Wikipedia

Pampaskatt

et lite rovpattedyr i kattefamilien

Pampaskatt (Leopardus colocola), også kalt colocolo og pantanalkatt (lokalt også mye annet), er et lite rovpattedyr i kattefamilien, der arten inngår i slekten Leopardus, også kjent som amerikanske flekkede småkatter og ozelotlinjen.

Pampaskatt
L. c. pajeros
Nomenklatur
Leopardus colocola
(Molina, 1782)
Synonymi
Oncifelis colocolo,
Lynchailurus colocolo,
Felis colocola
Populærnavn
pampaskatt,
colocolo,
pantanalkatt
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
SlektLeopardus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert skog, savanne, buskmark, gressletter, ørken
Utbredelse: Chile (endemisk)
Sør-Amerika (klikk på kartet for detaljer)
Inndelt i

Pampaskatt regnes som et artskompleks og kan bestå av flere arter. Variantene er alle stedegne for Sør-Amerika. Pampaskatter har kun 18 kromosompar, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen.[2] Det vanlige blant katter er 19 kromosompar.[2]

Pampaskatt står oppført på IUCNs rødliste som nær truet, men oppføringen har ikke blitt revidert siden 22. april i 2014.[1] IUCN forventer at populasjonen har en negativ trend.[1] Den største trusselen for pampaskatten, i det meste av utbredelsen, antas å være tap eller forringelse av habitatet, på grunn av oljeutvinning, landbruk og økende beitetrykk fra husdyr, noe som typisk resulterer i en reduksjon av byttedyrene.[3] Arten er oppført på CITES Appendix II. .

Etymologi

rediger

Det er litt forvirring rundt det vitenskapelige navnet på pampaskatten. Artsnavnet skal ifølge Cat Classification Task Force (CCTF) skrives som colocola,[3] altså med en feminin 'a' i endingen. Dette henger sammen med Juan Ignacio Molinas opprinnelige beskrivelse av arten, som Felis colocola i 1782. Arten har imidlertid også blitt navngitt som både Oncifelis colocolo og Lynchailurus colocolo, samt som Leopardus colocolo (alle med 'o' i endingen).[1] Dette er feil og kan skyldes en forveksling med navnet på typelokaliteten, nemlig Colocolo, en lokalitet langs den sentrale vestkysten av Chile (se også inndeligen).

Taksonomi

rediger

Pampaskatt ble plassert i slekten Leopardus av Johnson et al. (2006).[4] Inndelingen av arten er imidlertid omstridt, men i likhet med fjellkatt (L. jacobita) og flere andre flekkede småkatter i neotropis, regnes den til slekten Leopardus. Sju underarter aksepteres provinsialt, men siden pampaskatt regnes som et artskompleks, må endringer i sammensetningen påregnes.

Det er uklart om de mange variantene som har blitt beskrevet er underarter, egne arter eller bare kliniske varianter. Noen forskere deler pampaskatten inn i tre distinkte populasjoner (klader), for eksempel Johnson m. fl. (1999)[5] og Garcia-Perea (1994)[6], men inndelingen som sådan er ikke den samme. Andre, for eksempel Cossios og Angers (2007),[7] hevder at det finnes seks distinkte populasjoner. Foreløpig konkluderer imidlertid flertallet med at det må forskes mer på eventuelle subpopulasjoner før spørsmålet kan avklares.

En analyse publisert i 2021, av 142 museumstilfeller av pampaskatt, viste betydelige morfologiske forskjeller mellom variantene. Det er derfor foreslått å splitte den historisk omstridte arten i fem arter: L. colocolo (det sentrale Chile), L. braccatus (Pantanal, i det sentrale Brasil, Paraguay, østre Bolivia og nordre Argentina), L. garleppi (på den nordlige pampasen), L. munoai (på den uruguayansk pampasen), og L. pajeros (på den sørlige pampasen).[8] Litt senere samme året ble det imidlertid fastslått, at det eldste navnet på pampaskatten, i forbindelse med utbredelsen på den uruguayansk pampasen, var L. fasciatus, og ikke L. munoai.[9] Spørsmålet er derfor ikke avklart.

