Fulham FC

(Omdirigert fra «Fulham F.C.»)

Fulham Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier league i 2023/24. Klubben ble stiftet i 1879, og ble valgt inn i The Football League i 1907. «Cottagers», som er kallenavnet til Fulham, spiller hjemmekampene sine på Craven Cottage i Fulham. Fulham er et sted i bydelen Hammersmith og Fulham som ligger i det vestlige London.

Fulham
Fulham Football Club
Nettsidehttps://www.fulhamfc.com/
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorTitan Capital Markets
KallenavnThe Cottagers
HjemmebaneCraven Cottage
Kapasitet27 726
LigaPremier League (2023/2024)
LandStorbritannia
StedLondon
EierShahid Khan
Annet13.-plass i Premier League 2023/24
Administrasjon
StyrelederShahid Khan[1]
Adm. direktørDavid McNally
HovedtrenerPortugals flagg Marco Silva
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
14. juni 2023

Historie

rediger

Tidlig historie

rediger

Fulham Football Club ble stiftet i 1879 og dermed Londons eldste profesjonelle fotballklubb.[2] Klubben ble startet da en lærer og en kirkeverge dannet et lag for guttene i Fulham St Andrew's Church i 1879.[3] Fra starten var sporten cricket mer prioritert, men etter sju år vant laget sin første pokal ved å slå St.Matthews 2–1 i finalen i West London Amateur Cup. Klubben droppet St. Andrews i navnet i 1889 og ble bare hetende Fulham. Laget forbedret resultatene og ønsket å få sin egen bane i stedet for å spille i parker og måtte skifte på puber. De delte også bane med rugby union laget Wasps FC (må ikke forveksles med Wasps RFC fra Nord-London). I 1896 etter to års utvikling kunne klubben debutere på sin nye hjemmebane og vant din første kamp 4–0 mot Minerva i Middlesex Senior Cup. Klubben ble profesjonell 12. desember 1898 og rykket opp fra den lavere divisjonen (nivå 8) Southern League til The Football League (nivå 2) i 1907. I sin første sesong kom laget på fjerde plass og til semifinalen i FA-cupen samme år. De kom til semifinalen i 1935–36 også.

Første perioder i toppdivisjonen

rediger

Fulham vant andre divisjon sesongen 1948–49 og var endelig klar for toppdivisjonen. De klarte bare tre sesonger på øverste nivå før de rykket ned i 1952 og brukte sju sesonger på å komme opp igjen. I den tiden kom laget til nok en semifinale i FA-cupen som de tapte i 1957–58. 1960-årene blir regnet som et av de beste tiårene for klubben hvor de holdt seg i ni sesonger og hadde svært talentfulle spillere som klubblegenden Johnny Haynes, verdensmester fra 1966 MBE George Cohen, Alan Mullery og sir Bobby Robson.

 
Fulham FC i 1958 med Johnny Haynes, spiller nummer to fra høyre i første rekke.

Klubben nådde endelig finalen i FA-cupen i 1975 etter å ha satt rekord med å gå ubeseiret i 11 kamper (6 av dem var omkamper), men de tapte 0–2 for West Ham. De rykket ned i 1968 og igjen i 1969. Utover 1970-tallet spilte kjente spillere som Bobby Moore og George Best for dem uten at klubben klarte å rykke opp til øverste nivå igjen. I 1983 var de nær å rykke opp til toppdivisjonen igjen og ville klart det hvis de vant over Derby borte i siste runde. Derby kjempet mot nedrykk og ledet 1–0 da hjemmefansen klatret over gjerdene og inn på banen da det gjenstod 12 minutter av kampen.[4] Etter å ha ryddet banen kunne kampen fortsette, men hjemmefansen stormet igjen da dommeren blåste lenge i fløyten. Supporterne trodde kampen var over, men han hadde bare blåst for offside og det var ennå 78 sekunder igjen av kampen. Etter 15 minutter gav de opp å rydde banen for folk og kampen ble avbrutt. Fulham endte ett poeng bak Leicester som rykket opp. Fulham ønsket at kampen skulle spilles om igjen, men fikk ikke gjennomslag for det.[5] De rykket ned i 1987 og påfølgende sesong hold klubben på å bli oppløst på grunn av økonomiske problemer.[3] Den ble reddet av en gruppe investorer ledet av tidligere spiller Jimmy Hill.

