The Independent Hentet. mai 5 2011
  80. ^ a b c Portrait of Pele – Never-Seen: Pelé's 1966 World Cup LIFE. p.1,7. Hentet 8. mai 2011
  81. ^ a b 1966 FIFA World Cup England Arkivert 24. januar 2008 hos Wayback Machine. FIFA Hentet 8. mai 2011
  82. ^ «Brazil in the 1966 World Cup – England». V-brazil.com. Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 12. juni 2010. 
  83. ^ a b World Cup final: 10 top World Cup refereeing errors Arkivert 10. januar 2012 hos Wayback Machine. The Telegraph Hentet. mai 8, 2011
  84. ^ «PELE – International Football Hall of Fame». Ifhof.com. Besøkt 12. juni 2010. 
  85. ^ Brazil 'best ever' says Five Live BBC Sport. Hentet 5. mai 2011
  86. ^ a b The boys from Brazil: On the trail of football's dream team The Independent. Hentet 14. mai 2011
  87. ^ a b Mexico 1970: Brazilians show all how beautiful game should be played Arkivert 19. september 2011 hos Wayback Machine. Sky Sports. Hentet 5. mai 2011
  88. ^ 1970 Brazilian Soccer Team Voted Best Ever The New York Times. Hentet 5. mai 2011
  89. ^ The greatest teams of all time The Telegraph. Hentet 5. mai 2011
  90. ^ The 10 greatest football teams of all time Daily Mail. Hentet. mai 5, 2011
  91. ^ a b The Greatest? For Century, Pele Eclipses Muhammad Ali The New York Times. Hentet 06-05-2011
  92. ^ Hattenstone, Simon (30. juni 2003). «And God created Pelé». The Guardian. Besøkt 5. mai 2011. 
  93. ^ The 100 greatest World Cup moments: (No.18) Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine. The Independent Hentet 13. mai 2011
  94. ^ Memorable Celebrations 1: Pele's iconic leap of joy after scoring Brazil's century goal Goal Hentet. mai 8, 2011
  95. ^ Benson, Andrew (2. juni 2006) The perfect goal BBC Sport. Hentet 6. mai 2011
  96. ^ Football First XI: Best goals ever CNN. Hentet 13. mai 2011
  97. ^ Brazil's heroes of 1970 relive their days of glory Arkivert 30. april 2011 hos Wayback Machine. FIFA.com. Hentet 6. mai 2011
  98. ^ Pelé, King of futbol, ESPN. Hentet. mai 6, 2011
  99. ^ a b c d 70 Facts About Brazil Legend Football Icon Pele On His 70th Birthday Goal Hentet. mai 5 2011
  100. ^ Garrincha's bio at the International Football Hall of Fame web site.
  101. ^ a b South American Championship 1959, Scorers' List RSSSF. Hentet 6. mai 2011
  102. ^ Brazil sink Chile to reach semis BBC Sport Hentet 9. mai 2011
  103. ^ a b Pelé Away From the Pitch LIFE. Hentet 5. mai 2011
  104. ^ Official website of Prime Licensing Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.. Hentet 19. november 2008.
  105. ^ a b World Sport Humanitarian Hall of Fame Inductees – Pelé Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine. Hentet 5. mai 2011
  106. ^ Reasons why Rio is the right Olympic choice CBC Hentet. mai 5 2011
  107. ^ UNICEF denies Pele corruption reports Reuters Hentet 6. mai 2011
  108. ^ Pelé slips from Brazil pedestal, The Observer, 25. november 2001.
  109. ^ Education: Sir Pele lends his support The Independent Hentet 6. mai 2011
  110. ^ Pelé scouts for Fulham, BBC Sport. Hentet 10. juni 2006.
  111. ^ More than just a draw Arkivert 23. februar 2011 hos Wayback Machine., FIFAWorldCup.com, 9. desember 2005. Hentet 27. mars 2007.
  112. ^ «Pelé signs deal…to raise the profile of viagra!». The Age. Melbourne. 8. februar 2005. 
  113. ^ «Pelé joins Sheffield celebrations». BBC Sport. 9. november 2007. Besøkt 9. november 2007. 
  114. ^ «Pelé in Academy of Champions Wii game». IncGamers News. Arkivert fra originalen 26. mai 2009. Besøkt 22. mai 2009. 
  115. ^ «Om sorze4 AS og Café Pelé | Cafe Pele». Besøkt 30. januar 2022. 
  116. ^ The 1973 Paulista was held jointly with Portuguesa.
