Michel Platini
Michel François Platini (født 21. juni 1955 i Jœuf ved Metz) er en fransk fotballleder og tidligere fotballspiller som var president i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) fra 2007 til mai 2016, da han trakk seg etter brudd på FIFAs økonomiske regelverk.[8]
| Michel Platini | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Michel François Platini 21. juni 1955[1][2][3][4]  (69 år)Jœuf | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, idrettsleder, fotballtrener | ||
| Embete |
| ||
| Far | Aldo Platini | ||
| Barn | Laurent Platini Marine Platini | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1998)
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1994) Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester Æresordenen Gullballen (1983) Order of Honour L'Équipe Champion of Champions (1984) Ridder av Æreslegionen (1985) Gullballen (1984) Gullballen (1985) Premio internazionale Giacinto Facchetti (2011)[6] Æresordenen 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden | ||
| Høyde | 179 centimeter[7] | ||
| Posisjon | Midtbanespiller | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| 1966-1972 | AS Jœuf | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1972-1979 | AS Nancy | 181 (98) | |
| 1979-1982 | AS Saint-Étienne | 104 (58) | |
| 1982-1987 | Juventus | 147 (68) | |
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1976-1987 | Frankrike | 72 (41) | |
| 1988 | Kuwait | 1 (0) | |
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1988-1992 | Frankrike | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Biografi
redigerPlatini var en offensiv midtbanespiller som ofte fungerte som bindeledd mellom midtbanen og spissene. Han regnes som en av Frankrikes beste spillere gjennom tidene, og ledet «Les Bleus»[klargjør] nærmest egenhendig til EM-triumf i 1984. Platini spilte totalt 72 landskamper, og scoret 41 landslagsmål, hvilket gjorde ham til Frankrikes mestscorende landslagsspiller gjennom tidene inntil han ble slått av Thierry Henry.
På klubbnivå spilte Platini de første årene av sin karriere for middelhavsfarerne AS Nancy, før han ble kjøpt av AS Saint-Étienne i 1979. Her spilte han tre sesonger, og var med på å vinne den franske ligaen i 1981. Året etter ble han kjøpt av den italienske klubben Juventus, og her var han med på å vinne to ligamesterskap, samt Europacupen for serievinnere i 1985 – en kamp som blir best husket for tribunetragedien som kostet 39 mennesker livet.
Platini representerte Frankrike i VM-sluttspillene i 1978, 1982 og 1986 – og scoret mål i samtlige. Hans største øyeblikk i landslagstrøya var likevel europamesterskapet på hjemmebane i 1984, hvor Platini dominerte mer enn noen annen spiller noensinne har gjort i et EM-sluttspill, og ledet Frankrike til sin første triumf i internasjonal fotball. Platini scoret i hver eneste kamp, og satte inn til sammen ni mål i turneringen.
Etter at spillerkarrieren tok slutt i 1987, forsøkte Platini seg som fransk landslagstrener uten at han klarte å nå de samme høydene han nådde som spiller. Senere er han blitt «fotballpolitiker», og var lenge en av FIFA-president Sepp Blatters nærmeste medarbeidere.
I 2007 etterfulgte Platini Lennart Johansson som president for UEFA, og han ble gjenvalgt for fire år i 2011 og 2015.
I desember 2015 ble Platini utestengt fra all fotball i åtte år, senere nedjustert til fire år, på grunn av brudd på FIFAs økonomiske regelverk.[8] Sepp Blatter fikk samme dom.[9]
I juni 2019 ble Platini arrestert mistenkt for korrupsjon i forbindelse med tildelingen av VM 2022 til Qatar, men ble løslatt etter noen timer.[10][11]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michel-Platini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 185032[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som MICHEL PLATINI, BDFA spiller-ID 46891[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=michel;n=platini[Hentet fra Wikidata]
- ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 88994[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Il premio Facchetti a Michel PlatiniFesta (con fair play) a Milano», publisert i Corriere della Sera, verkets språk italiensk, sist oppdatert 15. november 2011, utgitt 14. november 2011, besøkt 20. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på fr) L'Équipe, Éditions Philippe Amaury, , , L'Équipe fotballspiller-ID 9663, Wikidata Q815748, http://www.lequipe.fr/
- ^ a b «Platini ferdig som UEFA-president». Dagbladet. 9. mai 2016. Besøkt 9. mai 2016.
- ^ Bentsen, Anders Rove (21. desember 2015). «Blatter og Platini utestengt i åtte år». NRK. Besøkt 19. november 2019.
- ^ Christiansen, Synne Sofie (18. juni 2019). «Platini pågrepet». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. november 2019.
- ^ «Ex-UEFA boss Platini released after being questioned in 2022 World Cup probe». France 24 (på engelsk). 19. juni 2019. Besøkt 19. november 2019.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Michel Platini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Michel Platini på Internet Movie Database
- (en) Michel Platini hos The Movie Database
- (de) Michel Platini – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Michel Platini – Olympics.com
- (en) Michel Platini – Olympic.org
- (en) Michel Platini – Olympedia
- (en) Michel Platini – FIFA
- (en) Michel Platini – UEFA
- (fr) Michel Platini – LÉquipe
- (en) Michel Platini – Transfermarkt
- (en) Michel Platini – Transfermarkt (manager)
- (en) Michel Platini – national-football-teams.com