Fra bunn til topp på 1980- og 1990-tallet

rediger

I løpet av 1990-tallet nådde Fulham bunnen sportslig, men klarte å reise seg mesterlig. Klubbens laveste ligaplassering kom i 1996 da de havnet på 17. plass på nivå 4 (totalt 91. plass av alle lag). Micky Adams ble spillende trener etter nevnte sesong og laget ryddet direkte opp. Millionæren Mohammed Al-Fayed kjøpte klubben sommeren 1997. Adams gikk videre til Swansea og Ray Wilkins ble nye hovedtrener med Kevin Keegan som Chief Operating Officer. Laget kom på femte plass på nivå tre i 1998 og skulle spille play-off, men Wilkins fikk sparken og Keegan overtok. De tapte 1–2 sammenlagt mot Mal:Fk/lag/Grimsby. Neste sesong ledet Keegan laget til opprykk på en suveren måte, laget tok hele 110 poeng av 138 mulige. Keegan sluttet deretter for å bli trener for Englands landslag, og veteranspilleren Paul Bracewell overtok ledelsen i Fulham.

Fulhams første sesong i 1. divisjon endte med en niendeplass. Bracewell fikk sparken tidlig i sesongen, og flere midlertidige managere var innom klubben i løpet av sesongen. Jean Tigana ble så ny manager, og etter å ha kjøpt inn flere unge stjerner, blant andre Louis Saha, ledet han Fulham til klubbens tredje opprykk på fem sesonger. Laget vant ligaen på en overbevisende måte og klubben kunne endelig spille i øverste divisjon igjen, nå Premier League for første gang siden 1968. De slo ligarekorden for flest seire (30), færrest tap (5), flest poeng (101) og best målforskjell (+58)[3] (noen av disse har slått slått i ettertid). I løpet av sesongen ble klubbens kaptein og nå manager, Chris Coleman, innblandet i et trafikkuhell, som førte til at fotballkarrièren tok slutt.

Premier League og Europaligaen

rediger
 
Fulham (i hvitt) spiller mot Portsmouth (i blått) foran Fulham fans på Hammersmith End

2000–2010

rediger

Fulham holdt seg i Premier League i hele ti-året selv om de var nære å rykke ned flere ganger. De første fem sesongene havnet laget mellom niende og fjortende plass. I 06–07 sesongen vant de 1–0 over Liverpool i nest siste runde og havnet ett poeng over nedrykk. I 07–08 sesongen lå Fulham ett poeng over nedrykk med Reading på nedrykkplass. Reading ledet sin siste kamp 4–0 mend Fulham spilte målløst borte mot Portsmouth. Med disse resultatene ville Fulham rykket ned. I det 76. minuttet scoret Danny Murphy mål for Fulham og de klarte å holde på ledelsen. Dermed holdt seg seg i Premier League og Reading rykket ned.[6] Den neste sesongen ble den beste i øverste divisjon da laget havnet på sjuende plass i 08–09 sesongen; dette er per 2024 den beste ligaplasseringen til laget. Manager Roy Hodgson hadde hentet keeper Mark Schwarzer og spissene Bobby Zamora og Andy Johnson. Sistnevnte ble laget dyreste kjøp noensinne for 10,5 millioner pund.
Fulham ble da kvalifisert til Europaligaen den påfølgende sesongen 2009–10. De måtte ut i kvalifiseringsrunde hvor de enkelt slo FK Vėtra 6–0 sammenlagt og videre i play-off FK Amkar Perm 3–2 sammenlagt. De kom i gruppe med Roma, Basel og CSKA Sofia og kom på andre plass i gruppen. I utslagrundene vant de sammenlagt 3–2 mot Sjakhtar Donetsk (16.-delsfinale), 5–4 mot Juventus (åttendedelsfinale), 3–1 mot Wolfsburg (kvartfinale) og 2–1 mot Hamburg i semifinale. Finalen ble spilt i HamburgVolksparkstadion mot Atlético Madrid fra Spania. Atlético tok ledelsen ved Diego Forlán etter 32 minutter, men utlignet bare fem minutter senere ved Simon Davies. Det stod 1–1 etter fulltid og kampen gikk til ekstra omganger. Atlético scoret ved Forlán etter 116 minutter og vant kampen 2–1 sammenlagt. Det var flere norske spillere med i troppen til Fulham: Brede Hangeland startet og spilte hele kampen, Erik Nevland ble byttet inn etter 84 minutter og Bjørn Helge Riise var ubenyttet innbytter.[7] Det samme året som de spilte europacup kom laget på tolvte plass i ligaen.

