Åpne hovedmenyen

Paul J. Crutzen

nederlandsk ingeniør og kjemiker
Paul J. Crutzen
Paul Crutzen.jpg
Født3. desember 1933[1][2] (85 år)
Amsterdam[3]
Utdannet ved Stockholms universitet
Beskjeftigelse Kjemiker, ingeniør, universitetslærer, klimaforsker
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Medlem av
12 oppføringer
Utmerkelser
15 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1995)[4][5], Tyler Prize for Environmental Achievement (1989), Volvo miljøpris (1991), Alexander von Humboldt Fellow, Max-Planck-Forschungspreis (1994), Leo Szilard Lectureship Award (1985), kommandør av Den nederlandske løves orden, Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv, Æresdoktor ved Universitetet i Liège, æresdoktor ved Université catholique de Louvain, æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen, Humboldtprisen, Fellow of the American Geophysical Union, Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerUniversitetet i Utrecht
Georgia Institute of Technology
Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz
Fagfeltkjemi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1995

Paul J. Crutzen (født 3. desember 1933 i Amsterdam) er en nederlandsk ingeniør, meteorolog og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Mario J. Molina og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Etter gymnaset gjenomgikk Crutzen en treårig ingeniørsutdannelse (hvorav ett år var teknisk praktikum) i vei- og vannkonstruksjoner på yrkeshøyskolenivå (Middelbare Technische School).[6]

Karriere, videreutdannelseRediger

Fra 1954 til 1958 arbeidet han ved Amsterdam bys brokonstruksjonsbyrå. I februar 1958 flyttete han og finske hustru Terttu Soininen til Sverige og bosatte seg i Gävle, der Crutzen fant seg et byggingeniørsarbeid ved et konstruksjonsbyrå. Samme år søkte han et arbeide som programmerer ved den meteorologiske institusjon ved Stockholms högskola og fikk det. 1 juli 1959 tiltrådte han der, hvor Bert Bolin nylig hadde etterfolgt Carl-Gustaf Rossby som institusjonens professor. Crutzen utførte allehånde programmeringsoppgaver, blant annet for tidlige numeriske modeller för væerprognoser, skrevna i maskinkode.

Parallellt med arbeidet tok han del av samme undervisning som institusjonens studenter, og i 1963 kunne han ta en filosofie kandidat-eksamen i matematikk, matematisk statistikk og meteorologi ved Stockholms universitet. Derimot studerte han ikke fysikk eller kjemi, ettersom disse emner krevde omfattende nærvær vrd laborasjoner som ikkr lot seg kombinere med hans programmeringsarbeide. Han fortsatte deretter med forskerstudier til en filosofie licentiateksamen, som han avla i 1968.

I stedet for å fortsette med væerprognosrmodeller innrettet han sitt forskningsarbeide på mer kjemiske spørsmålsstillinger i form av ozon i stratosfæren, etter å ha blitt intressert i dette i midten av 1960-tallet. I 1973 ble han filosofie doktor ved Stockholms universitet.[7][8]

Under hele sin tid i Sverige forble han nederlandsk statsborger.

Forskning om ozonRediger

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmofæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Paul J. Crutzen, w60q3dr1
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  4. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  5. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1995/
  6. ^ Nobelprize.org, Paul J Crutzen - Självbiografi
  7. ^ On the photochemistry of ozone in the stratosphere and troposphere and pollution of the stratosphere by high-flying aircraft. Stockholm. 1973. 
  8. ^ Nobelprize.org: Paul J. Crutzen - CV

Eksterne lenkerRediger