Rugby union er en lagidrett som er én av to versjoner av rugby som stammer fra fotballregler benyttet ved den private kostskolen Rugby School i byen Rugby, England. Den andre versjonen er rugby league.

To lag spiller mot hverandre med 15 spillere hver på banen, og målet er å skåre flest poeng. I spillet brukes en oval ball som kan bæres, kastes bakover eller til sidene. Ballen kan sparkes i alle retninger. Motstandere forsøker å hindre ballbærer ved å takle ham eller henne ved bruk av kropp og armer.

Enkel oversikt rediger

 
Takling

På voksennivå varer en rugby union kamp i 80 minutter (2 x 40 minutter). I sluttspillkamper eller cupkamper brukes ekstraomganger på 2 x 10 minutter hvis stillingen er uavgjort etter full tid. Hvis det fortsatt er uavgjort etter tilleggs-tiden spilles 20 minutter hvor det første laget som skårer poeng vinner kampen. Laget med flest poeng ved spillets slutt vinner. Klokken stoppes ved alvorlige skader eller hvis dommeren skal snakke til spillere eller sjekke en hendelse under kampen. Dermed varer en kamp som regel lenger enn de angitte 80 minutter.

En hovedregel i rugby er at ballen kan sparkes med bena i hvilken som helst retning, men kan bare føres bakover eller sidelengs i forhold til spillets retning med andre deler av kroppen. For å hindre ballbærer i å nå frem til motstanderens mållinje kan motstanderen takle ballbærer. Dette gjøres lovlig ved å ta tak med armene rundt ballbærers kropp, under halsnivå, og dra ham/henne ned i bakken. Når taklingen er fullført, dvs. når ballbærer ligger på bakken, må ballbærer slippe ballen. Dersom begge spillerne ligger på bakken oppstår en ruck. Ingen spillere som deltar i en ruck har lov til å ta i ballen med hendene, og ballen kan kun føres ut av andre medspillere som har gått inn i rucken med bena.

 
Lineout mellom Irland og Georgia

Hvis ballen går ut over sidelinjen får laget som ikke rørte ballen sist anledning til å kaste ballen inn gjennom en lineout (innkast). I et lineout må ballen kastes i en rett vinkel på sidelinjen. Regelbrudd straffes enten ved penalty eller en scrum. En scrum utføres ved at 8 spillere fra hvert lag stiller opp mot hverandre i en bestemt formasjon og dytter hverandre skulder mot skulder. Laget med ballfordel mater så ballen inn mellom lagene i scrumen, og lagene prøver deretter å dytte hverandre bakover for å få tak i ballen. Spillerne har også anledning til å sparke eller rulle ballen mot sine medspillere – dvs. bakover – med bena.

Hvis dommeren ser et alvorlig regelbrudd kan et gult eller rødt kort gis til en spiller. Et gult kort medfører 10 minutters utvisning, noe som på engelsk betegnes med sin bin. Et rødt kort medfører en utvisning som varer resten av kampen.

Lag og posisjoner rediger

 
En standard formasjon i rugby union som viser hver posisjon og deres draktnumre.

Hvert lag starter kampen med 15 spillere og vanligvis åtte innbyttere.[1] Spillerne er delt inn i åtte forwards og sju backs.

Forwards rediger

Hovedansvaret for forwards er å vinne og holde på ballen. Disse spillerne er som regel store og sterke og deltar i scrum og line-out. De omtales samlet som pack, særlig når de deltar i scrum.[2]

Front row
Front row består av tre spillere; to props (loosehead prop og tighthead prop) og en hooker. Ansvaret til de to props er å støtte hooker under en scrum, å støtte den som hopper under en line-out og sørge for styrke og kraft i en ruck og maul. En hooker er en viktig posisjon i angrep og forsvar og er ansvarlig for å vinne ballen under en scrum. En hooker kaster som regel inn ballen ved en line-out. Hook betyr krok på norsk og under en scrum huker spilleren tak i ballen med det ene benet og sparker eller ruller den bakover til egne spillere.[2]

Second row
Second row består av to lock eller lock forward. Disse er vanligvis de høyeste spillerne på laget og er spesialisert som hoppere under en line-out. Hovedrollen er å hoppe eller bli løftet av medspillere for å ta i mot ballen ved egen line-out eller stjele balle fra det andre laget ved deres line-out. En lock har også en viktig rolle ved en scrum siden de står rett bak de tre i front row og skal sørge for kraft framover.[2]