Biologi

rediger

Pampaskatten varierer i utfarging, fra grålig til gulaktig i grunnfargen. Det finnes også helt eller tilnærmet helt sorte individer (melanisme).[10] Den er på størrelse med en huskatt og kan forveksles med disse.[11]

Kroppen blir omkring 42–79 cm lang, avhengig av underart.[3] I tillegg kommer halen med 22–33 cm,[3] som alltid har 9 mørke ringer. Skulderhøyden er omkring 30–36 cm. Voksne individer veier normalt cirka 3–4 kilo,[3] men enkeltindivider kan bli større. Haleringene er imidlertid mye smalere (cirka 20 mm) og markeringsstrekene ved øynene mindre framtredende hos pampaskatten, som dessuten har lys nesebrusk. Hodet er bredt og rundt, og den har butt snuteparti. Ørene er bredt ansatt, og øynene er amberfarget og ganske store. Lemmene er forholdsvis korte og kraftige. Populasjonen(e) i Andesfjellene framstår som så like fjellkatten at legfolk kan ha store problemer med å skille dem fra hverandre.

Pelsen varierer fra tykk og myk i kalde strøk, til kort og stritt tilliggende i det varmere lavlandet. Pelsen varierer dessuten mye i både utfarging og markeringer, som i noen tilfeller kan være nesten fraværende. Flankene kan være sølvgrå og ryggen mørkere grå, mens undersiden er lysere og lemmene ofte rustrøde til rød-oransje.

Pampaskatter lever av en rekke forskjellige små pattedyr, som marsvin og spesielt smågnagere, som bladøremus (Phyllotis spp.) og fjellvizcacha (Lagidium viscacia), men også husmus, rotter og introduserte europeiske harer. I tillegg har den vist seg å bytte på fugler (f.eks. ender og krypdyr (f.eks. øgler). Den er også kjent for å ta flamingoer, og den er observert når den plyndrer pingvinreir etter egg og unger i Patagonia.[3]

Pampaskatt finnes i temperert skog, savanne, buskmark, gressletter, og ørken,[1] som den blant annet finner i Andesfjellene, fra Ecuador (fra cirka 00° 30’ S) og sørover, på pampasen sør i Brasil og sør til Patagonia (til 51° S). Arten har bred utbredelse utenfor de fuktige skogene i Sør-Amerika, og er assosiert med mer åpne habitater enn mange andre katter i denne slekten. Selv om arten har blitt registrert i høyder på mer enn 5 000 moh[12], er den mer typisk i lavere høyder enn det fjellkatten foretrekker. Allikevel vil disse kattene noen steder konkurrere om føden.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Lucherini, M., Eizirik, E., de Oliveira, T., Pereira, J. & Williams, R.S.R. 2016. Leopardus colocolo. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T15309A97204446. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T15309A97204446.en. Accessed on 23 July 2023.
  2. ^ a b Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ a b c d e f Cat Classification Task Force (2017) Pampas cat, Leopardus colocola. CATnews Special Issue 11, p. 46. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf
  4. ^ Johnson, W.E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W.J., Antunes, A., Teeling, E. and O'Brien, S.J. 2006. The late Miocene radiation of modern Felidae: A genetic assessment. Science 311: 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277
  5. ^ Johnson, W. E., Slattery, J. P., Eizirik, E., Kim, J. H., Raymond, M. M., Bonacic, C., Cambre, R., Crawshaw, P., Nunes, A., Seuanez, H. N., Moreira, M. A. M., Seymour, K. L., Simon, F., Swanson, W. and O'Brien, S. J. 1999. Disparate phylogeographic patterns of molecular genetic variation in four closely related South American small cat species. Molecular Ecology 8: S79-S94.
  6. ^ Garcia-Perea, R. 1994. The pampas cat group (Genus Lynchailurus Severertzov 1858) (Carnivora: Felidae), A systematic and biogeographic review. American Museum Novitates 3096: 1-35.
  7. ^ Cossios, E. D. and Angers, B. 2007. Phylogeography and conservation of small cats from the high Andes. In: J. Hughes and R. Mercer (eds), Felid Biology and Conservation Conference 17-20 September: Abstracts, pp. 79. WildCRU, Oxford, UK.
  8. ^ Nascimento, F.O.D.; Cheng, J.; Feijó, A. (2021). «Taxonomic revision of the pampas cat Leopardus colocola complex (Carnivora: Felidae): an integrative approach». Zoological Journal of the Linnean Society. 191 (2): 575–611. doi:10.1093/zoolinnean/zlaa043. 
  9. ^ Martínez-Lanfranco, Juan Andrés; González, Enrique M. (2022). «The oldest available name for the pampas cat of the Uruguayan Savannah ecoregion is Leopardus fasciatus (Larrañaga 1923)». Therya. 13 (3): 259–264. doi:10.12933/therya-22-1187. 
  10. ^ Castelló, José (2020). «Felinae: Ocelot linage». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 122–131. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  11. ^ ISEC (2018) Pampas Cat. International Society for Endangered Cats (ISEC) Canada. Besøkt 2023-07-23
  12. ^ Nowell, K. and Jackson, P. 1996. Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pampaskatt&oldid=23716610»