  117. ^ Pelé – Títulos Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine. Santos Futebol Clube. Hentet 6. mai 2011
  118. ^ The 1964 Torneio Rio-São Paulo was held jointly with Botafogo.
  119. ^ «Santos Futebol Clube – Site Oficial». Santos.globo.com. Arkivert fra originalen 29. januar 2010. Besøkt 12. juni 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 29. januar 2010. Besøkt 2. juli 2011. 
  120. ^ Pelé: ENGLAND ARE WORLD CUP THREAT, Sportinglife.com. Hentet 27. mars 2007.
  121. ^ South American Player of the Year 1973 RSSSF. Hentet 6. mai 2011
  122. ^ «Hall of Famer Spotlight … Pelé». Soccerhall.com. Arkivert fra originalen 19. juni 2017. Besøkt 12. juni 2010. 
  123. ^ a b USSR Philately. Moscow (1): 1. 1990.  – foto av dette frimerke
  124. ^ Henry Kissinger (14. juni 1999) Time 100 – PELE: The Phenomenon Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine. Time. Hentet 22. mai 2010
  125. ^ The 20th Century boys BBC Sport. Hentet 6. mai 2011
  126. ^ Split Decision – Pele, Maradona each win FIFA century awards after feud Arkivert 1. september 2009 hos Wayback Machine. CNN Sports Illustrated. Hentet 6. mai 2011
  127. ^ «The Best of the Best». RecSportSoccerStatisticsFoundation. 
  128. ^ Flere kilder aksepterer at Pelé scoret 1281 mål i 1363 kamper. Se, for eksampel, FIFAs nettsted ([2] Arkivert 23. februar 2011 hos Wayback Machine.). Noen kilder påstår at Pelé scoret 1282 mål i 1366 kamper.[3]
  129. ^ For en full list over Pelés mål som viser i detalj de lagene han spilte for, se [4]. De internasjonala turnene Pelé deltok på for Santos og Cosmos finnes det detaljer info om på http://www.rsssf.com: http://paginas.terra.com.br/esporte/rsssfbrasil/historical.htm#friendli Arkivert 2. februar 2007 hos Wayback Machine., og American Soccer History Archives: http://www.sover.net/~spectrum/index.html Arkivert 2. mars 2009 hos Wayback Machine. (klikk på et år og deretter skroll ned til bunnet for å se vennskapskamper og turneringer), henholdsvis.
  130. ^ Da vennskapskamper ikke er telt med i offisielle statistikker, dette er hva summen av Pelés mål skal være etter at vennskapskamper er sett bort fra.
  131. ^ a b c All statistics relating to Pelé's goalscoring record between 1957 and 1974 in the SPS, RSPS, and Campeonato Brasileiro are taken from http://soccer-europe.com/Biographies/Pele.html. Soccer Europe compiled this list from http://www.rsssf.com (The Rec.Sport.Soccer Statistics Foundation). For a full list of Pelé's goals see http://pele.m-qp-m.us/english/pele_statistics.shtml.
  132. ^ Pelé's first two matches for Santos are assumed here to be friendlies. No record of them exists in any of the tournaments listed at rsssf.com.
  133. ^ In 1957 the São Paulo championship was split into two halves, Série Azul and Série Branca. In the first half Pelé scored 19 goals in 14 games, and then in Série Azul he scored 17 goals in 15 games. See «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. desember 2006. Besøkt 9. august 2006. 
  134. ^ Totalised statistics relating to Pelé's record between 1957 and 1974 in the Taça de Prata, Taça Brasil and Copa Libertadores are taken from http://soccer-europe.com/Biographies/Pele.html. Soccer Europe compiled this list from http://www.rsssf.com (The Rec.Sport.Soccer Statistics Foundation), but do not give a season-by-season breakdown. For a full list of Pelé's goals see http://pele.m-qp-m.us/english/pele_statistics.shtml.
  135. ^ Referanse indikerer hva «Andre» betyr i denne sammenhengen

Eksterne lenker

rediger

 

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pelé&oldid=24870423»