Back row
Back row (må ikke forveksles med en back) er den tredje og siste raden av posisjoner av forwards og kalles ofte loose forwards (norsk løse forwards). Back row består av to flanker (flanker er engelsk éntall for posisjonen), blindside og openside og nummer 8. Nummer 8 har ikke et eget navn i motsetning til de andre spillerne. De to flanker danner den siste raden i en scrum og nummer 8 står bak disse. Nummer 8 sin rolle under en scrum er å ta i mot ballen når den har blitt ført bakover fra deres hooker. Alle tre i en back row har mobile posisjoner i et angrep og kan delta over hele angrepslinjen. Nummer 8 er en viktig spiller for å lenke sammen forwards og backs i angrep.[2]

Backs rediger

Rollene til en back er å skape muligheter for og å skåre poeng. Spillerne i disse posisjonene er vanligvis smarte, kreative, raske og bevegelige. En stor forskjell mellom backs og forwards er at backs har svært gode ferdigheter i å sparke ballen med stor presisjon.[2]

Half-backs
Half-backs består av to posisjoner; scrum-half og fly-half. Scrum-half er den spilleren som legger ballen inn for laget ved en scrum. I kampen er han en viktig lenke mellom backs og forwards og vanligvis den som mottar ballen etter en line-out, scrum og ruck. Ballen blir ofte gitt videre til fly-half som er en avgjørende spiller i lagets strategi og den som styrer spillet når laget angriper. En fly-half er ofte den som sparker ved penalty og conversion og må ha stor presisjon i sitt spill.[2]

Three quarters
Det er fire three quarters posisjoner; inside center, outside center og venstre og høyre wing. De to center har ansvar for å takle motstander når de forsvarer seg og må bruke fart og styrke i angrep for å bryte gjennom motstanderens forsvar. En wing er vanligvis plassert på utsiden av hver center. Deres hovedoppgave er å avslutte angrepene ved å skåre en try. Vingene er normalt de raskeste spillerne på laget og bruker sin fart for å unngå taklinger.[2]

Fullback
Det er én fullback som vanligvis er den bakerste spilleren på laget og står ofte mange meter bak neste spiller. Hans oppgave når laget forsvarer seg er å ta i mot ballen når motstander sparker under åpent spill og å stoppe en motstander som har brutt gjennom forsvarsrekken. Når en fullback har mottatt ballen etter et spark, er det den som starter lagets angrep. Han løper ofte så langt som mulig med ballen og prøver å finne åpninger i motstanderens lag, eller sparker ballen tilbake i et område hvor det ikke er noen motstandere. De to viktigste egenskaper for en fullback er evnen til å fange en ball og å sparke ballen med presisjon.[2]

Regler rediger

Dette er en oversikt for de viktigste reglene i kampen. For hele regelverket, se i kapittelet «eksterne lenker»

Poeng rediger

 
Luke McAlister sparker en conversion

Poeng kan skåres på flere måter:

  • En try som gir 5 poeng. For å klare dette må et lag føre ballen på lovlig vis til målområdet bak motstanderens mål og trykke den ned i målområdet med hvilken som helst del av kroppen. Det kan også dømmes penalty try som gir 5 poeng selv om ballen ikke er lagt i bakken. Dette skjer hvis motstanderlaget har ulovlig hindret en spiller i å skåre en try og dommeren vurderer det som sannsynlig at spilleren ville klart å skåre en try om den ikke ville blitt hindret ulovlig.
  • En penalty (straffespark) som gir 3 poeng. For enkelte regelbrudd kan et straffespark gis av dommeren. Laget som får idømt et straffespark kan da enten velge å sparke ballen utover sidelinjen og fortsette med innkast der eller prøve å sparke ballen mellom stengene og over tverrliggeren i motstanderens mål. Et straffespark tas ved å plassere ballen på bakken og ved hjelp av sand eller en plastskive holde den ovale ballen i en posisjon som gjør at den kan sparkes med presisjon.
  • En conversion som gir 2 poeng. Dette er et spark som gis etter en try og gir muligheten til å skåre 2 ytterligere poeng ved å sparke ballen i motstanderens mål. Frisparket må tas på høyde med det stedet på kortlinjen som try ble skåret, men man kan dra ballen så langt tilbake på banen som man ønsker. Dette gjør at det er en fordel å skåre try så nær midten som mulig, det vil si bak målstengene.
  • En drop goal som gir 3 poeng. Dette kan utføres når som helst i spillets gang, men ballen må først slippes/droppes i marken før spilleren sparker den og den kan ikke røre bakken før den passerer mellom målstengene og over tverrliggeren.