2011–2020

rediger

Mellom 2011 og 2020 gjennomgikk Fulham FC en turbulent periode preget av variasjon og endringer i resultater, lederskap og endringer på og utenfor banen. De kom på åttende plass i Premier League i 2010–11 under manager Mark Hughes og ble kvalifisert til Europa League via en fair-play plass. Hughes trakk seg sommeren 2011 og Martin Jol overtok. Laget kom til gruppespillet i Europa League i 2011–12, men kom på tredje plass i gruppa og kom ikke videre til sluttspillet. Dimitar Berbatov ble kjøpt fra Manchester United sommeren 2012 og var en stor suksess første sesongen, men ble solgt til Monaco i januar 2014 etter mye kritikk for manglende innsats på banen og fem mål på 19 kamper. Laget kom på nittende plass og rykket ned igjen. Mellom 2014 og 2018 spilte laget i Championship før de klarte å rykke opp igjen via Play-off i 2018. I januar 2018 lånte klubben Aleksandar Mitrović fra Newcastle ut sesongen. Han ble kjøpt sommeren 2018 og har vært lagets toppscorer de fleste sesongene han var i klubben. Laget rykket opp og ned de neste årene uten å klare å etablere seg i den øverste divisjonen og avsluttet tiåret med å rykke ned fra Premier League i 2020–21 etter bare fem seire i løpet av sesongen.

Baner gjennom historien

rediger

Fulham spiller sine hjemmekamper på Craven Cottage, men benyttet banen til Queens Park Rangers, Loftus Road, i sesongene 2002/2003 og 2003/2004.

Meritter

rediger
 
Fulham i angrep. Fra en kamp mot Bolton Wanderers 19. februar 2005
TROFE ANTALL ÅR
Intertoto Cup 1 2002
  • Vinner av 1. divisjon (gamle 2. divisjon): 2000/01.
  • Vinner av 2. divisjon: 1948/49.
  • Vinner av 2. divisjon (gamle 3. divisjon): 1998/99.
  • Vinner av 3 divisjon (sør): 1931/32.
  • Finalist i FA-cupen: 1975.
  • Finalist i Europaligaen: 2010.

Norske spillere

rediger

Det har vært flere norske spillere på Fulham hvor Brede Hangeland har flest kamper. Både han og Stefan Johansen var kaptein på laget.

Forklaringstekst
Navn År Kamper Mål
Erik Nevland 2007–2010 52 9
Brede Hangeland 2008–14 217 8
Bjørn Helge Riise 2009–11 15 0
John Arne Riise 2011–14 87 0
Stefan Johansen 2016–21 126 19
Håvard Nordtveit (lån) 2018–19 5 0

Engelske landslagsspillere

rediger

Fra 1879 til 2005 har Fulham hatt 10 engelske landslagsspillere. Til sammen har disse spilt 107 kamper, og scoret 18 mål. I 106 av kampene har spilleren fra Fulham vært med fra start, og i 22 kamper har det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte Fulham på klubbnivå.

Nr. Landslagsspiller Navn Antall kamper Antall starter Innbytter Kaptein Mål Tidsrom
1 Nr. 436 Frank Osborne 2 2 0 0 0 1922 - 1923
2 Nr. 544 Leonard Oliver 1 1 0 0 0 1929
3 Nr. 545 Albert Frank Barrett 1 1 0 0 0 1929
4 Nr. 581 John Arnold 1 1 0 0 0 1933
5 Nr. 704 James Guy Taylor 2 2 0 0 0 1951
6 Nr. 732 George Jezzard 2 2 0 0 0 1954 - 1955
7 Nr. 739 Johnny Haynes 56 56 0 22 18 1954 - 1962
8 Nr. 766 Ernest James Langley 3 3 0 0 0 1958
9 Nr. 825 George Cohen 37 37 0 0 0 1964 - 1967
10 Nr. 1137 Zat Knight 2 1 1 0 0 2005