Banen rediger

 
Oversikt for en bane i rugby union med markerte felt og avstander.

Rugby spilles på en rektangulær bane, ofte en bane som også brukes til fotball. På banen er det et mål i hver ende av banen. Målet består av stenger i et H-mønster; de to vertikale stengene står med 5,6 meters avstand, og en tverrligger er plassert 3 meter over bakken. Bak stengene er det et målområde som er mellom 10 og 22 meter langt. Linjen som målene står på kalles try-line. Målene kan stå maksimalt 100 meter fra hverandre og banen kan ikke være mer enn 70 meter bred.[3] Linjen som er markert med tallene «22» kalles twenty two og er av viktig betydning ved sparking av ballen, noe som blir forklart grundigere i kapitlet for «sparking og kasting av ballen».

Kampens struktur rediger

Det avgjøres ved myntkast om hvem som skal ta avspark. Kampen starter med et drop kick fra midtlinjen på banen og ballen må sparkes minst forbi motstanderens 10-meter linje og ballen kan ikke gå direkte utover sidelinjen. Hvis dette skjer, kan det laget som skal motta ballen velge at det bli nytt avspark eller at de får en scrum på midtlinjen. Laget som skal ta i mot ballen ved avspark må stå bak sin 10-meter linje, men begge lag kan kjempe om å ta imot ballen ved avspark.[4]

Kampen er delt inn i to omganger på 40 minutter hver og lagene bytter side etter pausen som varer 15 minutter. Dommeren kan stoppe tiden ved skade eller hvis han skal snakke med spillere, noe som gjør at omgangene vanligvis varer lengre enn 40 minutter. Hvis de 40 minuttene er utløpt og ballen fortsatt er i spill, fortsetter omgangen inntil ballen er død, det vil si går ut over sidelinjen eller kortlinjen.

I turneringer med utslagrunder hvor det må kåres en vinner av kampen, vil det bli spilt to ekstraomganger av 10 minutter hver hvis det står uavgjort etter 80 minutter. Hvis det fortsatt er uavgjort etter ekstraomganger, går kampen til sudden death i inntil 10 minutter. Hvis det fortsatt ikke er en vinner, avgjøres kampen ved en sparkekonkurranse fra midtlinjen.[5]

Sparking og kasting av ballen rediger

Det er bare lov å kaste ballen sideveis eller bakover. Hvis ballen blir kastet framover eller den treffer en spiller utenom bena og går framover, blir det avblåst og motstanderlaget får en scrum. Det er lov å sparke ballen i alle retninger, men bare spillere som stod bak den som sparket ballen og den som sparket den har lov til å kjempe om ballen før den lander. Hvis en spiller som står foran den som sparket tar ballen, blir det avblåst for offside.

Hvis ballen går utover sidelinjen etter et spark i åpent spill blir det lineout til motstanderlaget. Det er forøvrig to regler som avgjør hvor line-out skal tas fra:[6]

  • Hvis ballen sparkes fra bak egen 22-meter linje, kan ballen gå direkte utover sidelinjen og lineout skjer fra stedet hvor ballen krysset linjen i luften.
  • Hvis ballen sparkes fra et annet sted på banen og den treffer bakken før den går utover sidelinjen, vil en lineout skje fra stedet hvor ballen krysset sidelinjen. Hvis den derimot går direkte utover sidelinjen, vil en lineout skje på samme høyde på banen som hvor spilleren stod da han sparket ballen.

Ved en penalty eller free-kick, kan ballen sparkes direkte utover sidelinjen.

Takling rediger

Det er bare lov å takle en spiller som holder ballen. Det er ikke lov å takle over skuldrene. En spiller må alltid bruke hendene ved en takling og det er ikke lov å skyve, takle med skuldrene eller å sparke krok med beina. Brudd på disse reglene kan medføre gult eller rødt kort.

Dødball rediger

 
Irland og Georgia kjemper om ballen ved en line-out. Hver lag løfter opp en spiller som prøver å få tak i ballen

Lineout rediger

En Lineout er en form for innkast når ballen har gått utover sidelinjen. Begge lag stiller opp et likt antall spillere i en linje, vinkelrett fra sidelinjen. Laget som sist berørte ballen før den gikk ut, kaster inn ballen igjen. Unntaket er hvis ballen ble sparket ut etter en penalty eller free-kick; da er det laget som sparket ballen som kaster den inn igjen. Et lag kan også ta et raskt innkast hvis de vil. Dette skjer som regel når det ikke er motstandere i nærheten.[6]

Scrum rediger

 
En scrum i rugby union.

En scrum er en omstart av spillet på en sikker måte etter en mindre forseelse som når ballen blir kastet framover eller en spiller er offside. En scrum dannes ved at åtte spillere binder seg sammen i tre rekker i en 3-4-1 formasjon. Begge lag stiller seg opp og presser mot hverandre. Etter signal fra dommeren når han mener scrumen er stabil, kan laget som har ballen rulle den inn fra siden i området mellom de to lagene. Lagene vil prøve å presse det andre bakover og vinne ballen. Hvis det skjer ulovlighet under en scrum, vil det bli dømt free-kick. Laget som får free-kick kan sparke ballen utover sidelinjen og fortsette med line-out, men ikke sparke for poeng, i motsetning til når det blir dømt en penalty.[7]

Ulovligheter og straff rediger

Siden rugby er en hard sport, er det strenge regler for hva som ikke er lov. Det er tre dommere i kampen; en hoveddommer og to linjedommere samt videodømming i de fleste kamper i de øverste divisjonene og landskamper. Videodømming kan brukes til å sjekke situasjoner under kampen som dommerne ikke får med seg i spillets gang.[8] Dommerne kan kommunisere seg i mellom og har også kontakt med den som er ansvarlig for videodømmingen.

Dommeren kan dele ut gult og rødt kort til spillere. Gult kort betyr at spilleren må forlate banen i 10 minutter og kalles ofte sin-bin. Rødt kort betyr at spilleren må forlate kampen for godt og kan også medføre utestengelse. En spiller kan få gult kort hvis dommeren anser forseelsen som alvorlig, eller hvis spilleren gjentatte ganger har utført ulovligheter. Et rødt kort gis ved svært alvorlige hendelser som kan være skadelig for motspilleren[9] eller som følge av to gule kort til samme spilleren.

Her er noen utvalgte ulovligheter og reaksjonen fra regelverket (dommeren kan gi spilleren kort for alle disse ulovligheter hvis det anses som en alvorlig ulovlighet):[10]

  • Takle en spiller som er i luften - Penalty kick
  • Offside - Penalty kick eller scrum;
  • Obstruksjon - Penalty kick
  • Løpe foran medspiller som har ballen - Penalty kick
  • Slå motstander - Penalty kick
  • Farlig takling - Penalty kick
  • Løfte en motstander opp i lufta og legge den i bakken - Penalty kick
  • Få en scrum til å falle sammen med vilje - Penalty kick
  • Vise dårlig sportsånd - Penalty kick

Utstyr rediger

 
En syntetisk rugby ball.

Ballen er oval-formet og har målene 280-300 mm lang, 740-770 mm i omkrets målt på langs, 580-620 mm i omkrets målt på tvers og den kan veie mellom 410 og 460 gram. Ballen var tidligere laget av lær, men er i nyere tid laget av et syntetisk materiale.[11]
Skoene er ganske like dem som blir brukt i fotball med knotter. Knottene kan være av metall eller plast, men kan ikke ha skarpe kanter eller furer.
Utstyr for beskyttelse er valgfritt og strengt regulert. Den mest vanlige er tannbeskytter som blir brukt av nesten alle spillere. Annet utstyr som blir brukt er hodebeskyttelse i mykt materiale og ikke mer enn 10 mm tykk, myke skulderbeskyttere og leggbeskyttere. Bandasje eller tape kan brukes for å støtte eller beskytte skader; noen spillere bruker tape rundt hodet for å beskytte ørene ved en scrum eller i kamp om ballen. Noen typer fingerhansker er tillatt for å bedre grepet om ballen. For kvinner er det tillatt med brystbeskyttelse.[12]