Fulhams managere

rediger
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
Harry Bradshaw (1904-1909) Alec Stock (1972-1976) Roy Hodgson (2007-2010)
Phil Kelso (1909-1924) Bobby Campbell (1976-1980) Mark Hughes (2010–2011)
Andy Ducat (1924-1926) Malcolm McDonald (1980-1984) Martin Jol (2011–2013)
Joe Bradshaw (1926-1929) Ray Hartford (1984-1986) René Meulensteen (2013–2014)
Ned Liddell (1929-1931) Ray Lewington (1986-1990) Felix Magath (2014)
Jim MacIntyre (1931-1934) Alan Dicks (1990-1991) Kit Symons (2014–2015)
Jimmy Hogan (1934-1935) Don Mackay (1991-1994) Slaviša Jokanović (2015–2018)
Jack Peart (1935-1948) Ian Branfoot (1994-1996) Claudio Ranieri (2018–2019)
Frank Osbourne (1948-1949) Micky Adams (1996-1997) Scott Parker (2019–2021)
Bill Dodgin Snr. (1949-1953) Ray Wilkins (1997-1998) Marco Silva (2021–)
Duggie Livingstone (1956-1958) Kevin Keegan (1998-1999)
Bedford Jezzard (1958-1964) Paul Bracewell (1999-2000)
Vic Buckingham (1965-1968) Jean Tigana (2000-2003)
Bobby Robson (1968) Chris Coleman (2003-2007)
Bill Dodgin Jr. (1969-1972) Lawrie Sanchez (2007-2008)

Spillerstall

rediger

Oppdatert 6. februar 2024. [8]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Marek Rodák
2   F Kenny Tete
3   F Calvin Bassey
4   F Tosin Adarabioyo (overgang til Chelsea 1. juli 2024)
6   MB Harrison Reed
7   A Raúl Jiménez
8   A Harry Wilson
9   A Armando Broja (på lån fra Chelsea)
10   MB Tom Cairney  
11   A Adama Traoré
12   F Fodé Ballo-Touré (på lån fra Milan)
13   F Tim Ream
Nr. Posisjon Spiller
14   A Bobby Decordova-Reid
17   K Bernd Leno
18   MB Andreas Pereira
19   A Rodrigo Muniz
20   A Willian
21   F Timothy Castagne
22   A Alex Iwobi
23   K Steven Benda
26   MB João Palhinha
28   MB Saša Lukić
31   F Issa Diop
33   F Antonee Robinson

Utlånte spillere

rediger
Nr. Posisjon Spiller
27   F Kevin Mbabu (hos Augsburg til 30. juni 2024)
30   A Carlos Vinícius (hos Galatasaray til 30. juni 2024)
35   MB Tyrese Francois (hos Vejle til 13. juni 2024)
38   MB Luke Harris (hos Exeter til 13. juni 2024)
65   A Jay Stansfield (hos Birmingham til 13. juni 2024)
  K Luca Ashby-Hammond (hos Notts County til 13. juni 2024)
  K Michael Allen (hos Leatherhead til 13. juni 2024)
  K George Wickens (hos Ross County til 13. juni 2024)
Nr. Posisjon Spiller
  F Ibane Bowat (hos Hartberg til 30. juni 2024)
  F Terence Kongolo (hos Rapid Wien til 30. juni 2024)
  MB Chris Donnell (hos Airdrieonians til 13. juni 2024)
  A Kieron Bowie (hos Northampton til 13. juni 2024)
  A Terry Ablade (hos Carlisle til 13. juni 2024)
  A Martial Godo (hos Wigan til 13. juni 2024)
  A Oliver Sanderson (hos Sutton United til 13. juni 2024)

Referanser

rediger
  1. ^ «Welcome To Shahid Khan». Fulham FC. 12. juli 2013. Besøkt 12. juli 2013. 
  2. ^ History www.fulhamfc.com Lest 19. desember 2023
  3. ^ a b c History of Fulham FC. www.fulhamfc.com Lest 19. desember 2023
  4. ^ The day when a Derby County v Fulham clash was abandoned derbytelegraph.co.uk Lest 19. desember 2023
  5. ^ Fulham finally exorcise the ghost of Derby 1983 www.hammyend.com Lest 19. desember 2023
  6. ^ Portsmouth 0-1 Fulham news.bbc.co.uk Lest 22. januar 2024
  7. ^ History:Atlético Madrid-Fulham www.uefa.com Lest 22. januar 2024
  8. ^ First Team - Player Profiles

Eksterne lenker

rediger