Rugby union i verden rediger

Rugby union for kvinner rediger

Emiliy Valentine skal være den første jente som har spilt rugby. Ifølge hennes memoarer spilte hun i 1887 en kamp for skolelaget i Enniskillen, Nord-Irland.[13] [14] Det finnes vage rapporter om rugby-kamper for kvinner i Frankrike og New Zealand på 1800-tallet, men en av de første som er dokumentert er fra 16. desember 1917 mellom langene Cardiff Ladies og Newport Ladies siden det ble tatt bilde av laget fra Cardiff før kampen deres.[14]

Womens's Rugby Football union som var ansvarlig for kvinners rugby i England, Skottland, Irland og Wales ble stiftet i 1983 og er det eldste forbundet. I 1994 ble det erstattet av egne forbund for hvert av de seks landene som deltar i seksnasjonersturneringen. Det første verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i 1991.[15] Siden 1994 har det blitt arrangert hvert fjerde år. Det finnes nå flere internasjonale turneringer og nasjonale serier for kvinne-rugby.[16]

Store turneringer rediger

Den viktigste turneringen er Verdensmesterskapet i rugby union for menn som arrangeres hvert fjerde år. Per 2016 er det New Zealand som har vunnet det flest ganger og er regjerende mester etter de vant finalen i 2015.

Andre viktige turneringer for landslag er Seksnasjonersturneringen hvor England, Frankrike, Irland, Italia, Skottland og Wales deltar. Denne turneringen arrangeres årlig.

På den sydlige halvkule er det turneringen The Rugby Championship som er den viktigste hvor Argentina, Australia, New Zealand og Sør-Afrika deltar. Denne arrangeres også årlig.

Det finnes også flere turneringer for klubblag. I Europa er det European Rugby Champions Cup som er den mest prestisjefulle. Det er de beste klubbene fra landene i Seksnasjonersturneringen som deltar her.

Varianter rediger

Det finnes flere varianter av den fullkontakt rugby med 15 spillere. De to vanligste forskjellene er antall spillere på banen eller redusert kontakt mellom spillerne. Sjumannsrugby er en den eldste varianten og ble spilt for første gang i 1883. Spillet foregår raskere med færre spillere på banen og de to omgangene varer bare i sju minutter hver. Det finnes også en variant med 10 spillere på hvert lag, men den er ikke så utbredt.

Siden rugby er en fysisk hard sport med mange taklinger, finnes det mange varianter for å introdusere spillet for barn med mindre fysisk kontakt i kampen. De to vanligste er Touch rugby og Tag rugby.[17]

  • Touch rugby: spilleren som har ballen blir «taklet» når motstanderen berører spilleren med begge hender
  • Tag rugby: spillerne har to strimler av tøy eller plast som er festet i et belte. Når ett av dem blir dratt ut av en motspiller, regnes det som en takling

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Laws of the Game Rugby Union, 3 Numbers of Players - The Team laws.worldrugby.org (en) Lest 14. april 2016
  2. ^ a b c d e f g h A beginners guide to rugby union passport.worldrugby.org (en) Lest 14. april 2016
  3. ^ Laws of the Game Rugby Union - The Ground laws.worldrugby.org/ Lest 14. april 2016
  4. ^ Laws of the Game Rugby Union - Time laws.worldrugby.org/ Lest 14. april 2016
  5. ^ What if the World Cup Final is a draw – all revealed! Arkivert 24. april 2016 hos Wayback Machine. www.rugbyworld.com/ Lest 14. april 2016
  6. ^ a b Laws of the Game Rugby union - Touch and Lineout laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  7. ^ Laws of the Game Rugby union - Scrum laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  8. ^ Laws of the Game Rugby union - Match officials laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  9. ^ Dangerous tackles (high tackles) laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  10. ^ Laws of the Game Rugby union - Foul Play laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  11. ^ Laws of the Game Rugby union - The Ball laws.worldrugby.org Lest 15. april 2016
  12. ^ Laws of the Game Rugby union - Players' Clothing laws.worldrugby.org Lest 15. april 2016
  13. ^ Valentine was first lady of rugby news.bbc.co.uk (en). Lest 18. april 2016
  14. ^ a b The remarkable Emily Valentine www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  15. ^ World Cup www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  16. ^ Tournaments www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  17. ^ gymnos.cappelendamm.no/ Gymnos tema Rugby. Lest 18. april 2016

Eksterne lenker rediger